Når vi nå skal ta et tilbakeblikk på forskjellige episoder i Bibelhistorien da tungetalen kom til uttrykk, ― vil de fleste først og fremst tenke på en spesiell pinsedag i Jerusalem. Nærmere bestemt den første pinsedagen etter Jesu himmelfart. Den endte med at 3000 mennesker ble døpt og opptatt i den første kristne menighet. Men hvis vi legger tungetale prinsippet til grunn (slik det ble definert på side 7. i det forrige studiet), da var tungetalen på pinsedagen det fjerde tilfellet i rekken av dem som blir omtalt i Bibelen.
Det vil kanskje overraske deg at Gud ikke var drivkraften til det aller første tilfellet som nevnes. Men før vi tar fatt på denne spesielle episoden, skal vi ta med oss en liten bakgrunnshistorie som vi finner i Luk 10:17-18:
«De sytti kom glade tilbake og sa: ‘Herre, til og med de adlyder oss når vi nevner ditt navn!’ Han svarte: ‘Jeg så falle fra som et .»
Da djevelen og hans engler mistet sitt bosted i himmelen, fant Satan omsider veien til Edens hage.
DET FØRSTE TILFELLET AV TUNGETALE PRINSIPPET I BIBELEN
1. Hvilke betegnelser blir brukt om Satan når vi leser om ham i Åp 12:9
Svar: «Den store drake ble styrtet, den , han som kalles djevelen og og som ; han ble kastet på jorden og hans med ham.»
Merk! En av betegnelsene som blir brukt på Satan er «den gamle slange.» Den aller første han forførte på denne jord, var Eva. Og i prinsippet brukte han ― tungetale prinsippet til å gjøre det, slik vi snart skal se.
2. I Edens hage ble det en gang dessverre ført en skjebnesvanger dialog mellom to svært usannsynlige samtalepartnere. Hvordan beskrives denne samtalen i 1. Mos 3:1-5
Svar: « var listigere enn alle ville som Herren Gud hadde skapt. til kvinnen: ‘Har Gud sagt at dere ikke skal spise av tre i hagen?’ slangen: ‘Vi kan godt spise av frukten på trærne i hagen. om på det som står i hagen, har Gud sagt: må dere spise av og ikke røre; ellers skal dere !’ Da til kvinnen: ‘Dere kommer slett til å ! Men Gud vet at den dagen dere spiser av frukten, vil deres øyne bli åpnet; dere vil bli og kjenne godt og ondt.»
Merk! Sist definerte vi tungetalen, eller det å tale i tunger, som tilfeller der tungen plutselig blir «fylt opp» med et språklig vokabular. Vi kom fram til at dette skjer på overnaturlig vis og helt uavhengig av de vanlige læremetoder. Språket er bare med ett klart til bruk. Vi kan alle være enige om at det ikke er vanlig for slanger å snakke. Det var det heller ikke den gang. Så hvordan kunne det da ha seg at slangen snakket med Eva? Svaret må nødvendigvis være at Satan fylte slangens tunge med et vokabular. Slangen ble Satans talerør. Eva lyttet, ble imponert og trodde løgnen som ble overlevert henne i en overnaturlig pakke. Satan var altså den første til å ta i bruk tungetale prinsippet. Hensikten var å bedra, og han fikk det som han ville. Det burde derfor ikke overraske om Satan finner på å bruke mennesker som sitt talerør ved hjelp av tungetale prinsippet. Det er mye som tyder på at det var nettopp dette han gjorde i korinter menigheten. Mer om det i det neste studiet.
DET ANDRE TILFELLET AV TUNGETALE PRINSIPPET I BIBELEN
3. Som bakgrunn for det andre tilfellet av tungetale prinsippet i Bibelen tar vi med en liten detalj. Hvor mange språk eller tungemål kjente man til den gang? 1. Mos 11:1-6
Svar: « hadde og . Da folk brøt opp fra øst, fant de en bred dal i Sinear-landet og slo seg ned . til hverandre: ‘Kom, så lager vi teglstein og brenner dem godt!’ De brukte til byggestein og til bindemiddel. ‘Kom,’ , ‘la oss oss en med et som når opp til , og skape oss et navn så vi blir ut over jorden!’ Da steg ned for å på byen og som menneskene . sa: ‘Se, er , og har de . Dette er det første de tar seg fore. Nå vil ingen ting være for dem, hva de så finner på å gjøre.»
