Vi avsluttet det forrige studiet vårt med en gjennomgang av hvordan futurismen har forsøkt å tåkelegge en viktig del av tidsprofetien i Daniels 9. kapittel. Som en konsekvens av dette, sitter mange oppriktige mennesker igjen med inntrykk av at Antikrist, [kalt «Den Lovløse» i nyere oversettelser, se 2 Tess 2:3 ], ikke er noen trussel som angår oss som lever her og nå. Man påstår nemlig at vi ikke kan vite hvem Antikrist makten er før 3½ år etter «bortrykkelsen» som futurismen sier innleder den siste sju års perioden av de i alt 70 profetiske «uker» nevnt i Dan 9:24 .
Til ettertanke: Sitter DU igjen med en slik forståelse etter å ha studert den fascinerende tids-profetien i Daniels 9. kapittel?
Les Dan 9:27 : «Én uke gjør han pakten tung for mange, midt i uken gjør ende på slaktoffer og grødeoffer…»
1. Hvem tror DU denne setningen egentlig handler om: a) Jesus Kristus (Messias), eller: b) en Antikrist som ennå ikke er kommet på banen?
Svar:
Merk! Er du klar over hvilken alvorlig risiko du utsetter deg for hvis du har valgt alternativ b): «Antikrist,» som avgitt svar på dette spørsmålet? Hvis du har valgt dette alternativet, er du sannsynligvis blant dem som anser Bibelens siste bok, Åpenbaringen som lite aktuell for ditt vedkommende ― i alle fall hvis du regner med å bli «bortrykket» 3½ år før Antikrist står fram. I dette seminaret har vi forsøkt å vise at Antikrist er noe reelt vi må ta stilling til her og nå, ― hvis vi ønsker å bli stående på Guds side. Dette fordi Antikrist (Pavemakten) allerede lenge har gjort seg gjeldende i denne verdens historie, og vil fortsette å gjøre det i økende grad fram til tiden vi leser om Åp 13:11-17 . Da kommer den til å innlede et nært samarbeid med en ny og tilsynelatende «usannsynlig» samarbeidspartner.
2. En annen alvorlig betenkelighet med futurismens tolkningsmodell med hensyn til en Antikrist som er knyttet til en forskjøvet siste uke i Dan 9:27 , er at man gir flere anledninger til omvendelse enn det Jesus har gitt oss i Luk 17:24-30 :
Sitat: «For likesom , når det blinker, lyser fra himmelbryn til himmelbryn, skal det være når Menneskesønnen kommer til på sin dag. Men må han lide mye og bli forkastet av denne slekt. Og det gikk til i dager, skal det gå når Menneskesønnen . De spiste og drakk, giftet seg og ble giftet bort, like til den dag da Noah gikk i arken. Så kom flommen og gjorde på dem . Eller som det gikk i dager: De spiste og drakk, de kjøpte og solgte, plantet og bygde. Men Lot gikk ut , regnet fra himmelen og på skal den dagen seg.»
Merk! Den første (1) sjansen til omvendelse sier futurismen er tiden helt fram til «bortrykkelsen.» Den andre (2) sjanseperioden sies å være i 7 års «trengselsperioden» etter «bortrykkelsen,» men at en da nok vil ende sitt liv som martyr på grunn av Antikrist. Den tredje (3) sjanseperioden til omvendelse blir ― i følge futurismen, i løpet av den lange tusenårsperioden også kalt «Tusenårsriket» da man mener at jødene skal virke som misjonærer til hele verden! Hvis dette virkelig er tilfelle — hvor skal vi da plassere det Jesu «komme» som vi nettopp leste om, og som Jesus sa er hans neste «komme» i rekken etter hans første da han kom for å dø?
