Lysestaken i helligdommen representerte livet Jesus Kristus levde, og ikke minst profetordets «lys» som han har gitt oss gjennom sine profeter. De var drevet av hans Hellige Ånd, både menn og kvinner. Dette lyset som Gud hadde ment skulle lyse på et mørkt sted, har pavemakten med stort hell forsøkt å annullere gjennom Preterismen og Futurismen. Denne gangen skal studiet dreie seg om brødet i helligdommen, men først til noe Jesus sa:
1. Hva sier Jesus til hver og en som er treg til å tro de profetiske skrifter? Luk 24:25
Svar: «Da sa han til dem: ‘Så dere er, og så til å det har sagt!»
2. Var det likegyldig hvilken vei lysestake lampene kastet sitt lys? 4. Mos 8:2-3
Svar: «Tal til Aron og si: Når du setter opp , skal sju for .’ Og Aron gjorde så. Han satte opp at de kastet for , som hadde Moses.»
Merk! Det var ikke likegyldig hvilken vei lampene kastet sitt lys. Lyset skulle skinne rett fram for lysestaken ― hvilket innebar at lysstrålene skulle rettes inn mot bordet i helligdommen og opplyse dét.
3. Hva var hensikten med bordet? 2. Mos 25:30
Svar: «På bordet skal du på ny legge fram for mitt åsyn.»
4. Hva sa Jesus ved en anledning som gir oss grunn til å tro at skuebrødet også var et symbol på ham og en del av hans misjon? Joh 6:33.51
Guds er det som kommer fra himmelen og gir verden .(v. 51) er det som er kommet ned fra himmelen. Den som av dette , skal til evig tid. Og det jeg vil gi, er mitt som jeg gir til for verden.
Merk! Et bord er noe man spiser ved. Det er et sted der man tar til seg næring slik at livet kan gå videre. Jesus omtaler sitt eget legeme som livgivende brød. ― Et brød som gir næring til evig liv. Lyset fra lampene ― profetordet skulle kaste sitt lys mot brødet som Jesus her talte om.
5. Hva mer sa Jesus som viser at livets brød innbefatter hans ord? Joh 6:35.63
svarte: ‘ er . Den som kommer til , skal , og den som tror på meg, skal aldri tørste.(v. 63) Det er som gjør levende; her kan mennesket intet utrette. De jeg har til dere, er og .
Merk! Når Jesus sier at den som kommer til ham ikke skal hungre, kan det forklares med at hans ord virker mettende på menneskehetens åndelig sult. Det er ikke uten grunn at lyset fra lysestaken skulle peiles inn mot bordet med dette brødet! Slik var det også med profetordet. Det skulle vise vei til dette viktige næringsmiddel, og opplyse oss om: Jesus Kristus ― om hans liv og lære.
6. Hvordan svarte Jesus sin erkefiende da han forsøkte å få ham til å tvile på Guds utsagn: «Dette er min Sønn,» som Gud hadde uttalt like etter at Johannes hadde døpt Jesus? Matt 4:3-4
Svar: «Da kom til ham og sa: ‘ du Sønn, så si at disse steinene skal bli til !’ svarte: ‘Det står skrevet: Mennesket lever ikke bare av , men av som kommer fra munn.»
Merk! Jesu svar illustrer hvor viktig og troverdig Guds ord er. Han var utvilsomt svært sulten etter en faste som hadde vart i førti dager og førti netter! Men sin sult til tross: Guds utsagn om at han var Guds Sønn, trengte ikke noe videre overnaturlig bevisførsel fra Jesu side ― bare fordi Satan forlangte det! Troen på sannheten i Guds ord var viktigere for Jesus enn å stille fysisk sult.
GUDS ORD – VÅRT ÅNDELIGE BRØD
7. Hvordan kommer tanken om at Guds Ord er noe som kan «spises» til uttrykk i Bibelen? a) Jer 15:16 b) Åp 10:9-10 c) 1 Tim 4:6
Svar a): «Jeg fant og , de var til glede for meg. Og det var en fryd for mitt hjerte at ditt navn er nevnt over meg, Herre, Allhærs Gud.»
Svar b): «Da gikk jeg bort til engelen og bad ham gi meg den lille . Han sa til meg: ‘Ta og ! Den vil kjennes bitter i din mage, men søt som honning i .’ Så tok jeg den lille av engelens hånd og , og i munnen den søtt som honning; men da jeg hadde , kjente jeg at den i min mage.»