Merk! Den gang snakket alle det samme språket. De var ett folk med samme tungemål og de var enige om at de ikke ville spre seg utover jorden slik Gud ønsket at de skulle. Gud brukte da et unikt og effektivt middel til å få det som han ville.
4. Hvem var ansvarlig for at det ble flere språk, og hvilket virkemiddel ble brukt for å få dette til? 1. Mos 11:7-9
Svar: «La stige og deres , så hva den andre !’ Så dem ut over jorden, og de holdt med å på byen. Derfor kalte de den Babel. For der Herren all verdens , og derfra spredte dem ut over hele jorden.»
Merk! Bibelen forteller at Herren forvirret all verdens tungemål, slik at folket ikke forstod hverandre lenger. Dette fikk dem til å spre seg ut over hele jorden. Mens arbeidsfolket bygget på tårnet, gikk praten fritt og greit arbeiderne i mellom. Alle forstod hverandre i det ene øyeblikk, men i det neste var det ene språket blitt endret til å bli mange ulike tungemål! Den ene skjønte ikke lenger hva den andre sa. Guds overnaturlige kraft hadde rammet dem og fylt deres tunger med språk som de før ikke hadde drømt om! For dem var dette en uvelkommen endring, noe de ikke hadde regnet med. I prinsippet var dette et tilfelle av «tungetale.» Dette er et av de redskaper Gud også har brukt når han har funnet det tjenlig. Folket i Babel holdt i alle fall opp med å bygge på tårnet og de spredte seg ut over hele jorden i pakt med Guds vilje. Denne overnaturlige endring av deres tungemål var permanent. Men legg merke til at dette var et verktøy som Gud brukte for å endre deres kurs. Det var ikke gitt dem som et tegn på at de var frelst.
DET TREDJE TILFELLET AV TUNGETALE PRINSIPPET I BIBELEN
5. I det neste tilfellet av tungetale prinsippet som vi finner i Bibelen, er det et esel som får «tungetale gaven.» Det er et kostelig eksempel på at det er ikke bare Satan som bruker et dyr som sitt talerør. Hva var foranledningen til denne spesielle episoden? 4. Mos 22:21-27
Svar: «Om morgenen stod Bileam opp, salte sin og drog av sted sammen med høvdinger. Men ble brennende fordi han fulgte med. stilte Herrens seg ham på veien som en . Da han kom ridende på sitt sammen med sine to tjenere, fikk på Herrens som stod der på veien med løftet i sin hånd. tok av veien og gikk ut på marken. Men gav det et for å få det på igjen. Siden stilte Herrens seg på en vei vingårdene, med på sider. fikk Herrens , det seg til og Bileams fot den. Da gav han det et . Enda en gang gikk Herrens engel forbi og seg på et sted, der det var til å av til eller . Da igjen fikk på Herrens , det seg Bileam. ble Bileam og med sin.»
Merk! Det finnes sikkert mange en situasjon et stakkars esel kan komme opp i der det kunne hatt behov for å uttrykke seg klart og tydelig på et språk som mennesker forstår! Bileams esel befant seg plutselig og uventet i en slik situasjon da dets eier bestemte seg for å dra av gårde sammen med Moabs høvdinger. De ønsket nemlig at han skulle bli med dem til deres konge Balak. Han ønsket at Bileam skulle komme og forbanne Israel. Dette var stikk i strid med Guds plan og vilje. Underveis forsøkte en engel å sette kjepper i hjulene for ham. Eslet så engelen, men ikke Bileam. Han kunne verken fatte eller begripe hvorfor hans stakkars esel oppførte seg så merkelig. Det endte med at Bileam begynte å slå løs på det stakkars dyret i fult sinne. — Da kan eslet sikkert ha ønsket seg en mulighet til å forklare hvorfor det la seg flat.
6. Hvordan fortsetter denne historien i det eselet ligger nede for telling? 4. Mos 22:28-31
Svar: «Da gav og , og til Bileam: ‘Hva har gjort siden nå har ganger?’ svarte: ‘ har holdt for . Hadde jeg bare et i hånden, skulle jeg deg med det samme!’ Men til Bileam: ‘Er ikke jeg ditt som du alltid har på helt til dag? Har gang hatt for å gjøre mot deg?’ ‘,’ svarte . Da åpnet Herren Bileams øyne, så han fikk Herrens som stod på veien med løftet sverd i hånden. Straks kastet han seg og seg med ansiktet mot jorden.»