DANIEL FÅR ET NYTT SYN SOM VARSLER TUNGE TIDER
3. Hvem var konge da Daniel fikk åpenbaringen som innledes i Daniels 10. kapittel, og hva ble sagt om «tidene» den dreide seg om? Dan 10:1
Svar: «I det året var konge i Persia, fikk , som hadde fått navnet Beltsasar, en . Åpenbaringen er , og den varsler tider. Han merket seg åpenbaringen og gav akt på .»
Merk! Det burde ikke overraske oss at denne åpenbaringen er sann i likhet med alle de andre vi har studert tidligere! At den dessuten varsler «tunge tider,» er heller ikke noe nytt. Legg merke til at den ble gitt i Kyros’ tredje regjerings år.
4. Hva hadde Kyros gitt befaling om i sitt første regjeringsår og hvem hadde tilskyndet han til å gi den? Esra 1:1-2
Svar: «I det året Kyros var konge i Persia, ble han tilskyndet av til å sende ut en kunngjøring, for at det ordet hadde talt gjennom profeten Jeremia, [se Jer 29:10 ] skulle bli . Kongen kunngjorde i sitt rike, både muntlig og skriftlig, dette budskapet: ‘Så sier , kongen i Persia: , himmelens Gud, har gitt meg alle kongerikene på jorden. har pålagt meg å bygge et for ham i i Judea.»
Merk! En skulle tro at Daniel så lyst på situasjonen nå i forhold til hva han gjorde da vi leste om ham i begynnelsen av det forrige kapittel. Mange av hans landsmenn hadde reist tilbake til Jerusalem for å gjenreise templet slik Herren hadde tilskyndet Kyros å gi befaling om — allerede det samme året han kom til makten.
5. Når gikk de hjemvendte jøder i gang med å legge grunnmuren til det nye templet? Esra 3:8.10
I den andre måneden at de var fram til Guds hus i Jerusalem, gikk de i gang med , både Serubabel, sønn av Sjealtiel, og Josva, sønn av Josadak, og frendene deres, prestene og levittene, og de andre som hadde vendt til Jerusalem fra fangenskapet. De satte alle levitter som var tjue år eller mer, til å ha tilsyn med arbeidet på Herrens .(v. 10) Da bygningsmennene hadde lagt grunnvollen til Herrens , stilte prestene seg opp i fullt skrud med og levittene av Asaf-ætten med cymbler. De skulle Herren, slik som Israels konge David hadde foreskrevet.
Merk! Dette betyr at arbeidet med å gjenreise templet kom i gang i kong Kyros’ andre regjeringsår — året før Daniel fikk sin åpenbaring som vi nå skal ta for oss.
6. Hvordan beskriver Daniel sin sinnsstemning da han fikk sin åpenbaring? Dan 10:2-3
Svar: «På den tiden hadde jeg, Daniel, i uker. Fine retter spiste jeg ikke, kjøtt og vin kom ikke i min munn, og jeg salvet meg ikke før de tre ukene var omme.»
Merk! Daniel var ikke i noe perlehumør selv om utsiktene hadde virket så lovende året i forveien. Her finner vi ham i dyp sorg over et eller annet som har fått han til å sørge i tre uker. Hva som har skjedd bak kullissene i løpet av disse tre ukene skal vi komme tilbake til.