Svar c): «Når du gjør dette klart for brødrene, er du en god Kristi Jesu tjener som seg ved troens og den læres ; denne har du alltid fulgt.»
8. Johannes introduser Jesus for oss både som «Ordet» og som «Lys.» Hvordan skulle mennesker stort sett stille seg til disse sider ved Jesus? Joh 1:1-5, Joh 1:9 og Joh 1:11
I begynnelsen var . Ordet var hos Gud, og . var i begynnelsen hos Gud. Alt er blitt til ved ham; uten ham er ikke noe blitt til av alt som er til. I ham var liv, og var menneskenes . Og skinner i , men mørket tok ikke imot det.(v. 9) Det sanne lys, som lyser for , kom nå til verden.(v. 11) Han kom til sitt eget, men hans egne ham.
Merk! Den åndelige næring som Jesu Ord representerte og det livet han levde (også framstilt som lyset), ble ikke verdsatt blant mennesker den gang, og blir det heller ikke nå! ― Selv ikke iblant bekjennende kristne.
IKKE NOK Å BARE HØRE
9. Vi behandler alt for ofte Jesu lære og uttalelser mye på samme måte som israelittene gjorde med profeten Esekiel. Hva opplevde han i så måte? Esek 33:30-32
Svar: «Men du menneske, dine som sammen om deg ved murene og i døråpningene, de til hverandre: ‘Kom, så skal dere få hva det er for et som kommer .’ Så går mitt folk til deg i og følge, seg foran deg og til dine ; men de . Det er i deres munn, og de trår etter urett vinning. Ja, er for dem lik en mann som synger med stemme til musikk. De dine , men .»
Merk! Slik er det fortsatt, men sånn burde det ikke være! Jesus lot sin samtid forstå at en slik innstilling til hans ord var helt uakseptabelt! Det ser vi når vi leser Luk 6:46 :
« kaller dere meg: , Herre! og det ?»
Jesus har ikke behag i at man bare later som at en er ivrig etter å høre hans ord uten å ta ordet til etterretning i ens livsførsel. Hans lignelse om de to menn som bygde hvert sitt hus, den ene på fjell og den andre rett på bakken, illustrer dette. Se Luk 6:47-49 :
«Den som kommer til meg og mine og , hvem han , skal jeg fortelle dere. Han er lik en som bygde et , og som og la på . Da kom, brøt mot huset, men det, fordi bygd. gjør, en mann bakken, grunnmur. mot , det med en gang, styrtet sammen.»
10. Jesus sammenlignet de skriftlærdes ord og falske læresetninger med planter. Hva sa han om slike vekster? Matt 15:12-14
Svar: «Da gikk disiplene til ham og sa: ‘Vet du at fariseerne ble da de hørte dette? ‘Han svarte: ‘ , . Bry dere ikke om dem! ; og når en blind .»
Merk! I det vi har vandret fra det ene inventar i helligdommen til det andre, har vi sett hvordan frafallets stormakt igjen og igjen har «kastet sannheten til jorden.» Men hvordan står det til i ditt eget liv? Gjør du det samme på ett eller flere punkter?
11. Til ettertanke: a) Er du delaktig i Pavemaktens vandalisme i Det Hellige og/eller i Det Aller Helligste? b) I så fall hvor? c) Hva sa Jakob (sannsynligvis Jesu halvbror), om det å vite hva en burde gjøre uten å gjøre det? Jak 4:17 Var Jesus mindre bastant i sine uttalelser? d) Joh 9:41 e) Joh 15:22
Svar a):______________
Svar b): _____________________________________________
Svar c): «Den [han eller hun] som han , men det, han .»
Svar d): «Jesus svarte: ‘Var dere , hadde dere . Men nå sier dere at dere er , derfor og blir dere .»
Svar e): «Var jeg ikke kommet, og hadde jeg ikke til dem, da hadde de vært skyld. Men nå har de unnskyldning for sin .»
