Fire villdyr skulle få herje Israel i tur og orden. Vi så sist at disse var: Babylon, Medo-Persia, Hellas og Romerriket. Det 4. dyret hadde 10 horn som symboliserte fragmenteringen av Romerriket som vi i dag kjenner som vest Europa. Forholdene skulle ikke bli stort bedre da heller.
1. Det var en ny utvikling blant de 10 horn som gjorde størst inntrykk på profeten Daniel.
Dan 7:20
«Jeg ønsket også å få rede på de ti hornene det hadde på hodet, og det nye hornet som skjøt opp og fikk tre av de andre hornene til å falle av. Dette hornet hadde øyne og en munn som talte store ord, og var større å se til enn de andre.»
Det nye hornet som skjøt opp etter og mellom de ti var større, men ikke i utgangspunktet. Det begynte i det små som et «lite horn,» (se v. 8), og vokste inntil det ble størst. For at det skulle få plass, måtte 3 av de 10 horn vike plassen: Herulerne, Vandalene og Østgoterne. (Det er en kjensgjerning at disse måtte vike plassen for Pavemakten som gjorde herulernes område til sitt eget senter).
SYMBOLISERER DET NYE HORNET PAVEMAKTEN?
2. Det nye hornet skulle dessuten være annerledes:
Dan 7:8 og Dan 7:24
«Da jeg gav akt på hornene, fikk jeg se et annet lite horn som skjøt opp mellom dem… (v. 24) …Og etter dem skal det komme enda en konge, som er annerledes enn de tidligere. Han skal slå tre konger.»
I boken: The Church and Churches – s. 42-43, leser vi: «Fra ruinene av det romerske imperium, steg det gradvis [NB! – vekst] opp en ny statsorden Det sentrale punkt her, var pavemakten. Dette resulterte uunngåelig til en posisjon som ikke bare var ny, men også svært annerledes i forhold til det forrige.» Det finnes mange flere kjennetegn som også må stemme før en kan fastslå at pavemakten er det nye hornet.
3. Et kjennetegn er at det ikke forlater arenaen før Gud oppretter sitt evige rike. Da skal det lide samme skjebne som de andre rikene ved Jesu gjenkomst. (Se Daniel 2:44-45). Da blir det fratatt sitt herredømme og bli ødelagt for godt:
Dan 7:21-22 og Dan 7:26
«Jeg så at dette hornet førte krig mot de hellige og vant over dem, inntil den gamle av dager kom. Da fikk Den Høyestes hellige sin rett, og tiden kom da de hellige fikk riket i eie. (v. 26) Da skal retten bli satt. Herredømmet skal tas fra ham; det skal bli ødelagt og tilintetgjort for godt.»Dan 2:44-45
«Men på den tid da disse kongene rår, skal himmelens Gud opprette et rike som aldri i
evighet går til grunne. Det riket skal ikke gå over til noe annet folk. Det skal knuse og gjøre ende på alle de andre rikene, men selv skal det bestå i evighet. Du så jo at en stein ble revet løs fra fjellet, men ikke av menneskehender, og den knuste jernet, kobberet, leiren, sølvet og gullet. Den store Gud har nå kunngjort kongen det som heretter skal skje. Drømmen er sann, og tydningen er pålitelig.»
4. Paulus omtalte en religiøs frafalls makt som stemmer overens med omtalen av det nye hornet:
2 Tess 2:1-4
«Når det gjelder vår Herre Jesu Kristi komme og hvordan vi skal samles hos ham, ber vi dere om dette, brødre: La dere ikke så lett drive fra vett og sans, og bli ikke skremt, verken av åndsåpenbaringer, av påstander, eller av brev som sies å være fra oss, om at Herrens dag alt er kommet. La ingen bedra dere på noe vis! For først må frafallet komme og Den Lovløse komme til syne, han som ender i fortapelse. Han er den som står imot og opphøyer seg mot alt som tilbes og kalles gud. Ja, han tar sete i Guds tempel og gjør seg selv til gud.»1 Kor 3:16-17
Vet dere ikke at dere er Guds tempel, og at Guds Ånd bor i dere? … Guds tempel er hellig, og dette tempel er dere.»
Denne frafallsmakten skulle ta sete i «Guds tempel,» det vil si at han skulle innta sin plass innen menigheten. Paulus sa at kimen til frafallet alt var sådd den gang han levde:
2 Tess 2:6-9
«Dere vet også hva som nå holder igjen, slik at han først står fram når tiden er inne. Lovløshetens hemmelighet er alt virksom med sin kraft, men han [keiseren i Roma] som ennå holder igjen, må først bli tatt bort. Da skal Den Lovløse komme til syne. Når Den Lovløse kommer, har han sin kraft fra Satan…»
Det som holdt igjen før frafalls makten kunne begynne å utkrystallisere seg for alvor, viste seg å være keiseren i Roma. ― Labanca, professor i historie ved universitet i Roma sier følgende: «Da Konstantin forlot Roma, overlot han sitt sete til paven.»