ARBEIDET PÅ TEMPLET STANSES
7. Hva var sannsynligvis hovedgrunnen til Daniels sorg? Esra 4:1-5
Svar: «Judas og Benjamins fikk høre at som var kommet hjem fra fangenskapet, var i ferd med å bygge et for Herren, Israels Gud. Da gikk de til Serubabel og ættehøvdingene og sa: ‘La få være med dere og bygge! Vi jo den samme Gud som dere, og vi har til ham helt siden assyrerkongen Asarhaddon førte oss .’ Men Serubabel, Josva og de andre ættehøvdingene i Israel svarte: ‘, dere har ikke noe å bygge for vår Gud sammen med oss. Vi vil være alene om å bygge for Herren, Israels Gud, slik perserkongen Kyros har gitt oss påbud om.’ Folket i landet gjorde da judeerne skremte dem Så lenge Kyros var konge i Persia, og siden helt til Dareios fikk makten i landet, betalte kongelige rådgivere for at de skulle i å »
Merk! Årsaken til Daniels sorg var uten tvil nyheten om at arbeidet på templet hadde stanset opp. Vi husker jo hvordan profeten i Dan 9:17 bad: «Hør nå, vår Gud, hva din tjener ber og bønnfaller deg om, og la ditt ansikt lyse over din ødelagte helligdom ― for din egen skyld, Herre.» Gud hadde hørt Daniels bønn og grepet inn, men nå hadde Judas og Benjamins motstandere, samaritanene, faktisk klart å stanse arbeidet på templet. Dette folkeslaget ble tvangsflyttet til Samaria av assyrerne etter at de hadde ført Israels 10 nordlige stammer i fangenskap til Assyria. Se 2 Kong 17:23-32 .
8. De hjemvendte jøder ville ikke ta sjansen på å slippe samaritanene til når det gjaldt gjenoppbyggingen av templet. Men hvorfor? Hva var så galt med dette folkets gudstjenesteform? 2 Kong 17:33-34
Svar: « som de fryktet Herren, dyrket de sine på måte som de de var bortført fra. Den dag i dag følger de sine . De frykter Herren og følger de og regler de har fått, de og har gitt etterkommerne etter Jakob, som han gav navnet Israel.»
Merk! Jødenes frykt for konsekvensene av å slippe samaritanene til i gjenoppbyggingen av templet var slett ikke grunnløs! De var redd for at frafall igjen ville snike seg inn i helligdommens gudstjenesteform — helt fra Det Aller Helligste, gjennom Det Hellige, og ut i forgården, ― hvis samaritanene skulle få noe å si i den forbindelse. Dette måtte forhindres!
9. Det er ikke første gang vi har studert en endring i gudstjenesteform i forhold til det som daglig skjedde i helligdomstjenesten! Det frafallet jødene ikke ville ta sjansen på ved gjenoppbyggelsen av templet, skjedde faktisk ved det nye hornet i Daniels 8. kapittel — i løpet av den lange tidsperioden som der er nevnt. Vi repeterer hvor lang tid det skulle gå før helligdommen igjen skulle «få sin rett.» Se Dan 8:12-14 :
Svar: «Det reiste seg mot Gud og opprettet en i med det offer. Hornet kastet til jorden og hadde i alt det tok seg fore. Så hørte en av de hellige tale, og en annen hellig spurte ham som talte: ‘Hvor gjelder synet om det daglige offer og den ødeleggende synd, og hvor lenge skal og bli overgitt til å tråkkes ?’ Han sa til meg: ‘Inntil det er kvelder og morgener. Da få .»
Merk! Daniel ønsket mer enn noe annet at helligdommen i Jerusalem som babylonere hadde ødelagt skulle komme til sin rett igjen! Han fastet og sørget når det så ut som at helligdomstjenesten ikke skulle komme i gang igjen etter det babylonske fangenskap. Hvordan er det med oss? Hadde det betydd noe for oss personlig om helligdommen ikke fikk sin rett igjen etter den lange tidsperioden á 2300 år? — Og hvis den da virkelig fikk sin rett igjen innen 1844, ― Hvilken betydning har det for mitt videre liv som et Guds barn?
«DE SISTE DAGER»
10. a) Hvordan beskrives budbringeren som kom for å formidle åpenbaringen til Daniel? Dan 10:4-6 b) Hvordan betegnet budbringeren det tidsrommet som denne åpenbaringen dreier seg om? Dan 10:14
Svar a): «Den 24. dagen i den første måneden stod ved bredden av Storelven, det er Tigris. Da jeg så opp, fikk jeg øye på en mann som var kledd i og hadde et belte av Ufas-gull om livet. Kroppen hans var som krysolitt, ansiktet skinte som , se. Når talte, lød hans som av en stor »
Svar b): «Nå er jeg kommet for å la deg få vite hva som skal folket ditt i de siste dager. For dette er et som gjelder de .»