Merk! Da Jesus fortalte lignelsen om de to hus og om flommen som kom og ødela huset som ikke hadde en grunnfast grunnmur, mente han hvert ord! De to hus, og byggerne representer to forskjellige kategorier mennesker. De som hører og som gjør, og de som hører uten å gjøre. Flommen representerer verdens ende ved Jesu gjenkomst. Hvis vi i våre liv har for vane å høre Guds og Jesu ord uten å ta denne næringen til oss slik at vi også gjør det Ordet sier, vil vi uten tvil bli ødelagt når «flommen» rammer, for da synder vi. I Rom 6:23 blir dette gjort ettertrykkelig klart:
« lønn er , men Guds er i Kristus , vår .»
12. Hva er betingelsen for å få Guds nådes gave? a) Ordsp 28:13-14 b) Åp 18:4-5
Svar a): «Den som sine , går det ; den som sin synd seg den, han finner . Salig er den som alltid frykter Gud, men den som seg .»
Svar b): «Fra himmelen hørte jeg nå en annen røst: henne, mitt folk, så dere ikke har i hennes og ikke av hennes . For hennes rekker opp til himmelen, og Gud har all den hun har .»
Merk! Babylons synd var og er å vanhellige helligdommen [se Sal 74:7 ], og å innføre en gudsdyrkelse som er i strid med den som var forbilledlig framstilt der.
GRUNNLAGET FOR VÅR TRO SOM KRISTNE
13. Hva skal være grunnlaget for det vi tror på som kristne? Rom 10:13-17
Svar: «Hver den som Herrens navn, skal . Men hvordan kan de en de ikke på? Hvordan kan de på en som de ikke har om? Og kan de dersom ingen ? Og kan noen hvis de ikke er ? Det står jo skrevet: Hvor lyder fottrinnene av som bringer ! Men var mot . Jesaja sier: Herre, hvem vårt ? Så da av det en , og kommer av .»
Merk! Grunnlaget for vår tro som kristne skal baseres på en forkynnelse av Kristi Ord. (Guds brød). Å virkelig tro dette Ordet innebærer å være lydig mot det!
14. a) Hva blir sagt om Herodes da han hørte Guds ord slik det ble forkynt av døperen Johannes? Mark 6:20 b) Hvordan ble han irettesatt av Johannes? Mark 6:18-19
Svar a): «For Herodes hadde for Johannes; han visste at han var en rettsindig og mann, og holdt sin hånd over ham. Når Herodes ham, ble han og , men likevel å ham.»
Svar b): «og Johannes hadde sagt til ham: ‘Det er for deg å ha . hadde Herodias lagt Johannes og ville gjerne få , kunne ikke få satt det igjennom.»
Merk! Herodes lignet menneskene som kom for å lytte til profeten Esekiel. De likte underholdningen de fikk av å høre på ham, men budskapet fikk ikke innpass. Slik var det også med Herodes. Konsekvensen ser vi av hva han til slutt lot gjøre med døperen Johannes som hadde irettesatt ham.
15. a) Hva ble resultatet av Herodes’ manglende evne til å rette sitt liv etter det han hadde hørt? Mark 6:27-28 b) Hva vil folk engang lengte etter uten å finne? Am 8:11-12
Svar a): «Og sendte en av livvakten ut med om å Johannes’ . Han gikk av sted og Johannes i fengslet, kom med på et …»
Merk! Jesus hadde ingen flere ord ― ikke noe mer «brød» å spandere på Herodes etter denne tragedien. Se Luk 23:8-9 :
Herodes ble svært da han fikk se , …(v. 9) Han stilte ham mange , men Jesus et .
Svar b) «Se, dager skal komme, lyder ordet fra Herren Gud, da jeg sender i landet, ikke hunger etter eller tørst etter vann, men etter å . De skal flakke omkring fra hav til hav, streife om fra nord til øst og etter Herrens , men de skal det.»
ET ANSVAR FOR ENHVER KRISTEN FORKYNNER
16. Hvilket ansvar påhviler enhver kristen forkynner? 1 Pet 4:11
Svar: «Den som , skal se til at han . Og den som tjener, skal tjene med den Gud . Slik skal Gud i ett og bli , ved Kristus. Ham tilhører herligheten og makten i all ! Amen.»
Merk! Det er ikke likegyldig hva man sier fra en talerstol! Det som blir sagt skal være «brød» for folket, og må derfor alltid stemme overens med Guds ord ― slik det kommer til uttrykk i De Hellige Skrifter, Bibelen. Gud blir æret, se Åp 14:7 og gir styrke til vårt åndelige liv når hans ord blir forkynt ― og tatt imot.