5. I Abbot’s Roman History s. 236, sies det: «Flyttingen av keiserens residens til Konstantinopel var et hardt slag mot Romas prestige. Den gang kunne man kanskje ha spådd dens snarlige forfall. Men utviklingen innen Kirken, og den økende innflytelse av biskopen i Roma – eller paven, gav henne nytt liv, og gjorde henne igjen til hovedstad – denne gang den religiøse hovedstad for den siviliserte verden.» Noen flere kjennetegn:
Dan 7:25
«Han skal tale mot Den Høyeste og fare hardt fram mot Den Høyestes hellige. Han skal sette seg fore å forandre tider og lover, og de hellige skal overgis i hans makt én tid og tider og en halv tid.»2 Tess 2:4-5
«Han er den som står imot og opphøyer seg mot alt som tilbes og kalles gud. Ja, han tar sete i Guds tempel og gjør seg selv til gud. Husker dere ikke at jeg sa dette da jeg var hos dere?»
HAR PAVEMAKTEN GJORT SEG SELV TIL GUD?
Pave Leo XIII får svare: «Vi inntar på denne jord, stillingen til Gud Den Allmektige.»
I Ferrari’s Ecclesiastical Dictionary under artikkelen: «Paven,» leser vi følgende: «Paven er av så stor verdighet at han ikke er blott og bart menneske, men som Gud, og Guds stedfortreder.»
6. Jesus fortalte selv hvem hans stedfortreder skulle være:
Joh 14:26
«Men talsmannen, Den Hellige Ånd, som Faderen skal sende i mitt navn, han skal lære dere alt og minne dere om alt det jeg har sagt dere.»
Den andre strofen i Norges nasjonalsang avsluttes slik: «Fra dets høye Sverre talte Roma midt imot.» Den i Roma som kong Sverre talte midt i mot var til syvende og sist pave Innocens III som uttalte følgende om sin makt: «Meg er gitt all makt i himmel og på jord. Liksom månen får sitt lys fra sola, får keisere og konger sin makt fra paven.»
7. Jesus sa noe helt annet om den saken:
Matt 28:18-19
«Da trådte Jesus fram og talte til dem: «Meg er gitt all makt i himmel og på jord. Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler,…»
I Dignities and Duties of the Priest. Bind 12, s. 27, en lærebok for katolske prester, leser vi om den «makt» det katolske presteskapet mener å ha over Gud når det gjelder de endelige avgjørelser: «Gud selv er forpliktet til å holde seg til avgjørelser fattet av hans prester, enten til å nekte tilgivelse eller til å tilgi i henhold til om de avslår eller gir absolusjon … Prestens avgjørelse har første prioritet, og Gud retter seg etter den.»
8. Det vi nettopp leste, går imot Guds Ord! Jesus sa nemlig det stikk motsatte:
Matt 6:10
«La ditt rike komme. La din vilje skje på jorden som i himmelen.»[Han sa IKKE: La din vilje skje i himmelen som på jorden]. Angående antall mellommenn mellom Gud og mennesker sa Paulus:1 Tim 2:5-7
«For det er én Gud og én mellommann mellom Gud og mennesker: mennesket Kristus Jesus, som gav seg selv som løsepenge for alle. Slik var hans vitnesbyrd da tiden var inne, og for det er jeg satt til herold og apostel. Dette er sant, jeg lyver ikke. Jeg [Paulus] er en lærer for folkeslagene i tro og sannhet.»
Det som star å lese i boken: Ancient Church- s. VI, VII, er dessverre sant: «I tidsrommet mellom apostlene og Konstantins konvertering…krøp det stille inn riter og seremonier som verken Paulus eller Peter hadde hatt kjennskap til. Disse gjorde så krav på en plassering blant guddommelige institusjoner.»
9. Paulus visste at denne utviklingen var underveis og advarte om den:
Apg 20:29-30
For jeg vet at når jeg har dratt bort, vil glupske ulver trenge inn hos dere [i Efesos menigheten], og de skåner ikke hjorden. Og blant dere selv skal noen menn stå fram og fare med vrang lære for å trekke disiplene med seg.»
Ingen kan beskylde Pavemakten for å ha ligget på latsiden når det gjelder å spre sin
versjon av evangeliet til verdens fjerneste strøk. Det er ingen hemmelighet at Norge ble «kristnet» ved tvang! Den prøvde seg på Israel også. Ett stikkord er nok: «Korstogene.»
