En skulle kanskje tro at vi etter hele ni studier i Daniels åttende kapittel hadde klart å komme oss gjennom dets innhold, men nei! Det gjenstår fortsatt et par detaljer som vi ikke kan forstå noe særlig av før vi går videre til Daniels niende kapittel. Studiet hittil har dreid seg om å finne ut hvem det nye hornet i Daniels åttende kapittel er. Deretter tok vi for oss vers 12 som sier: «Det reiste seg mot Gud og opprettet en gudsdyrkelse i strid med det daglige [offer]. Hornet kastet sannheten til jorden og hadde fremgang i alt det tok seg fore.»
I vår vandring gjennom helligdommen fra det ene inventaret til det andre, har vi sett hva Satan har gjort. Med god hjelp av Romerriket og Pavemakten som ble symbolisert ved det nye hornet nevnt i Daniels 8. kapittel, er gudsdyrkelsen blitt satt i et annet system. Et system som slett ikke stemmer overens med Sannheten slik den ble representert ved helligdommens symbolikk. Ikke med Forgården, Det Hellige og heller ikke med Det Aller Helligste. Men historien viser at i 1844 skulle det skje en markant endring i så måte. Sannheten, slik den ble symbolisert i helligdommens symbolikk og gudsdyrkelse, fremstod da igjen i et knippe som et samlet hele.
1. Hvordan ble profeten Daniel gjort kjent med at en slik gjenopprettelse kom til å finne sted? Dan 8:13-14
Svar: «Så hørte jeg en av de tale, og en annen hellig spurte ham som talte: ‘ gjelder om det [offer] og den synd, og skal og bli til å tråkkes ?’ Han sa til meg: ‘Inntil det er kvelder og morgener. skal få sin .»
Merk! Daniel fikk bare vite hvor lenge effekten av «den ødeleggende synd» skulle få vare og følgelig hvor lenge «helligdom og gudsdyrkelse» skulle «bli overgitt til å tråkkes ned.» Tidsperioden skulle strekke seg over «to tusen tre hundre kvelder og morgener.» Men det ble ikke gitt noe utgangspunkt for når denne tidsperioden skulle starte. Da kunne Daniel heller ikke regne ut når tidsperioden utløp. Da skulle jo «helligdommen igjen få sin rett.»
2. a) Hvilken indikasjon fikk Daniel som røpte at de 2300 kvelder og morgener nok ikke dreide seg om vanlige døgn á 24 timer? Dan 8:26 b) Hvordan reagerte Daniel på denne informasjonen? Dan 8:27
Svar a): «Det er , dette synet om kvelder og morgener som her er fortalt. Du skal gjemme på synet, for det gjelder en .»
Svar b): «Jeg, Daniel, var i dager. Så stod jeg opp og gjorde min tjeneste hos kongen. Jeg og forstod .»
Merk! Informasjonen om at denne tidsperioden dreide seg om «en fjern framtid,» gjorde at Daniel ble syk. Han ante derfor sannsynligvis at tidsprofetien ikke dreide seg om vanlige døgn, men om 2300 år fram i tid. Vi har sett dette profetiske: 1 dag = 1 år prinsippet før ― da vi tok for oss tidsprofetien nevnt i Dan 7:25 . (Se studiehefte 7 C. Side 9, under punkt 24).
3. a) Hvem var konge da synet i Daniels 8. kapittel ble gitt? Dan 8:1 b) Hvem var konge da synet i Daniels 9. kapittel ble gitt? Dan 9:1
Svar a): «I det var konge, [ca. 550 f.Kr.] fikk jeg, Daniel, et ; det kom en tid etter det forrige.»
Svar b): «I det , sønn av Xerxes, var konge [ca. 538 f.Kr.] – han var av ætt og var blitt konge over kaldeerriket –»
Merk! Det gikk ca. 12 år mellom synet i Daniel 8 og synet i kapittel 9. Vi la merke til at Daniel ble syk i flere dager på grunn av informasjonen om at «helligdom og gudsdyrkelse» skulle «bli overgitt til å tråkkes ned» over et tidsrom på «to tusen tre hundre kvelder og morgener.» ― Et tidsrom som siktet til «en fjern fremtid.» Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor disse opplysningene gikk så hardt inn på Daniel. Han forstod simpelthen ikke hvordan en skulle harmonere dette med tidligere informasjon gitt av Gud gjennom profeten Jeremia angående Jerusalems ruiner. Se Dan 9:2 :
«I hans [Dareios] første regjeringsår jeg, Daniel, i og la merke til etter Herrens ord til skulle ligge i ; det var .» [Altså: ― Ikke en fjern fremtid!]