Merk! Daniels åpenbaring var «enda et syn» som gjaldt «de siste dager.» Akkurat som Daniel 2, 7. og 8. Budbringeren, eller denne «mannen som var kledd i lin,» er den samme som forklarer disse ting for Daniel gjennom Daniels 11.og 12. kapittel. Dette ser vi i Dan 12:6 :
«En av dem sa til som var i , og som svevet over vannet i elven: ‘Hvor lenge varer det før disse underfulle ting har hendt?»
Slik sett dreier kapitlene 10 – 12 seg om det samme emnet. Det er en sammenhengende åpenbaring angående «de siste dager» vi leser om i disse tre kapitlene.
DE SISTE DAGER/TIDER BEGYNTE ETTER JESU DØD OG OPPSTANDELSE
11. Hebreerbrevet ble skrevet etter Jesu himmelfart. Hva kalles tidsepoken som startet ved slutten av «de 70 ukene» ― etter at Jesus hadde stått fram? Hebr 1:1-2
Svar: «Mange ganger og på måter har Gud i fordums tid talt til fedrene gjennom profetene. Men nå, da har han talt til oss Ham har Gud innsatt som arving over alle ting, for ved »
Merk! Her ser vi at tidsrommet som ble innledet etter Jesu første komme til vår jord betegnes som «de siste tider.» Åpenbaringen som vi skal lese om i kapitlene 10 – 12 i Daniels bok, skulle med andre ord i hovedsak dreie seg om dette tidsrommet som vi nettopp leste om i Hebr 1:1-2 .
12. a) Hvilket råd er spesielt viktig å ha for øye når vi tar for oss temaet om «de siste tider»? 1 Kor 10:9.11-12 b) Hvorfor er det så viktig å passe seg så en ikke faller i forbindelse med «de siste tiders» begivenheter? 1 Tim 4:1
La oss heller ikke Herren, slik noen av dem gjorde, de som ble drept av slangen.(v. 11) Det som hendte med , skulle være advarende eksempler; det ble skrevet til rettledning for oss, og til oss er de siste tider . Derfor den som han , passe seg så han !
Svar b): «Ånden sier med klare ord at i de siste tider skal noen fra troen. De skal holde seg til ånder som fører , og til lærdommer som stammer fra onde makter.»
Merk! Er det noe vi trygt kan si at frafallsmakten, Antikrist, har gjort, ― og kommer til å gjøre helt til Jesus kommer igjen, så er det å «utfordre Herren!» Nettopp av den grunn er det viktig å passe seg så en ikke faller ― særlig hvis man faktisk tror at en står! Frafallsmakten som skulle gjøre seg gjeldende i «de siste tider» skulle nemlig dosere som den eneste og fullkomne sannhet: «lærdommer som stammer fra onde makter,» ja, og det fra «ånder som fører vill.» Hva dette allerede har ført til i de siste tider, har vi sett i Dan 8:12.14 :
Det reiste seg mot Gud og en i med det offer. Hornet kastet til og hadde i det tok seg .(v. 14) Han sa til meg: ‘ det er to tre kvelder og morgener. skal få sin .
Merk! Vi har tidligere merket oss at disse 2300 år som hadde sitt utgangspunkt i 457 f.Kr. utløp året 1844. Derfor må vi gå ut ifra at det var da helligdommen igjen skulle «få sin rett.» Men hva betyr egentlig dette uttrykket? Det skal vi komme tilbake til i Studie 11-D. I denne omgang skal vi se litt på hvordan sannheten representert ved helligdommens inventar fikk sin rett igjen innen året 1844 ― takket være reformatorer. De sørget, slik Daniel gjorde, da det gikk opp for dem at det de hadde trodd var sant og rett, ikke stemte med fasiten ― Bibelen. Men de gjorde mer enn å sørge! Med Guds hjelp gjorde de hva de kunne for å reformere, alt hva frafallet så målbevisst hadde ødelagt.