DET NYE HORNETS FORHOLD TIL «DE HELLIGE»
10. Men det var særlig en detalj ved denne frafallsmakten som gjorde Daniel urolig:
Dan 7:25 og Dan 7:28
«Han skal tale mot Den Høyeste og fare hardt fram mot Den Høyestes hellige. Han skal sette seg fore å forandre tider og lover, og de hellige skal overgis i hans makt én tid og tider og en halv tid. (v. 28) …Jeg, Daniel, ble meget skremt av mine tanker, og jeg ble blek i ansiktet. Men jeg gjemte alt dette i mitt hjerte.»
At mennesker som Gud betegner som «hellige» skulle bli offer for terror og død av Guds fiender, var en ny og uhørt tanke for Daniel. Dette gikk helt på tvers av hva Gud tidligere hadde lovt sitt folk gjennom Moses. Daniel hadde ikke problemer med å godta at ugudelige mennesker måtte regne med å ta konsekvensene av deres egen ondskap. Dette ser vi i en bønn han en gang bad:
Dan 9:3, Dan 9:5 og Dan 9:11
«Jeg vendte meg til Herren Gud for å søke ham i ydmyk bønn. …(v. 5) Vi har syndet og handlet ille, vært ugudelige og trassige; vi har veket av fra dine bud og lover. (v. 11) Hele Israel brøt din lov, vendte seg bort og hørte ikke på deg. Derfor kom den over oss, den forbannelsen som Gud sverget at han ville sende, og som det er skrevet om i Guds tjener Mose lov. For vi hadde syndet mot ham.»
11. La oss se hva Moses sa på Guds vegne om konsekvensene av en slik livsførsel:
5. Mos 28:15-16 og 5. Mos 28:19
«Hvis du ikke vil adlyde Herren din Gud, og ikke legger vinn på å leve etter alle hans bud og forskrifter som jeg gir deg i dag, skal alle disse forbannelsene komme over deg og nå deg: Forbannet være du i byen og forbannet ute på marken, (v. 19) … Forbannet være du når du kommer inn, og forbannet når du går ut! (v. 36-37) Både deg og den kongen du setter over deg, vil Herren føre bort til et folk som verken du eller dine fedre har kjent, og der skal du dyrke andre guder, guder av stokk og stein. Der skal du bli et skremsel, et ordtak og et spottord blant alle de folk som Herren fører deg bort til.»
De hellige hadde derimot en helt annen lagnad i vente i følge det Daniel hadde lært:
5. Mos 28:1-2, 5. Mos 28:7 og 5. Mos 28:9
«Hvis du er lydig mot Herren din Gud og legger vinn på å leve etter alle hans bud som jeg gir deg i dag, vil Herren din Gud sette deg høyt over alle folkeslag på jorden. Og alle disse velsignelsene skal komme over deg og nå deg, så sant du er lydig mot Herren din Gud:… (v. 7) «Når dine fiender reiser seg mot deg, vil Herren sørge for at de blir slått av deg. Drar de ut mot deg på én vei, skal de flykte for deg på sju veier. (v. 9) Herren vil gjøre deg til et hellig folk for seg, slik som han med ed har lovt deg, så sant du holder budene fra Herren din Gud og går på hans veier.»
Legg merke til at en hellig person er en som «holder Guds bud» og som «går på hans veier.» I følge det Daniel hadde lært, skulle slike mennesker bli velsignet på alle måter!
Etter at Jerusalem ble inntatt og jevnet med jorden året 70 e.Kr. ble triumfbuen i Roma
reist som et minne om denne seieren. Et relieff på triumfbuen viser romerske soldater som bærer lysestaken bort fra templet i Jerusalem. Skjebnen som rammet mange jøder var tragisk! De var ikke de eneste som måtte lide. Store skarer av bekjennende kristne måtte også tåle tortur og til sist bøte med livet. Deres forbrytelse: De nektet å bøye seg for pavemaktens dogmer, tradisjoner og bud som ofte var på kollisjons kurs i forhold til Bibelens lære. «Inkvisisjonen» er et nøkkelord i denne sammenheng.
I mars måned året 2000 reiste pave Johannes Paul II til Israel. Han var den første pave i romerkirkens lange historie til å gjøre dette. Han benyttet da anledningen til å be jødene om tilgivelse for de grusomheter pavemakten har forvoldt dem opp i gjennom mange århundrer.
12. Men det er noe verken han eller andre paver har bedt om tilgivelse for, nemlig forandringen av Guds lov ― som Gud har sagt at «de hellige» skal holde. Daniel fikk vite at dette kom til å skje:
Dan 7:25
«Han skal tale mot Den Høyeste og fare hardt fram mot Den Høyestes hellige. Han skal sette seg fore å forandre tider og lover, og de hellige skal overgis i hans makt én tid og tider og en halv tid.»