4. Hva hadde Jeremia skrevet i denne forbindelse? a) Jer 25:11-12 b) Jer 29:10-11
Svar a): «Hele dette landet skal synke i og bli til ørken, og folkeslagene her skal trelle under babylonerkongen i . Men når sytti år er , vil jeg kreve kongen i Babylonia og hele folket der til for deres misgjerning, lyder ordet fra . …»
Svar b): «Så sier Herren: Når er for Babylonia, skal jeg se til dere. Jeg vil gjøre det jeg har , og føre dere tilbake til dette sted. For jeg vet hvilke jeg har med dere, sier Herren, og ikke ulykkestanker. Jeg vil gi dere og .»
Merk! Hvordan «fredstanker» om «fremtid og håp» kunne samkjøres med en «fjern fremtid» på 2300 år da «helligdom og gudsdyrkelse» skulle «bli overgitt til å tråkkes ned,» var ikke lett for Daniel å begripe! Med bakgrunn i Guds løfter gitt gjennom Jeremia, trodde han at tiden snart måtte være inne til at jødene skulle få vende tilbake til Jerusalem og gjenreise byen og helligdommen som begge lå i ruiner. Men etter opplysningene han hadde fått 12 år tidligere, så det faktisk ut som at Gud hadde ombestemt seg!
5. Hva bestemte Daniel seg for å gjøre ― for om mulig å få Gud til å endre sine «reviderte» planer? Dan 9:3-5
Svar: «Jeg vendte meg til Herren Gud for å ham i . Jeg fastet, kledde meg i og strødde på hodet. Jeg til Herren min Gud, bekjente og sa: ‘Å Herre, du store og forferdelige Gud, som holder din pakt og viser miskunn mot dem som og holder ! har og handlet , vært ugudelige og ; har veket av fra og .»
Merk! I all ydmykhet henvendte Daniel seg til Gud i bønn. Han fremstilte ikke seg selv som noe bedre enn sine landsmenn. Det er så vanlig for oss mennesker å skylde på andre eller på omstendigheter! Slik var ikke Daniel! Han identifiserte seg totalt med sitt folk og sa: «Vi har syndet.» «Vi har veket av fra dine bud og lover.»
6. Hvilke grunner hadde Daniel til å tro at det kunne nytte å ydmyke seg for Gud i anger, og samtidig bekjenne sin egen og folkets synd? a) 2 Krøn 7:14 b) Jer 18:5-8
Svar a): « da dette folket som mitt navn er nevnt over, seg og , meg og fra sin ferd, vil jeg høre i himmelen, folkets synder og deres .»
Svar b): «Da kom Herrens ord til meg, og det lød så: Skulle ikke kunne gjøre med dere, Israels ætt, denne pottemakeren gjør med leiren? lyder ordet fra . Som leiren i pottemakerens hånd, slik er i min hånd, Israels ætt. Snart jeg et og rike med å rykke og rive og legge . Men det folket jeg har truet, sin , jeg mitt forsett og det for det som jeg hadde å gjøre mot det.»
Merk! Det var forsøket verd! Kanskje Gud ville endre sitt forsett og gå tilbake til sin opprinnelige plan om gjenreisning etter 70 år (som var ved å løpe ut), i stedet for å vente til «en fjern fremtid.»
7. Hvilken synd er den neste i rekken av dem Daniel bekjente for Herren? Dan 9:6-9
Svar: « har på dine tjenere som talte i ditt navn til våre konger, våre høvdinger og fedre, og til folket i landet. Din er retten, Herre, og vår er ; slik er det i dag med Judas menn og Jerusalems innbyggere og hele Israel, både de som er nær, og de som er langt borte, i de land du drev dem bort til fordi de hadde vært mot deg. Ja, Herre, må skamme oss, og våre , våre og våre fedre, som har mot deg. Hos Herren vår Gud er og , enda vi har satt oss opp ham.»