BRENNOFFERALTERETS BUDSKAP KOMMER TIL SIN RETT IGJEN
13. Det første inventaret vi skal ta for oss, er brennofferalteret som var plassert i forgården. Vi så i Studie 8–I at dette inventaret symboliserte de ugudeliges endelige skjebne. Hvordan beskrives de ugudeliges skjebne etter ildsjøen? Åp 21:8
«Men de , de vantro og vanhellige, de som myrder og som driver hor, trollmenn og avgudsdyrkere og , deres plass skal være i som med ild og svovel. Det er den .»
Merk! Satans læresetning om «sjelens udødelighet» vant gjenklang i Egypt — og ikke minst i gresk filosofi. Dogmet ble tidlig adoptert av Romerkirken som sant og rett. Det var ikke før i 1844 at en tverrkirkelig reformbevegelse ― ofte kalt Adventbevegelsen, forkynte i klare ordelag at de ugudeliges skjebne blir en ubevisst tilstand i en evig død etter å ha blitt brent til aske i ildsjøen. Dette stemte fullkomment med brennoffer alterets budskap. Utgangspunktet var Dan 8:14 hvor grunn-teksten sier at helligdommen skulle renses. Teksten ble tatt for å være et domsbudskap. De mente at Helligdommen var et symbol på denne jorden, og renselsen et uttrykk for den ild og svovel som skal «rense» synd og syndere fra jordens overflate når de blir fortært i og med Jesu gjenkomst. Om tolkningen angående jorden = helligdommen stemmer overens med Bibelens spesifikasjoner, skal vi komme tilbake til i Studie 11-D.
VASKEKARETS BUDSKAP KOMMER TIL SIN RETT IGJEN
14. Det neste inventaret i forgården nærmest inngangen til selve helligdommen var «Vaskekaret» også kalt «Havet.» a) Hvordan skulle bortvaskingen av synd symbolisert der utføres i «de siste tider»? Apg 22:16 b) Hva sa Jesus at Israels åndelige ledere gjorde ved ikke å gjennomføre denne handling for sitt eget vedkommende? Luk 7:29-30
Svar a): «Hvorfor nøler du? Kom og la deg og få dine synder , idet du påkaller hans navn.»
Svar b): «Hele folket hørte på Johannes, også tollerne, og de gav og lot seg av Johannes. Men fariseerne og de lovkyndige lot seg av ham og seg.»
Merk! Som vi så i Studie 8-H, har pavemakten dessverre også vist Guds plan fra seg ved å endre på dåpsritualet. Men omkring året 1650 ble en reformasjons bevegelse satt i gang av Williams, Baptist menighetens grunnlegger. Dåpen ble der gjeninnført slik den opprinnelig ble praktisert av døperen Johannes, Jesus, apostlene og i den første kristne menighet. Det er velkjent at Baptistene ikke døper små barn ved at de får tre håndfuller vann på hodet. Et individ tar dåp ved neddykkelse i dåpsvannet når de er gamle nok til å tro og verdsette evangeliet på samme måte som vi ser i Apg 8:12 :
«Men nå de Filip som forkynte om Guds og Jesu Kristi navn, og de lot seg , både og .»
LYSESTAKENS BUDSKAP KOMMER TIL SIN RETT IGJEN
15. Så tar vi plass ved lysestaken, ― symbolet som underviser oss om hvilken rolle «profet-ordet» har. Hvilken grunnleggende funksjon har profetordet? 2 Pet 1:19
Svar: «Derfor står også desto for oss. bør dere ha for øye, for det er lik en som på et mørkt sted, inntil dagen og går opp i deres hjerter.»