Merk! Gud kan gi tungetale til hvem, eller til hva han vil for å utrette det han har i tanke. Det er underlig hvordan Bileam pratet fram og tilbake med eslet sitt ― som om det skulle vært den mest naturlige sak i verden! Legg merke til hensikten Gud hadde da han lot eselet få snakke. Se 2 Pet 2:15-16:
«For de har forlatt veien som går fram, og er gått . De følger i spor som , Beors sønn, han som hadde syn for den han kunne få for sin . Men han ble vist til for sin misgjerning; et med et og profeten i hans .»
Gud har alltid en hensikt med det han gjør ― ikke minst når han griper til overnaturlige virkemidler, som for eksempel tungetalen. Slik var det også på den spesielle pinsedagen.
DET FJERDE TILFELLET AV TUNGETALE PRINSIPPET I BIBELEN
7. Like før sin himmelfart gav Jesus sine disipler et løfte og et oppdrag. a) Hva gikk løftet ut på? Og b) Hvilket oppdrag fikk de? Apg 1:8
Svar a): «Men dere skal få når Den Hellige kommer over dere,…»
Svar b): «… og dere skal være mine i og hele , i og like til .»
Merk! Jesu løfte var greit nok. Disiplene skulle få Åndens overnaturlige kraft. Oppdraget må likevel ha virket overveldende på dem! Språkbarrierer er ikke ubetydelig for oss mennesker. Utfordringen bestod i å vitne om Jesus «like til jordens ender.» Til det burde man være forholdsvis språkmektig ― og det var i ikke disiplene da Jesus sa dette til dem. Vi så i begynnelsen av dette studiet at Gud var ansvarlig for at det ble mer enn ett språk. Det skjedde ved Babels tårn da Gud grep inn ved hjelp av overnaturlige midler.
8. Hvordan kom den overnaturlige Åndens kraft til uttrykk overfor Jesu disipler på pinsedagen noen uker etter hans himmelfart? Apg 2:1-4
Svar: «Da pinsedagen kom, var de alle . Med kom det et fra himmelen som når det en storm, og det huset hvor de satt. likesom av kom til syne, og de delte seg og satte seg på av dem. Da ble fylt av Den , og begynte å i andre tungemål etter som Ånden gav dem å forkynne.»
Merk! Den engelske KJV oversettelsen har en liten nyanse her som det er verd å ta med seg i denne sammenheng. I tillegg til å si at de var «alle samlet,» står det der at de var på samme sted «with one accord.» Dette uttrykket kan tolkes som at det var «full harmoni» mellom dem som var samlet. Det var altså innen for en slik ramme av enhet at «de begynte å tale i andre tungemål etter som Ånden gav dem å forkynne.» Kan det sies om alle dem som påstår at de taler i andre tungemål (tungetale) ved Guds Ånd? Dette er et fenomen som skjer innen mange oppsplittede karismatiske forsamlinger. Men er disse i «full harmoni» med hverandre? Hva skal man ellers si når karismatiske, protestantiske og katolske forsamlinger kommer sammen og taler i tunger? De er riktignok enig i at de skal tale i andre tungemål «ved ånden,» men hvorfor makter ikke den samme ånden å virke i dem slik at de er «fullt ut enige» og «i harmoni med hverandre» hva tro og lære angår?
9. Hvordan blir vi minnet om at det er viktig å bevare Åndens enhet ― ikke minst hva tro og lære angår? Ef 4:3-5
Svar: « på å Åndens , i den som : legeme, Ånd, likesom dere fikk håp da dere ble kalt, Herre, tro, .»
Merk! Legger man vinn på å bevare Åndens enhet, i den fred som binder sammen når det for eksempel gjelder spørsmålet om den ene dåpen som Paulus her nevner? Da Ånden var til stede ved Jesu dåp, var det ikke en baby som ble døpt med tre håndfull vann på hodet. Hvordan kan det da ha seg at den ene og samme Ånd gir seg til kjenne gjennom tungetalen uansett hvordan man praktiserer dåpen? Hvordan kan noen innbilde seg at man er «ett legeme» hva enhet angår, når den ene hånden på legemet bare vil ha tre håndfuller vann på baby hoder mens den andre hånden vil senke troende mennesker helt under vannflaten for så å ta dem opp igjen (slik som var tilfelle da enhetens Ånd var til stede ved Jesu dåp)?