17. Hvilket positivt prinsipp holdt jødene i Berøa seg til når det gjaldt å avgjøre om noe var egnet til åndelig føde eller ikke? Apg 17:11
Svar: «Jødene der var mer høysinnet enn de i Tessalonika, og de tok imot med all og gransket for å se om det stemte.»
Merk! Prinsippet om å sammenligne forkynnelsen med Skriften, praktiseres dessverre mindre og mindre i den «opplyste» tiden vi lever i. Det spørres ikke lenger så mye om: «Hva står det i Skriften?» ― Enda Jesus stilte den slags spørsmål ved flere anledninger. Se for eksempel:
Matt 19:4 : « svarte: ‘Har dere at fra begynnelsen av dem til mann og kvinne…»
Matt 21:42 : «Da sa til dem: ‘Har dere aldri i : Den steinen bygningsmennene , er blitt . Dette er Herrens eget verk, er det i våre øyne.»
Matt 22:31 : «Og har dere hva har sagt dere de ?»
18. Kan brødet som Jesu ord og lære representerer, betegnes som «sunn mat» for vår åndelige helse? 1 Tim 6:3-6
Svar: «Om noen farer med en og ikke holder fast ved vår Herre Kristi og den som hører til, da er han hovmodig og skjønner ingen ting. Han er bare syk etter og strid, og dette skaper misunnelse, ufred, beskyldninger, onde mistanker og stadig mellom som har mistet dømmekraften og er kommet fra ; de mener gudsfrykten er en vei til . Ja, med nøysomhet er en stor vinning.»
19. Selv om Brødet, Herrens ord er beskrevet som «Sunn Kost» i Bibelen, har den fått konkurranse. Ikke uventet ― og heller ikke fra uventet hold.
a) 1 Tim 4:1 : « sier med klare at i de skal noen fra . De skal holde seg til som fører , og til som stammer fra makter.»
b) Kol 2:8 : « at ingen får fanget dere med og tomt som hviler på og fra grunnkreftene i verden, fra .»
Merk! Pavemakten har gjort seg skyldig i nettopp dette: Å erstatte Kristi Ord, (Guds Brød fra himmelen), med menneskers tradisjoner og bud. I sin bønn omtalte Jesus Gud slik: «Hellige Far.» [Se Joh 17:11 ]. Johannes Paul II sa følgende: «For å svare på det første spørsmålet ditt vil jeg derfor minne om Kristi ord, og samtidig om mine første ord på Petersplassen. Det vil si «frykt ikke» når folk kaller 
meg Hellige Far, Deres Hellighet, eller bruker lignende tiltaleformer, som til og med kan synes å være i strid med Evangeliet. Kristus sa jo selv: «Og kall ikke noen her på jorden far; for dere har bare én Far, han som er i himmelen. La heller ikke noen kalle dere veiledere; for dere har bare én veileder: Kristus.» (Matt 23:9-10) Slike uttrykk har imidlertid vokst frem av en lang tradisjon. De er gått inn i dagligspråket, og det er ikke nødvendig å være redd for dem heller.» (Johannes Paul II, Over Håpets terskel, s. 27 Avenura, Oslo 1994. Redigert av Vittori Messori. Oversatt av Kjell Olaf Jensen). Dette kan umulig være «Sunn Kost!» Dessverre foretrekker store skarer bekjennende kristne Pavemaktens «usunne brød.»
20. Hvilken dom uttalte Paulus over hver og en som måtte prøve å legge fram en annen type «brød» enn det han alt hadde lagt fram i evangeliet — som var basert på Guds Ord? Gal 1:9
Svar: «Vi har sagt det før, og jeg det nå: Hvis noen forkynner dere et evangelium enn det dere har mottatt, skal han være !»
Merk! Det evangeliet som Jesus og apostlene — inklusiv Paulus forkynte, er gjengitt i Bibelen. Alle tradisjoner som vi utøver i forbindelse med vår gudsdyrkelse må sammenlignes med det som står der. Hvis våre tradisjoner viser seg å ikke stemme overens med Skriften vil den dom som ble uttalt over Babylons konge også bli uttalt over oss. Se Dan 5:22-23.27 :
Og du, Belsasar … har deg, enda . Du himmelens herre; … Men som i sin hånd, og for hele din lagnad, ham har du (v. 27) … ’veid’ er du på vekten og funnet .