Merk! I Studie 8-D, E og F. tok vi for oss lysestaken og dens symbolikk i forhold til hvordan Jesu liv og lære skulle være vårt åndelige lys. Dessuten så vi hvordan Den Hellige Ånd var Jesu drivkraft i ord og gjerning. Profetordet har samme inspirasjonskilde og spiller en viktig rolle når det gjelder å holde levende hvilke planer Gud har for oss mennesker ― helt til Jesus kommer igjen. Profetordets sannhet om Jesu gjenkomst mistet sin glans i den lange tidsperioden da Middelalderkirken rådde grunnen. Dette gjelder for så vidt også tiden da Reformasjonen for alvor begynte å skyte fart. Man hørte sjelden eller aldri en forkynnelse som gikk ut på at Jesus lovte at han ville komme igjen. Det var ikke et forkynnelses tema.
16. På hvilken måte blir viktigheten av å forberede seg på Jesu gjenkomst understreket, ― og hvordan ble denne begivenheten omtalt av de første kristne? Tit 2:11-13
Svar: «For Guds er blitt åpenbart for å gi frelse til alle mennesker. Og hans oss til å si oss og de verdslige lyster og leve i selvtukt, rettferd og gudsfrykt i den verden som nå er, mens vi på at vårt skal få sin , og at vår store og Kristus skal komme til i .»
Merk! En verdensomfattende religiøs vekkelse der det profetiske budskapet om Jesu gjenkomst stod helt sentralt, begynte å gjøre seg gjeldende tidlig på 1800 tallet. En av de første som gjenoppdaget dette «håp» som skal få sin «salige oppfyllelse» når «vår store Gud og frelser Kristus Jesus skal komme til syne i herligheten,» var verdensmisjonæren Joseph Wolff. Ta deg tid til å lese om denne fascinerende kristne jøden i boken Mot Historiens Klimaks! (MHK) s. 278-282. (Du fikk tilbud om å få denne boken gratis i Studie 8-E på side 7. Dette tilbudet gjelder fortsatt)! Har du hørt om barnepredikantene i Skandinavia og deres klare forkynnelse i denne sammenheng? Se MHK s. 285-256! Denne vekkelsen nådde vidt og bredt ved baptisten William Millers kraftfulle forkynnelse i Amerika fra 1831-1844. Se MHK s. 256-290. Her ble vekkelsens tilhengere ofte kalt «Adventbevegelsen.»
SKUEBRØDET OG RØKELSESALTERETS BUDSKAP
KOMMER TIL SIN RETT IGJEN
17. Brødet på bordet i helligdommen symboliserte hvordan Guds Ord skulle være vår åndelige næring. På hvilken måte gav Jesus uttrykk for dette? Matt 4:4
Svar: «Jesus svarte: ‘Det står skrevet: Mennesket lever ikke bare av , men av som kommer fra munn.»
Merk! Studie 8-G dreide seg om hvordan Jesu ord og undervisning er vår åndelige føde. Dette hadde Pavemakten på mange måter klart å undergrave ved å si at Kirkens dogmer og tradisjoner stod over Bibelens autoritet ― inntil Wiclif kom på banen på 1300 tallet. (Se MHK s. 57-70). Han kan i høy grad regnes som reformasjonens morgenstjerne. Hans store byrde var å gi Bibelen tilbake den autoritet den fortjener som Guds ord ― på språket som folket talte. Tidlig på 1400 tallet understreket reformatoren Johan Hus nødvendigheten av å gjøre det Guds Ord sier, ikke bare høre det. (Se MHK s. 71-83). Dette kostet ham livet. Midt på 1500 tallet hevdet Calvin at Guds Ord gir et hvert menneske rett til å tro eller ikke tro i tråd med sin egen samvittighet. Byen Genève ble i så måte et utstillingsvindu. (Se MHK s. 172-184). Dette prinsippet kalles «samvittighetsfrihet,» noe vi tar som en selvfølge. Religionsfrihet var absolutt ingen selvfølge den gang!