Det er ingen hemmelighet at Gud avskyr det denne makten har gjort i så måte:
2 Tess 2:8
«Da skal Den Lovløse komme til syne. Men den dagen Herren Jesus kommer i sin herlighet, skal han utrydde ham med pusten fra sin munn og tilintetgjøre ham.»Dan 7:26
«…Herredømmet skal tas fra ham; det skal bli ødelagt og tilintetgjort for godt.»
13. Det presiseres i Bibelens profetier at frafallsmakten først skulle ha fremgang:
Dan 8:12
«Det reiste seg mot Gud og opprettet en gudsdyrkelse i strid med det daglige offer [tempeltjenesten]. Hornet kastet sannheten til jorden og hadde fremgang i alt det tok seg fore.»Dan 7:25
«…Han skal sette seg fore å forandre tider og lover,…»
Vi Legger merke til hvordan denne loven beskrives i:
Sal 119:142 og Sal 119:152
Din rettferd er en evig rettferd, og din lov er sannhet. (v.152) Av dine lovbud har jeg lenge forstått at du har fastsatt dem for evig.»
14. Gudsdyrkelsen som Pavemakten skulle erstatte med sitt eget religionssystem beskrives i:
Hebr 8:5
«Men de gjør [tempel] tjeneste ved et telt som bare er en etterligning og en skygge av det himmelske. …»
Kisten med Guds ti bud er også til stede i den himmelske helligdom. Dette ser vi i:
Åp 11:19
«Da ble Guds tempel i himmelen åpnet, og kisten som er tegnet på hans pakt, [de ti bud] ble synlig der inne…»
PAVEMATEN HEVDER Å HA MAKT TIL Å FORANDRE PÅ GUDS BUD
15. Gud har fastsatt sine lovbud til evig tid og original utgaven er i den himmelske helligdom. Likevel skulle altså Pavemakten foreta seg følgende:
Dan 7:25
«Han skal tale mot Den Høyeste og fare hardt fram mot Den Høyestes hellige. Han skal sette seg fore å forandre tider og lover,…»
I Decretal De Translat. Espiscop. Cap. kan en lese følgende angående hva Pavemakten mener den har makt til å gjøre med hensyn til Guds bud: «Paven har makt til å forandre tider, til å annullere lover, og til å gjøre av med alle ting, selv med Jesu Kristi bud.» Har du noen gang lurt på hvorfor de ti bud i katekismen ikke stemmer overens med de ti bud slik de er gjengitt i Bibelen?
Her får du i så fall svaret: — Cappelens leksikon, 1983 Art. Dekalogen b. 2 s. 172 «Dekalógen (av gresk deka, ti, og logos ord), «de ti ordene» dvs. de ti bud som Gud gav Moses på Sinai, for at de skulle være loven for pakten mellom Gud og Israel (2. Mos 20:1-17; 5. Mos 5:1-18)… Luther la vekt på dekalogens pedagogiske betydning, men behandlet teksten med frihet. Han utelot det 2. bud (billedforbudet) og delte det 10. budet i to. Det samme har de gjort i den romersk katolske kirke, mens den reformerte kirken følger grunnteksten.»
HVEM VAR FØRST UTE MED FORANDRINGEN?
I det Store Nordiske Konversasjons Leksikon, 1916 b. 6. s. 211, finner vi følgende svar: «…I vor Katekismes Gengivelse, som er overtaget fra Romerkirken, men ikke optaget av de Reformerte, er det andet Bud, Billedforbudet, udeladt, og det 10. Bud delt i to…» Denne forandringen vil jo føre til en forskyvelse i budenes nummerering. Bibelens 3. bud blir katekismens 2. bud osv. inntil man kommer til Bibelens 10. bud som da blir katekismens bud nr. 9. og 10.
16. Pavemakten har kuttet ut Guds 2. bud fordi det er i konflikt med den rolle Maria og helgendyrkelsen har i dens form for gudsdyrkelse. Guds 2. bud er gjengitt slik i Bibelen:
2. Mos 20:4 og 2. Mos 20:6
«Du skal ikke lage deg noe gudebilde, eller noe slags bilde av det som er oppe i himmelen eller nede på jorden eller i vannet under jorden. Du skal ikke tilbe dem og ikke dyrke dem! For jeg, Herren din Gud, er en nidkjær Gud. Jeg lar straffen for fedrenes synd komme over barn i tredje og fjerde ledd, når de hater meg, men jeg viser miskunn i tusen ledd mot dem som elsker meg og holder mine bud.»
Her blir det presisert at man skal vise ens kjærlighet til Gud ved å holde hans bud.
17. Å vise ens kjærlighet til Gud ved å holde hans bud, er ikke en gammel testamentlig kombinasjon! Både Jesus og hans disippel Johannes understreket det samme prinsippet:
Joh 14:15 og Joh 14:21
«Dersom dere elsker meg [Jesus], holder dere mine bud. Den som har mine bud og
holder dem, han er det som elsker meg. Og den som elsker meg, skal elskes av min Far. Også jeg skal elske ham og åpenbare meg for ham.»1 Joh 5:2
«Kjennetegnet på at vi elsker Guds barn er om vi elsker Gud og holder hans bud.»