Merk! Vi gjør vel i å huske på den vekt som er tillagt det å høre etter når Gud taler gjennom sine profeter i Bibelen. Det faktum at vi lever i nytestamentlig tid gjør ikke dette noe mindre viktig for oss. Vi husker jo hvordan Jesus bebreidet sine disipler fordi de var så trege til å tro alt det profetene hadde sagt. Legg merke til følgende oppfordring i denne sammenheng. Se 2 Krøn 20:20 :
«Morgenen etter brøt de tidlig opp og drog ut til Tekoa-ødemarken. Med det samme de drog ut, trådte fram og sa: ‘ på , dere menn fra Juda og Jerusalem! på Herren deres , skal dere holde ! på hans , skal dere ha med dere!»
8. Hadde Gud advart israelittene om konsekvensene av å være troløse på de måtene Daniel nevnte i sin bekjennelses bønn? 5. Mos 28:15.36.52
du vil Herren din Gud, og ikke legger vinn på å leve etter hans og forskrifter som jeg gir deg i dag, skal alle disse komme over deg og nå deg:(v. 36) Både deg og den kongen du setter over deg, vil Herren til et folk som verken du eller dine fedre har kjent, …(v. 52) De deg i alle dine , inntil de høye festningsmurene som du setter din lit til, . …
Merk! Sannheten i disse ord hadde Daniel og hans folk fått merke til fulle da babylonerne kom og gjorde akkurat det Gud hadde sagt.
9. Hva hadde profetene lagt fram for folket på Guds vegne ― uten ønsket resultat? Dan 9:10-12
Svar: « hørte på Herren vår Gud og levde ikke etter , som han la fram for oss ved sine tjenere . Hele Israel brøt din , vendte seg og hørte ikke på deg. kom den over oss, den som Gud sverget at han ville sende, og som det er skrevet om i tjener lov. For vi hadde mot ham. Han holdt sine ord som han hadde talt oss og mot de styresmenn som rådde over oss. førte over oss en så at det ikke fins et sted under himmelen hvor det har hendt noe slikt som i .»
Merk! Skjebnen som rammet det gamle Jerusalem var på mange måter et forbilde på den ødeleggelsen som til slutt vil ramme hele kloden ― av samme grunn.
10. Hvordan beskriver profeten Jesaja jordens ødeleggelse og grunnen til den? Jes 24:5-6.13.19-20
er blitt av som bor på den; for de har , satt forskrifter til side og den . skal fortære hele ; de som bor på den, må bøte for sin . blir menneskene på jorden, det blir ikke tilbake.(v. 13) For blant folkene på skal det bli som når en oliven, eller sanker druer som er igjen når vinhøsten er .(v. 19) og revner, jorden og knaker, jorden og . Jorden som en drukken mann og som vaktmannens skur. ligger på den, den faller og seg .
Merk! Jesus kommenterte også ødeleggelsen som vil ramme hele kloden før sin gjenkomst. Han bemerket de lovløse tilstander som da vil herske. Se Matt 24:12 :
«Og fordi tar overhånd, skal kjærligheten bli kald hos de fleste.»
11. Vi leste nettopp at vår syndtyngede jord klode «faller og reiser seg ikke mer.» Men den «begrensede evigheten» skal erstattes av en ny som er ubegrenset! Hvordan beskrives den og hva gjør Gud i den forbindelse? Jes 65:17-19
Svar: «Se, jeg en himmel og en . Ingen skal minnes det som var, ingen skal tenke på det mer. Ja, og fryd dere til tid over det som jeg skaper! For jeg om til en by, og de som bor der, vil jeg gjøre til et folk. Jeg vil meg over Jerusalem og meg over mitt folk. skal det høres eller klageskrik i .»
Merk! I den engelske NIV bibeloversettelsen får vi et innblikk i hvordan Guds glede over sitt folk vil komme til uttrykk: «The LORD your God is with you, he is mighty to save. He will take great delight in you, he will quiet you with his love, he will rejoice over you with singing.» (Sef 3:17 NIV). «Han vil juble over deg med sang!»