NYTT VIGSLET BRØD PÅ BORDET
21. Helligdommens brød ble skiftet ut med jevne mellomrom. a) Hvordan kommer denne detaljen fram i 1 Sam 21:6 ? b) Hvilken dag i uken ble nytt brød ble lagt fram på bordet i helligdommen? 1 Krøn 9:32
Svar a): «Så gav presten ham . For det fantes ikke annet enn som ligger for Herrens åsyn. Dem hadde de tatt bort for å legge i stedet, slik de pleier å gjøre hver gang det gamle ut.»
Svar b): «Og noen av deres brødre fra Kehat-ætten hadde ansvaret for , som de skulle legge .»
Merk! Hver Sabbat ble brød på nytt lagt fram på bordet i helligdommen. På samme måte burde det ― hver Sabbat være naturlig i enhver kristen menighet ― å legge fram «vår Herre Jesu Kristi sunne ord og den lære som hører gudsfrykten til.» Det var dette ordet brødet representerte!
22. Hva skjer hver Sabbat i alle byer hvor det finnes synagoger? Apg 15:21
Svar: «For har fra uminnelige tider hatt sine i alle byer, og blir i .»
Merk! ― Akkurat som nytt brød ble lagt fram i helligdommen hver Sabbat.
23. Hvem handler disse Mosebøkene i stor grad om? Luk 24:27
Svar: «Deretter begynte han å for dem det som i alle , helt av og hos .»
Merk! Det er egentlig det oppfylte profetordet, budskapet om Jesus som skulle vært lagt fram for alle som kommer til synagogene hver Sabbat. Dette ble også regelmessig gjort av de første kristne. Dette var deres tradisjon. Se Apg 17:1-4 :
«De reiste gjennom Amfipolis og Apollonia og kom til . Der var det en , og Paulus gikk dit som han . på han med dem ut . Han tolket dem og at måtte lide og stå opp fra de døde, og sa: ‘Det er , han jeg for dere, som er .’ Noen av dem ble og sluttet seg til Paulus og Silas. Det gjorde også en gruppe av dem som trodde på , og en god del fornemme kvinner.»
24. Dagen da Brødet/Ordet skulle legges fram er blitt forandret — fra Sabbat til søndag. Det er nå en gammel menneskelig tradisjon. Men det var, (som vi nettopp har sett) ikke apostlenes tradisjon, og heller ikke Jesu tradisjon. a) Se Luk 4:16-17 b) Er Jesu tradisjon også din tradisjon?
Punkt a): «Han [Jesus] kom også til Nasaret, hvor han var vokst opp, og på gikk han inn i som han . Da han reiste seg for å lese av , rakte de ham profeten bok. Han åpnet bokrullen …»
Ditt Svar til Punkt b) _______________________________________________________
Merk! John O’Brien, en katolsk professor ved The University of Notre Dame i USA skriver følgende om denne forandringen av Sabbat til søndag: «Kirken mottok autoriteten til å foreta en slik forandring fra sin grunnlegger, Jesus Kristus. Han tildelte høytidelig sin Kirke lovgivende, styrende og administrerende myndighet… nøklemakten. Det bør bemerkes at Kirken ikke forandret den guddommelige lov om å tilbe, men bare forandret dagen som slik offentlig tilbedelse skulle foretas på; på denne måten var den involverte loven bare en seremonilov. Men siden lørdag, ikke søndag, er spesifisert i Bibelen, er det ikke merkelig at ikke-katolikker som hevder å hente sin religion direkte fra Bibelen og ikke fra Kirken, helligholder søndag i stedet for lørdag? Jo, selvfølgelig, der er selvmotsigende, men denne forandringen ble gjort omtrent femten århundrer før protestantismen ble født, og på den tiden var skikken universelt praktisert. De har fortsatt skikken, selv om den hviler på den katolske kirkes autoritet og ikke på en konkret tekst i Bibelen. Denne observasjonen er en vedvarende påminnelse om Moderkirken som de ikke-katolske sektene brøt vekk fra — som en gutt som løper bort hjemmefra, men fremdeles bærer med seg i lommen et bilde av sin mor eller en hårlokk.» (Rev. John O’Brien, The Faith of Millions, Our Sunday Visitor s. 400-401).