18. Hvilken rett har pavemakten til å forandre på Bibelens 2. bud? Jesus svarer:
bible link=mat.5.17] Matt 5:19
«Tro ikke at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene! Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle. Sannelig, jeg sier dere: Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste tøddel i loven forgå — før alt er skjedd. Om altså noen opphever et eneste av disse minste budene og lærer menneskene dette, skal han regnes for den minste i himmelriket. Men den som holder dem og lærer andre dette, han skal være stor i himmelriket.»
I følgende eksempel understreker Jesus sitt poeng ved å vise til et bud som har få bokstaver. Han illustrer hvordan synden som dette «lille» budet forbyr skal arresteres allerede i på tankestadiet. Han utvider budet i stedet for å forminske eller annullere det.
Matt 5:27-28
Dere har hørt det er sagt: Du skal ikke bryte ekteskapet. 7. [Bibelens bud] Men jeg sier dere: Den som ser på en kvinne med begjær etter henne, har allerede begått ekteskapsbrudd med henne i sitt hjerte.»
19. En gang tok Jesus et oppgjør med skriftlærde og fariseerne som brøt Guds bud.
Matt 15:3-6
«Han svarte: «Og dere, hvorfor bryter dere Guds bud av hensyn til de forskrifter dere har overtatt? For Gud sa: Du skal hedre far og mor, [Bibelens 5. bud] og: Den som bruker onde ord mot far eller mor, skal dø. Men dere lærer: Den som sier til sin far eller mor: Det du skulle hatt av meg til hjelp, skal være en gave til templet — han trenger ikke å hedre sin far eller mor. Altså har dere satt Guds ord ut av kraft av hensyn til de reglene dere har overtatt.»
Jesus beskrev videre hvilken nytte en slik gudsdyrkelse har der Guds bud fortrenges.
Mark 7:7-9
«De dyrker meg forgjeves, for det de lærer, er menneskebud. Dere bryr dere ikke om Guds bud og holder fast på forskrifter overtatt fra mennesker.» Og han sa til dem: «Ja, dere får det fint til! Dere opphever Guds bud, så dere kan følge egne forskrifter.»
I Matt 5:19 leste vi: «Om altså noen opphever et eneste av disse minste budene og lærer menneskene dette, skal han regnes for den minste i himmelriket.» Nettopp det hadde de skriftlærde gjort. Slik var deres «rettferdighet» beskrevet av Herren. Blir de frelst?
Matt 5:20
«Ja, jeg sier dere: Dersom ikke deres rettferdighet langt overgår de skriftlærdes og fariseernes, kommer dere aldri inn i himmelriket.»Matt 23:29 og Matt 23:33
«Ve dere, skriftlærde og fariseere! … (v.33) … Hvordan kan dere unngå å bli dømt til helvete?»
PAVEMAKTEN FORANDRER PÅ HELLIG TID
21. Men forandringen av Guds bud stanset ikke med annulleringen av Guds andre bud. I 1930 Bibeloversettelsen leser vi i:
Dan 7:25
«…Han skal tenke på å forandre hellige tider og lov…»
Vi har alt sett på sitatet i — Decretal De Translat. Espiscop. Cap. som sier: «Paven har makt til å forandre tider, til å annullere lover, og til å gjøre av med alle ting, selv med Jesu Kristi bud.» Har pavemakten forandret på tid som Gud sier er hellig? Vi lar Catholic Encyclopedia: Bind 4. S. 153, få svare: «Etter å ha forandret hviledagen fra den jødiske sabbat, eller sjuende dagen i uken, til den første, sørget Kirken for at det tredje [Bibelens 4] bud skulle referere til søndagen. Den skulle helligholdes som Herrens dag.»
22. Pavemakten sier at Sabbaten kun er hellig for jøder. Det stemmer ikke med Bibelen!
1. Mos 2:1-3?
Slik ble himmelen og jorden fullført med hele sin hær. Den sjuende dagen hadde Gud fullført hele sitt verk. Og Gud hvilte den sjuende dagen etter at han hadde gjort alt dette. Gud velsignet den sjuende dagen og lyste den hellig. For den dagen hvilte Gud etter det verk han hadde gjort da han skapte.»