12. Hvordan erkjente Daniel at det hadde gått slik Gud hadde varslet gjennom Moses? Dan 9:13-14
Svar: «Etter det som står i lov, kom all denne ulykken over oss. Men ikke å vinne Herren vår Guds velvilje; vendte ikke fra våre misgjerninger og aktet ikke på . Derfor hadde Herren stadig for øye og lot den komme over oss. For Herren vår Gud er i alt han gjør, men vi hørte ikke på .»
Merk! Daniel bekjente at folket hadde unnlatt å vende om til tross for alle ulykkene som hadde rammet dem. Han tenkte kanskje at Gud derfor var i sin fulle rett å utsette gjenreisningen av byen og helligdommen. Han kjente til betingelsen nevnt i Ordsp 28:13 :
«Den som sine , går det ikke vel; den som bekjenner sin synd seg den, han finner .»
13. Hva ba Daniel om ― etter sin ydmyke bekjennelse, og etter å ha gitt uttrykk for sin egen og folkets uverdighet? Dan 9:15-16
Svar: «Og nå, Herre vår Gud, som førte ditt folk av med hånd og har vunnet deg et navn, slik det er i dag, har og vært . Herre, du som har gjort så mange , vend og harmen fra din by , fra ditt hellige ! Fordi har , og våre fedre har handlet ille, er Jerusalem og ditt folk blitt til for alle dem som bor oss.»
Merk! Daniel minnet Gud om de frelsesgjerninger han hadde gjort for sitt folk da han førte dem ut av egyptisk fangenskap. Når Daniel i denne sammenheng ber Herren om å vende sin vrede og harme bort fra Jerusalem og tempelhøyden, ber han Gud indirekte om å føre sitt folk ut av det babylonske fangenskap. Slik situasjonen var da han ba, ble hans folk spottet på grunn av sitt fangenskap. Fikk de vende tilbake til Israel, ville denne spottingen opphøre.
14. Hvordan presiserte Daniel sitt egentlige ønske i sin bønn? Dan 9:17-19
Svar: « nå, vår Gud, hva din tjener og bønnfaller deg om, og la ditt ansikt lyse over — for din egen skyld, Herre. Min Gud, vend ditt øre hit og hør, lukk opp dine øyne og se som ditt navn er nevnt over. For det er ikke i tillit rettferdige gjerninger at vi bønner fram for deg, men i tillit til din store barmhjertighet. Herre, hør! Herre, tilgi! Herre, gi akt på vår bønn! Grip — for din egen skyld, min Gud! For ditt navn er nevnt »
Merk! Daniel ba Gud om å legge merke til ruinene etter sin ødelagte helligdom, og om å gripe inn uten å dryge! Å måtte vente i 2300 år før Gud igjen lot sin raserte helligdom komme til sin rett igjen, var etter Daniels skjønn alt for lenge! Daniel visste ikke at han hadde misforstått synet hvor engelen Gabriel hadde gitt ham de opplysninger vi har sett i Dan 8:14.26 :
… Inntil det er gått kvelder og morgener. skal helligdommen igjen få sin rett. …(v. 26) Det er , dette synet om kvelder og morgener som her er fortalt. Du skal gjemme på synet, for det gjelder en fremtid.
15. Gikk det lang tid før Gud sendte Gabriel tilbake til Daniel for å rydde opp i profetens misforståelse? Dan 9:20-23
Svar: « jeg talte og og bekjente min egen og mitt folk Israels synd og bar fram for Herren min Gud en inderlig for min Guds hellige fjell, ja, mens jeg ennå holdt på å , kom , den mannen jeg tidligere hadde sett i synet [i Daniel kapittel 8], og helt bort til meg. Det var ved tiden for kveldsofferet. Han ville meg og sa: ‘Daniel, nå er jeg kommet for å gi deg . Da du begynte å be, gikk det ut et ord, og jeg er kommet for å fortelle deg det; for du er av Gud. Så merk deg ordet og gi på synet.»