10. Vi repeterer litt hvorfor disiplene neppe var overrasket over at de plutselig ble satt i stand til å tale i andre tungemål — og at de i den forbindelse skulle tale om dåpen. Mark 16:15-17
«Og han [Jesus] sa til dem: ‘ ut i og for mennesker! Den som og blir , skal bli ; men den som tror, skal bli . Og disse skal følge dem som tror: I mitt navn skal de drive ut onde ånder, skal .»
Merk! Noen mener at disiplene talte sitt eget språk på pinsedagen og at forsamlingen oppfattet det de sa på sine egne morsmål. I så fall må man nødvendigvis trekke konklusjonen at det var forsamlingen som fikk Åndens gave og ikke disiplene! Men Bibelen er utvetydig når den sier at Ånden kom over disiplene og at det var de som talte nye tungemål ― slik Jesus hadde sagt de kom til å gjøre. Vi ser også av denne teksten at deres forkynnelse skulle føre til at mennesker begynte å tro og at dette skulle føre til at mennesker ble døpt.
11. Hva var det som gjorde så sterkt inntrykk på de som hørte disiplene tale på pinsedagen? Apg 2:5-11
Svar: «I Jerusalem bodde det jøder fra land. En stor samlet seg da de hørte denne lyden, og de ble helt ; for hver hørte sitt språk . og spurte de: ‘Er de ikke , alle som ? Hvordan henger det sammen at enhver av oss hører på vårt ? er partere og medere og elamitter, fra Mesopotamia, Judea og Kappadokia, fra og , Frygia og Pamfylia, fra Egypt og Libyaområdet mot Kyréne, vi er eller har gått over til jødedommen og har flyttet hit fra Roma, kretere og arabere ― og vi hører om på våre språk.»
Merk! De som bygget på Babels tårn begynte plutselig å tale nye tungemål som de før ikke hadde noe kjennskap til. Det samme gjorde Jesu disipler på pinsedagen. Her ser vi to tilfeller av tungetale forårsaket av Guds overnaturlige kraft. Det som skjedde på pinsedagen var på en måte hendelsen ved Babels tårn i revers. I Babel spredte Gud mennesker ved hjelp av språk. På pinsedagen samlet han dem ved hjelp av språk for at de både skulle høre og forstå evangeliets forkynnelse. Forskjellen var at disiplene beholdt sitt morsmål ― og dessuten ble de språkkyndige mennesker. De forkynte om «Guds storverk» på en fornuftig og klar måte slik at folk fra andre nasjoner faktisk forstod det de sa. Språkene Jesu vitner fikk (uten at de trengte å anstrenge seg) var kanskje en indikasjon til dem om hvilke land og folk Gud ønsket å sende dem til. Ved «tegnet» på pinsedagen, utrustet Jesus sine vitner for et oppdrag som ville føre dem like til jordens ender.
PINSEDAGEN OG DÅPEN
12. Tungetale tegnet førte til at tilhørerne ble både forundret og forvirret. Da noen foreslo at disiplene var fulle, stod Peter fram med en forkynnelse som ble lagt merke til. Hva sa han om årsaken til Jesu korsfestelse og død i den forbindelse? Apg 2:22-24 og Apg 2:36
Svar: «, disse ord! fra Nasaret var en mann Gud utpekte for dere gjennom de mektige gjerninger, og som lot blant dere, og som dere selv kjenner til. Han ble utlevert til dere slik Gud på forhånd hadde bestemt og visste om, og av som ikke kjenner , ham til og ham. Gud ham og ham fra veer. Det var jo for å holde ham . (v. 36) Så skal hele Israels vite for visst: Denne som , har Gud gjort både til og .»
Merk! Peters forkynnelse ble ikke pakket inn i bomull. Det hadde sin effekt, se Apg 2:37-40:
«Da de hørte , det dem i , og de sa til Peter og de apostlene: ‘ skal vi , brødre?’ svarte dem: ‘ og la dere i Jesu Kristi navn, @og av dere, så dere får for , og dere skal Den Hellige Ånds . For gjelder dere og deres barn og alle som er borte, så som Herren vår Gud kaller på.’ Også med mange andre ord vitnet han for dem, og han formante dem: ‘La dere fra denne slekt.»
Peter var ikke en antisemitt. Han var jo selv jøde, og hadde selv fornektet Jesus på det groveste. Han visste godt at han hadde trengt minst like mye til omvendelse som dem han talte til. Men de trengte også å innse sitt behov for Jesus som frelser og å få sine synder vasket bort i dåpen, se Apg 22:16.
«Hvorfor nøler du? Kom og la deg og få dine vasket , idet du påkaller hans navn.»