Sabbaten ble innstiftet av Gud ved skapelsen – lenge før jødene kom på banen. Mye av Bibelens 4. bud som omhandler hviledagen er fjernet. Katekismens bud sier ingenting om hvilken dag som skal helligholdes, eller hvorfor. Legg merke til Bibelens 4. bud i:
2. Mos 20:8-11
«Kom hviledagen i hu, så du holder den hellig! Seks dager skal du arbeide og gjøre din gjerning. Men den sjuende dagen er sabbat for Herren din Gud. Da skal du ikke gjøre noe arbeid, verken du selv eller din sønn eller din datter, verken tjeneren eller tjeneste-kvinnen eller feet, eller inn-flytteren i dine byer. For på seks dager skapte Herren himmelen, jorden og havet og alt som er i dem; men den sjuende dagen hvilte han. Derfor velsignet Herren hviledagen og lyste den hellig.»
INGEN SKAM OVER FORANDRINGEN!
Pavemakten skammer seg slett ikke over forandringen: — Catholic Record, 1. Sept. 1923. «Søndagen er vårt autoritetsmerke… Kirken er overordnet Bibelen og overføringen av sabbats-helligholdelse er et bevis på dette faktum.» Pavemakten innrømmer gjerne at det ikke finnes noe bibelsk belegg for forandringen: — James Cardinal Gibbons. The Faith of our Fathers, s. 89. «Du kan lese Bibelen fra 1 Mosebok til Åpenbaringen, og du vil ikke finne en eneste linje som autoriserer helliggjørelsen av søndag. Skriften påbyr at en helligholder lørdag.» — Catholic Record, sept. 17, 1893. «Søndag [som hviledag] er ikke basert på Skriften, men på tradisjon, og er ene og alene en katolsk forordning.»
23. Alt hva Pavemakten har søkt å forandre mht. Guds ti bud er blitt til tradisjon. Vi leser:
Kol 2:8
«Pass på at ingen får fanget dere med visdomslære og tomt bedrag som hviler på menneskers tradisjoner og stammer fra grunnkreftene i verden, ikke fra Kristus.»
Jesus indikerte at sabbaten fremdeles skulle være hviledag i år 70 e.Kr.Matt 24:15-16.20
«Den ødeleggende styggedom», som profeten Daniel har talt om, skal da stå på det hellige sted — forstå det, den som leser! Når dere ser det, må de som er i Judea, flykte opp i fjellene. (v. 20) Men be om at dere slipper å flykte om vinteren eller på sabbaten.»
Keiser Konstantin innførte en lov om søndags helligholdelse år 321: — Konstantins edikt: 321 e.Kr. «La magistratene, og folk som bor i byene hvile, og la alle verksteder holdes stengt på solens ærverdige dag.» I flere språk er søndag fortsatt kalt solens dag. Tysk: Sonntag. Engelsk: Sunday. — John Eadie, A Bible Cyclopedia, s. 561. «Sabbat,…et hebraisk ord som dreier seg om hvile,…Søndag var et navn gitt av hedningene til den første dag i uken, fordi det var dagen da de tilbad Solen.»
IKKE UPROBLEMATISK Å HELLIGHOLDE SABBATEN
Det sier seg selv at Konstantins søndags lovgivning skapte store problemer og økt forfølgelse av jøder. Mange av dem, både kristne og ikke-kristne, ønsket å fortsette å ære Himmelens og Jordens Skaper på den dagen han hadde innstiftet som hviledag til minne om hans skapermakt. Norge var intet unntak når det gjaldt å vise ringeakt for jøder. I Norges grunnlov § 2 av 1814 heter det blant annet: «Jøder ere fremdeles utelukkede fra Adgang til Riget.» Pavemakten adopterte romerrikets søndags lovgivning og gjorde den til kirkens egen bestemmelse. Det kan vi lese om i Hefele´s «Councils» Vol. 2 b. 6 — Council Laodicea, 365 A.D. Canon 29. «Kristne skal ikke judaisere og være i ro på sabbaten, men skal arbeide på den dagen. Herrens dag derimot skal de i særlig grad hedre og som kristne skal de om mulig, ikke arbeide på den dagen.»
24. Pavemakten sier at søndag er «Herrens dag.» Men dette stemmer ikke med Bibelen:
Jes 58:13
«Hvis du holder foten tilbake på sabbatsdagen, så du ikke driver med ditt yrke på min hellige dag, men kaller sabbaten en lyst og glede og Herrens helg en ærverdig dag, hvis du holder den høyt i ære så du ikke går dine egne veier, men avstår fra handel og tomt snakk, …»
Det var ikke noe mindre problematisk for kristne her til lands som valgte å helligholde Sabbaten. Vi leser om dette i forbindelse med et Kirkemøte i Bergen, den 22. august 1435. R. Keyser: The History of the Norwegian Church under Catholicism Vol. 2. p. 488 «Den første saken gjaldt helligholdelse av lørdag. Det var kommet erkebiskopen for øret at mennesker på forskjellige steder i kongeriket hadde dristet seg til å helligholde lørdagen. Det er strengt forbudt — i følge kirkeloven — for enhver å holde eller å ta i bruk helligdager utenom dem som paven, erkebiskopen eller biskopene bestemmer.»