18. Røkelsesalteret symboliserte at Jesus Kristus går i forbønn for oss mennesker, (det gjør han i kraft av sitt eget offer for våre synder), og hvordan hans rettferdighet blir tilregnet mennesker som angrer sin synd. Hvordan kommer dette fram i a) Jes 53:12 b) Rom 4:24-25 c) Ordsp 28:13
Svar a): «Derfor overgir jeg de til ham, de mektige skal han få til bytte, fordi han gav sitt liv i og ble regnet blant overtredere. Han tok på seg de synd og gikk i for .»
Svar b): «Det gjelder også oss. Vi skal få når vi på ham som reiste Jesus, vår Herre, opp fra de døde, han som ble overgitt til for våre synder og oppreist for at vi skulle bli for Gud.»
Svar c): «Den som sine , går det ikke vel; den som sin synd og seg den, han finner barmhjertighet.»
Merk! Vi leste om røkelsesalterets symbolikk i Studie 8-D. Da reformatoren Martin Luther slo opp sine 95 teser på slottskirkedøren i Wittenberg tidlig på 1500 tallet, gikk sannheten om «Rettferdiggjørelse ved tro» sin seiersgang. Han tok skarp avstand fra læren om at mennesker må innom døde helgener for å vinne gehør hos Gud! Han ønsket at folk skulle forstå sannheten:
Jesus Kristus er vår øversteprest. Han er vår eneste mellommann slik vi ser i 1 Tim 2:5 : «For det er én Gud og én mellommann mellom Gud og mennesker: mennesket Kristus Jesus.» Martin Luther avviste tanken om at en kan kjøpe Jesu Rettferdighet ― tilgivelsen, ved å kjøpe den for penger slik Pavemakten den gang påstod var mulig gjennom «Avlatshandelen.» Dette tok vi for oss i Studie 8-C. De reformatorene som er blitt nevnt fikk merke både på kropp og sinn (ånd) at Daniels åpenbaring ikke hadde varslet «tunge tider» uten grunn! Det er aldri lett å reformere noe. Reformasjon møter alltid motstand.
TILBAKE TIL ÅPENBARINGEN OM DE TUNGE TIDER
19. Hvordan reagerte Daniel og de som var med ham da denne åpenbaringen ble gitt? Dan 10:7-9
Svar: «Jeg, Daniel, var den som så synet. De mennene som var med meg, så det ikke, men det kom stor over dem, og de løp og gjemte seg. Så ble jeg alene tilbake. Og da jeg hadde dette synet, ble jeg helt . Jeg skiftet farge og ble ; all min kraft var . Jeg hørte lyden av ordene hans, og da jeg hørte den, falt jeg ned med ansiktet mot jorden.»
Merk! Selv om det bare var Daniel som så «dette store synet,» ble også de som var med ham preget av hendelsen. De forstod at noe utenom det vanlige hadde skjedd med Daniel og dette skremte dem. Det er tydelig at Daniel ble svært så overveldet av det han fikk se.
20. Hva var det neste Daniel opplevde og hvilken hjertevarmende beskjed fikk han? Dan 10:10-12
Svar: «Da var det en hånd som ved meg og hjalp meg på hender og knær. Han sa til meg: ‘Daniel, du som er så av Gud, gi akt på de ordene som jeg vil tale til deg, og deg opp igjen. For nå er jeg sendt til deg.’ Mens han talte slik til meg, jeg meg skjelvende opp. Så sa han til meg: ‘Vær ikke , Daniel. For fra den dagen du satte deg fore å vinne og ydmyke deg for din Gud, er dine ord blitt ; og på grunn av dine ord er jeg kommet.»