Merk! Nei, denne gangen gikk det ikke lang tid før Gud sendte Gabriel for å rydde opp i Daniels misforståelse! Gabriel forsikret Daniel om at Gud elsket ham, og henviste til synet som han tidligere hadde bedt Daniel om å «gjemme» på. Tiden var kommet da den kjære Daniel skulle få lære noe nytt. Han skulle få «full innsikt.» Nå skulle Daniel hente synet fram i hukommelsen og «gi akt» på det.
16. Hvilken ny tidsramme ble Daniel gjort kjent med, og hva skulle skje i løpet av denne nye tidsperioden? Dan 9:24
Svar: « uker er fastsatt [i grunnteksten: Avkappet] for ditt folk og din hellige by, til har nådd sitt og synden tar slutt. Da blir skylden strøket ut, det kommer en , profetenes syner blir , og Det blir .»
Merk! Når grunnteksten sier at denne nye tids-perioden på «sytti uker» er et «avkapp» (der det i vår Bibel står: fastsatt), er det naturlig å anta at denne er kappet av fra tidsperioden først nevnt i Dan 8:14. I Bibeloversettelsen fra 1988 sier fotnoten til Dan 9:24 at hver uke i denne 70 ukers perioden dreier seg om segmenter á sju år. Dette betyr følgelig at de sytti ukene dreier seg om 490 år. (1 dag = 1 år). I Dan 9:25 ser vi at «avkappet» er selve innledningen, slik at det gjenstår 1810 år etter at «avkappet» er utløpt.
17. Bibeloversettelsen fra 1978 bærer dessverre tydelig preg av oversettere som favoriserte Preterismen og Futurismen som vi leste om i studie 8 F. Dette kommer klarest til uttrykk i gjengivelsen av Dan 9:25. Vi har derfor valgt å bruke 1988 oversettelsen, utgitt av Norsk Bibel, for dette verset i Daniels niende kapittel. Dan 9:25 blir her gjengitt slik, (inklusiv fotnote):
«Du skal vite og forstå: Fra den tid et ord går ut om å gjenreise og ombygge Jerusalem, inntil en Salvet*, en Fyrste, står fram, skal det gå sju uker [7 x 7 = 49 år] og [+] sekstito uker [62 x 7 = 434 år]. Det skal settes i stand og oppbygges med gater og vollgraver, men under tidenes trengsel.»
* Messias, Kristus.
Merk! Her ser vi at startskuddet for de 490 år, (og følgelig for de 2300 år som de er kappet av fra), skulle være: «Fra den tid et ord går ut om å gjenreise og ombygge Jerusalem.» Vi skal se nærmere på de to andre tidsangivelsene nevnt i dette verset angående de 49 og 434 år i studie 9-C. Samlet skulle disse to deltidsperioder lede opp til tidspunktet da Messias, dvs. Kristus står fram — en svært spennende detalj som vi også skal se nærmere på i studie 9-C!
18. I alt hvor mange befalinger ble gitt i forbindelse med gjenoppbyggingen av Jerusalem og templet der? Esra 6:14-15
Svar: «Jødenes eldste fortsatte å og hadde god , mens profeten Haggai og Sakarja, sønnesønnen til Iddo, satte i dem med profetordene sine. De fullførte slik Israels Gud hadde befalt, og fra perserkongene [1] , [2] og [3] . stod den tredje dagen i måneden adar i det sjette året [2] var konge.»
Merk! Det ble gitt i alt tre befalinger av tre forskjellige persiske regenter når det gjaldt gjenoppbyggingen av templet og byen Jerusalem. Det tok i alt to befalinger fra de to regentene Kyros og Dareios, før templet stod ferdig. Men ingen av disse to befalingene kan brukes som startskudd til de 490 år. Byen Jerusalem lå nemlig fortsatt i ruiner etter at disse to første befalinger var gitt. Den tredje befalingen v/kong Artaxerxes sørget til slutt for at man for alvor tok fatt på gjenreisingen av selve byen slik engelen Gabriel spesifiserte. Denne gjenreisningen fant sted under ledelse av Nehemja. Derfor må vi ta vårt utgangspunkt i året 457 f.Kr. da denne befalingen ble utstedt. Mer om beregningen av dette startskudd- året i studie 9-C, foruten en del andre detaljer i denne forbindelse! 