Det ble til slutt fattet et vedtak i saken: — Dip. Norveg., 7. 397. Katolsk kirkemøte i Bergen, 1435. «Vi er informert om at noen innbyggere i forskjellige distrikter innen kongeriket, har valgt å holde lørdagen hellig. Det er strengt forbudt — ifølge hellig kirkelig lovgivning — for alle og enhver å helligholde dager unntatt dem som den hellige pave, erkebiskopen eller biskopene påbyr. Lørdags helligholdelse må under ingen omstendighet heretter tillates utover det som er fastsatt i kirkens lovgivning. Derfor råder vi alle Guds venner i hele Norge, som ønsker å være lydig overfor den hellige kirke, å la være å delta i dette onde som lørdags helligholdelse er; og de øvrige forbyr vi å helligholde lørdag, med varsel om streng kirkelig straff.»
EN TIDSRAMME PÅ 1260 ÅR
25. Det nye hornet skulle få en tidsramme der den skulle få gyve løs på «de hellige.»
Dan 7:25
«Han skal tale mot Den Høyeste og fare hardt fram mot Den Høyestes hellige. Han skal sette seg fore å forandre tider og lover, og de hellige skal overgis i hans makt én tid og tider og en halv tid.»
En tid, tider og en halv tid: er det samme som 3½ år eller 42 måneder eller 1260 dager. I bibelsk profetisk sammenheng kan en dag eller et døgn symbolisere et år. Det ser vi i:
Esek 4:6
«Når du er ferdig med disse dagene, skal du legge deg igjen, nå på høyre side, og bære Judafolkets skyld. I førti dager, én dag for hvert år, lar jeg deg bære den.»
Det vil si at En tid, tider og en halv tid som er det samme som 1260 dager tilsvarer 1260 år. Men passer en 1260 års tidsramme inn i pavemaktens historie? Det juridisk aksepterte tidspunkt da pavemakten ble anerkjent som suveren var i 538 e.Kr. Da trådte keiser Justinians lovgivning i kraft som sa at biskopen dvs. paven i Rom skulle være overhodet for alle kirker. Han skulle definere all doktrine, og være «alle kjetteres dugelige refser.» Så kan vi spørre hvor lenge paven fikk være det. — Svaret finner vi i: The Encyclopedia Americana. 1941 ed. «I året 1798 gjorde han [Berthier] sitt inntog i Roma. Han avskaffet det pavelige regimet og innsatte et sekulært styresett.» Trekk 538 fra 1798 og hva blir differansen? Svaret blir 1260 år akkurat som profetien foreskrev!
I TIDSROMMET ETTER 1798:
26. Pavemaktens herredømme skal ikke bli ødelagt og tilintetgjort før ved Jesu gjenkomst:
2 Tess 2:8
«Da skal Den Lovløse komme til syne. Men den dagen Herren Jesus kommer i sin herlighet, skal han utrydde ham med pusten fra sin munn og tilintetgjøre ham.»
Det er noe som må forkynnes i tidsrommet midt i mellom her:
Dan 7:26
«Da skal retten bli satt. Herredømmet skal tas fra ham; det skal bli ødelagt og tilintetgjort for godt.»
Det er et evig evangelium som skal forkynnes i forbindelse med Rettens doms scene i himmelen:
Åp 14:6-7
«Jeg så enda en engel, som fløy høyt oppe under himmelhvelvet. Han hadde et evig evangelium å forkynne for dem som bor på jorden, for alle nasjoner og stammer, tungemål og folk. Han ropte med høy røst: «Frykt Gud og gi ham æren! For nå er timen kommet da han skal holde dom. Tilbe ham som skapte himmel og jord, hav og kilder!»
27. Dette er en appell om å tilbe Skaperen (som minner oss om Bibelens 4. bud) og om å holde Guds bud og å tro på Jesus.
2. Mos 20:10-11
«Men den sjuende dagen er sabbat for Herren din Gud. For på seks dager skapte Herren himmelen, jorden og havet og alt som er i dem; men den sjuende dagen hvilte han. Derfor velsignet Herren hviledagen og lyste den hellig. »
I tidsrommet etter 1798 vil noe skje som vil framtvinge følgende påminnelse i:
Åp 14:12
«Her gjelder det at de hellige står fast, de som holder seg til Guds bud og troen på Jesus.»
28. Vi minner her om at dette er en oppfordring som gjelder for flere enn jøder:
Fork 12:13-14
«Til sist kan det hele samles i dette: Frykt Gud, og hold hans bud! Det bør alle mennesker gjøre. For Gud skal dømme hver gjerning, holde dom over alt som er skjult, enten det er godt eller ondt.»