13. Gikk Peters oppfordring til mengden han talte til upåaktet hen? Apg 2:41-42
Svar: « som tok hans , ble , og den dagen ble rundt tusen lagt til . holdt de seg til og samfunnet, til brødsbrytelsen og bønnene.»
Merk! Tungetale tegnet på pinsedagen førte til enhet i rekkene. Forkynnelsen ledet mennesker til tro og deretter til dåpen og medlemskap i menigheten hvor de holdt seg til apostlenes lære.
14. Var det vanlig å døpe barn som ikke var gammel nok til å forstå og til å tro de gode nyhetene som ble forkynt om Jesus og Guds rike? Apg 8:12
Svar: «Men nå Filip som forkynte om og Kristi navn, og lot seg , både og .»
Merk! Det var sikkert mange barn i forsamlingen som Filip forkynte for, men ingen av dem ble døpt. De som ble døpt var «menn og kvinner» og hadde det til felles at de trodde evangeliet som Filip forkynte for dem. Dåpen skjedde ved neddykkelse. For det var ikke før året 1311 e.Kr. at Pavemakten bestemte at bestenkning og overøsing skulle regnes som gyldig dåps seremoni. (Ved kirkemøtet i Ravenna ble det sagt at denne «dåps form» er likeverdig med neddykking).
15. Før Peter appellerte til sine lyttere om å vende om og bli døpt, ga han en redegjørelse for tungetalen på pinsedagen. Hva sa han i denne forbindelse? Apg 2:14 og Apg 2:16-17
Svar: «Da trådte fram sammen med de elleve, tok til orde og til dem: Jødiske menn og alle dere som bor i Jerusalem! La meg kunngjøre for dere som . Hør nå på det jeg sier! (v. 16) Men skjer som profeten Joel talte om: I de dager skal det skje, sier Gud: Jeg vil utøse min Ånd over alle mennesker. Sønner og døtre hos dere skal tale ord,…»
Merk! Å «tale profetisk» betyr: å tale på vegne av noen. Om dette sa Paulus i 1 Kor 14:31:
«For dere , men om gangen, slik at alle kan lære og alle motta formaning.» Det spesielle ved den «profetiske tale» på pinsedagen var at språkene som de talte på ble gitt dem på overnaturlig vis. Derfor kan det defineres som tungetale. Men det de sa var profetisk. De talte på Guds vegne og ble forstått.
DET FEMTE TILFELLET AV TUNGETALE PRINSIPPET I BIBELEN
16. Det femte tilfellet av tungetale prinsippet som nevnes i Bibelen, fant sted da Peter og de som var med ham var gjester hos den romerske offiseren Kornelius. Hvordan forteller Lukas om det som skjedde der? Apg 10:44-48
Svar: «Mens Peter , kom Den Hellige Ånd over som hørte . De troende jøder som var kommet dit sammen med Peter, var forferdet over at Den Hellige Ånds gave ble utøst også over . For de hørte dem i og . Da sa Peter: ‘Disse har Den Hellige Ånd så som . Kan noen da nekte dem vannet og hindre at de blir ? Så bød han at de skulle i Jesu navn. Etterpå bad de ham bli hos dem noen dager.»
Merk! Tungetalen som forekom på pinsedagen dreide seg om kurante og kjente språk som apostlene ble satt i stand til å tale i løpet av et øyeblikk. Men enkelte mener at det tilfelle av tungetale som vi nettopp leste om, dreide seg om en annen form for tungetale. Men det er ikke så sikkert! Peter sa: «Disse har fått Den Hellige Ånd like så vel som vi.» Det høres ikke ut som om det var noen forskjell på det Peter opplevde og det Kornelius opplevde. Hvordan kunne de troende jøder som var med Peter være så sikker på at det de hørte var lovprisning til Gud? De må ha forstått hvert ord som ble uttalt. Den dagen endte også med dåp.
17. Hva er viktig å huske på uansett hvilket språk man taler på ― og uansett hvordan språket blir oss til del? (Inklusiv som en nådegave). 1 Pet 4:10-11
Svar: « hverandre, hver med den han har , som gode forvaltere over Guds mangfoldige nåde. Den som , skal se til at han taler ord. Og den som tjener, skal tjene med den styrke Gud gir. Slik skal Gud i ett og alt bli , ved Jesus Kristus. Ham tilhører herligheten og makten i all evighet! Amen.»
Merk! Den beste måten å tjene hverandre samt ære Gud når vi taler, er å tale som Guds Ord!