Merk! Bibelen inneholder mange beretninger om hvordan mennesker ofte reagerer når de kommer ansikt til ansikt med en budbærer fra Guds trone. Deres majestetiske herlighet og glans minner om at noe mangler for menneskets vedkommende, ― noe som gjør at de segner om i avmakt. Himmelens hilsen til Daniel var en hånd som hjalp ham opp til en oppreist stilling. Satan ser gjerne at mennesker blir liggende på bakken etter at hans ånd har slått dem over ende. Når Jesus var vitne til at slikt skjedde, hjalp han vedkommende opp igjen. Se Mark 9:20.27 :
De kom med ham, og straks ånden fikk se Jesus, og den i gutten, så han falt og seg og frådet.(v. 27) Men tok ham i og ham , og han seg.
Daniel hørte dessuten en vennlig stemme som minnet han om det faktum at han var høyt elsket av Gud, at han ikke måtte være redd, og at Guds budbærer var kommet som svar på hans bønn. Innledningsvis så vi at Daniel hadde fastet og bedt i 3 uker, dvs. 21 dager.
21.Hvor lenge hadde budbringeren møtt motstand, av hvem; og hvem hadde hjulpet ham slik at han til slutt kunne komme? Dan 10:13
Svar: « over Perserriket gjorde motstand mot meg i 21 dager. Da kom , en av de fremste høvdingene, og meg. Jeg forlot ham der hos perserkongen.»
Merk! Fotnoten til dette verset forteller oss at fyrsten over Perserriket i dette tilfelle er en ond engel og at Mikael er en engel som verner Guds folk. I Studie 8-B så vi at den onde fyrsten/engelen er Satan og at Mikael er Jesus. Her får vi et lite innblikk i hva som har foregått bak kullissene!
22. Hvordan beskriver Daniel videre hvilken innvirkning synet/åpenbaringen hadde på ham? Dan 10:15-17
Svar: «Mens han talte til meg på denne , vendte jeg ansiktet mot jorden og stod målløs. Men se, en som lignet et menneske, ved leppene mine. Da jeg åpnet munnen, kunne jeg snakke. Og jeg sa til ham som stod foran meg: ‘Herre, har tatt slik på meg at all min kraft er borte. Hvordan skulle jeg, min herres tjener, kunne med en som ? Kreftene svikter, og jeg ikke lenger å .»
Merk! Vi mennesker forsøker ofte å pynte oss ― våre forgjengelige legemer både på den ene og andre måten. Men hvor verdiløst alt dette er når vi står ansikt til ansikt med en representant fra himmelriket! Daniel ga uttrykk for sin intense følelse av utilstrekkelighet da han sa: «Hvordan skulle jeg, min herres ringe tjener, kunne tale med en herre som deg?»
23. Hvordan ble Daniel forsikret om at han trygt kunne snakke med himmelens utsending? Dan 10:18
Svar: «Han som lignet et menneske, ved meg enda en gang og styrket meg. Han sa: ‘Vær ikke , du som er av Gud. være med deg! Vær og !’ Og mens han talte med meg, fikk jeg styrken tilbake, og jeg sa: ‘, herre! For du har meg.»
Merk! Her ser vi igjen himmelens hilsen: Vær ikke redd! Du … er elsket av Gud! Fred være med deg! Vær frimodig og sterk! Noe lignende ble sagt til Josva. Se Jos 1:5-7 .
24. Hvordan beskrev sendebudet sine videre plikter for Daniel? Dan 10:19-20
Svar: «Da sa han: ‘Vet du jeg er kommet til deg? Nå må jeg nok vende tilbake for å kjempe mot over Persia. Og når jeg har gjort det, kommer fyrsten over Javan. Men jeg skal fortelle deg det som er skrevet i bok. Det er ikke en eneste som hjelper meg mot dem unntatt , som er høvding over dere.»
Merk! Først skulle Guds sendebud fortelle Daniel «det som er skrevet i Sannhetens bok.» Deretter måtte han kjempe videre mot fyrsten over Persia, nevnt i v. 13, altså Satan. Han forsikret Daniel om at Mikael, dvs. Jesus Kristus skulle fortsette å hjelpe inntil det nye verdensriket Javan, (dvs. Hellas som vi leste om i Studie 8-A), inntok sin stilling på verdens politiske arena.