EN ULYKKELIG UTVIKLING I ISRAEL OG I VERDEN FORØVRIG
Dan 11:41-45
«Han drar inn i det fagre landet, [Israel, Sal 106:24] og titusener skal falle… Han rekker hånden ut mot land etter land,… Han får makt over alle skjulte skatter, …Da skal rykter fra øst og fra nord skremme ham, og han drar ut i stor harme for å utrydde mange og vie dem til døden. Han slår opp sitt kongetelt mellom havet og det fagre, hellige fjell. Men så går det mot slutten med ham, og det er ingen som hjelper ham.»
Det kan hende at dette er en profeti som handler om at Satan skal vise seg i Israel og andre steder. Men vi skal være forsiktige med å hevde at vi vet hvem denne profetien sikter til all den tid den enda ikke er oppfylt. Jesus gav oss et prinsipp som det er vel verd å akte på i denne forbindelse.
Joh 14:29
«Nå har jeg sagt dere dette før det skjer, for at dere skal tro når det skjer.»
29. Legg merke til likhetene i det vi leste i Daniel 11:41-45 sammenlignet med det som står i:
Åp 12:12 og Åp 12:17
Derfor skal dere juble, himler og dere som bor i dem! Men ulykkelige jord og hav! For djevelen er kommet ned til dere, og hans vrede er stor, fordi han vet at han bare har en kort tid igjen. (v. 17) Fylt av raseri mot kvinnen gikk draken av sted for å føre krig mot de andre av hennes ætt, mot dem som følger Guds bud og holder fast ved vitnesbyrdet om Jesus.»
Det er mye som tyder på at pavemakten og andre medhjelpere kommer til å spille en vesentlig rolle i opptakten til dette.
30. Åpenbaringens bok har mange flere detaljer omkring dette, men først til Paulus som sa:
2 Tess 2:9
Når Den Lovløse kommer, har han sin kraft fra Satan, og han opptrer med stor makt og med under og falske tegn. Med all slags urett forfører han dem som går fortapt, fordi de ikke tok imot og elsket sannheten, så de kunne bli frelst.»Åp 16:14
«Dette er demoniske ånder som gjør under og tegn, og de går ut til kongene i hele verden for å samle dem til krigen på Guds, Den Allmektiges store dag. —»
Dette er som et ekko av noe Jesus sa til sine jødiske tilhørere mens han var her:
Matt 24:23-25
«Om noen da sier til dere: «Se her er Messias», eller: «Der er han», så tro det ikke! For falske messiaser og falske profeter skal stå fram og gjøre store tegn og under, for om mulig å føre vill selv de utvalgte. Hør, jeg har sagt dere det på forhånd!»
Hva hadde vært en mer «naturlig» scene enn Israel for den ultimale falske Messias? Jesus, Guds Sønn kom til vår jord ― til Israel som den virkelige Messias. Han skal en gang komme igjen.
31. Kan det tenkes at Satan til sist vil gi seg ut for å være den etterlengtede Messias som jøder og ikke minst kristne venter på? Kan det hende at han vil vise seg i himmelsk herlighet?
2 Kor 11:14
«Det er ikke noe å undres over, for selv Satan skaper seg om til en lysets engel.»
I så fall får han ikke lov til å etterligne Jesu gjenkomst som blir uten sidestykke:
Matt 24:26-28
«Om de altså sier til dere: «Han [Messias] er ute i ødemarken», så gå ikke dit ut, eller: «Han er inne i huset», så tro det ikke. «For som lynet begynner i øst og lyser like til vest, slik skal det være når Menneskesønnen kommer. Der hvor åtselet er, vil gribbene samles.»
Når Jesus kommer igjen, vil han holde seg svevende i luften. Han kommer ikke til å bevege seg fra sted til sted i Israel eller til andre steder på jorden.
32. De aller fleste blir drept av den herlighet som kommer til å omgi ham når han kommer.
1 Tess 4:17
«Deretter skal vi [jøder + ikke-jøder] som er blitt tilbake og fremdeles lever, sammen med dem bli rykket opp i skyene, i luften, for å møte Herren. Og så skal vi [jøder + ikke-jøder] være sammen med Herren for alltid.»Åp 19:21
«De andre ble drept med sverdet som går ut av rytterens munn. Og alle fuglene spiste seg mette av deres kjøtt.»
33. Det var denne store begivenheten profeten Daniel ble informert om da engelen sa:
Dan 12:1-2 «På den tid skal Mikael, [Jesus] den store fyrsten, stå fram, han som verner dine landsmenn [israelitter — mer om dette i vårt neste studie]. Det skal komme en trengselstid som det ikke har vært maken til helt siden folkeslag oppstod. Men på den tid skal ditt folk bli frelst, alle som er skrevet opp i boken. Og mange av dem som sover i jorden, skal våkne opp, noen til evig liv, andre til skam og evig avsky.»