I dette studiet skal vi fortsette der vi slapp sist ― med helligdommens lysestake, et symbol på profetordet ved Jesu Ånd. Dette sannhetsordet kan vi takke Jesus for. Det lyser opp i mørket som framtiden ellers hadde vært foruten dets lysstråler. Men heller ikke profetordet skulle slippe klar av det nye hornets angrep, slik vi skal se i løpet av dette studiet.
1. Vi begynner med foranledningen til at Jesus gav sine disipler løftet om å sende Den Hellige Ånd. Hva sa han til dem i den forbindelse? Joh 16:12
Svar: «Ennå har jeg å si dere, men dere kan bære det .»
Merk! Man skulle kanskje tro at Jesus fikk sagt alt det han hadde på hjertet til sine disipler før sin himmelfart, men slik var det ikke. Det var fortsatt mye som gjenstod av informasjon ― ikke minst angående framtiden som han ikke fikk åpenbart for dem før han reiste herfra.
2. Hvem skulle opplyse disiplene om det som Jesus ikke kunne fortelle dem der og da? Joh 16:13-15
Svar: «Men når han kommer, , skal veilede dere til den . For han skal ikke tale ut fra seg selv, men si det han hører, og kunngjøre dere det som . Han skal forherlige , for han skal ta av det som er , og forkynne det for dere. Alt det Faderen har, er . Derfor sa jeg at han skal ta av det som er , og forkynne det for .»
Merk! Jesus kaller her Den Hellige Ånd for «Sannhetens Ånd.» Han er inspirasjonskilden til profetordet som også kalles «Jesu vitnesbyrd.»
3. Hvem var drivkraften som sørget for å gi disippelen Johannes innholdet til profetordet som utgjør Åpenbaringens bok? Åp 1:10-11
Svar: «På Herrens dag kom over meg, og jeg hørte en mektig røst bak meg, med klang som en basun. Og den sa: ‘Det du får , skal du i en bok og den til de : til Efesos, Smyrna, Pergamon, Tyatira, Sardes, og .»
Merk! Mye av informasjonen angående framtiden som Jesus ikke kunne fortelle sine disipler om før sin himmelfart, ble sannsynligvis åpenbart for Johannes ved Den Hellige Ånd. Denne informasjonen skulle så sendes til sju navngitte menigheter i dagens Tyrkia.
4. Hva dreier innholdet i boken seg om? Åp 1:19
Svar: «Så skriv det du har , det som og det som .»
Merk! Åpenbaringens bok er tydeligvis en bok som dreier seg om fortid, nåtid og framtid ― sett fra vårt ståsted!
5. Hvilken tittel får denne siste profetiske boken i Bibelen allerede i innledningen? Åp 1:1
Svar: «Dette er , som Gud gav ham for at han skulle vise sine tjenere det som skal . Han sendte sin engel og gjorde det for sin tjener Johannes.»
Merk! Boken Johannes’ Åpenbaring er egentlig Jesu Kristi Åpenbaring om det som snart skulle komme.
6. Hvorfor havnet egentlig Johannes på Patmos der han mottok informasjonen som er nedtegnet i Åpenbaringsboken? Åp 1:9
Svar: «Jeg, Johannes, som er deres bror og har del med dere i trengselen og og i , jeg var på øya Patmos. Dit var jeg kommet på grunn av og om .»
Merk! Johannes kom ikke til Patmos som turist. Han kom dit som fange på grunn av «Guds ord og vitnesbyrdet om Jesus.» Eller han kom dit, som det står i 1988 Bibeloversettelsen, for «Jesu vitnesbyrds skyld.» I så fall var Johannes havnet der på grunn av hans utleggelse av Guds ord og av profetordet som også kalles for «Jesu vitnesbyrd.» Han falt i unåde hos romerne på grunn av lyset som lyser på et mørkt sted.
7. Hvordan blir de sju menighetene i Åpenbaringen framstilt i forhold til Jesus? Åp 1:12-13.20
Jeg vendte meg for å se ham som talte til meg. Da så jeg av gull, og midt mellom en som var lik en , kledd i fotsid kjortel og med et belte av gull om brystet.(v. 20) Og … de sju gull: … de sju .
Merk! Dette kan vel ikke annet enn minne oss om den sjuarmede lysestaken i helligdommen! Dette tyder på at de sju menighetenes oppgave var av profetisk natur. De fikk et profetisk budskap å formidle til verden.
8. I vårt forrige studie la vi merke til at Jesus kalte seg selv for «verdens lys.» Se Joh 9:5 . Hva sa han at vi skulle være? Matt 5:14
Svar: « er ! En by som ligger på et fjell, kan ikke .»
Merk! Hittil har vi sett at Jesu misjon ble symbolisert ved lovkisten, røkelsesalteret og nå sist ved lysestaken. Dessuten har vi sett at Jesu misjon også er vår. Dette gjelder også lysestake funksjonen.
9. Hvordan ville det gå med den menighet som sviktet sin oppgave som lys i verden? Åp 2:5
Svar: «Tenk på hvor du stod før du falt. og gjør igjen dine første gjerninger! Ellers kommer jeg over deg og tar din — hvis du vender om.»
Merk! Det viser seg at samtlige av de sju menighetene som Åpenbaringsboken ble sendt til ikke lenger eksisterer. Lysestakene er blitt fjernet. Noe gikk galt. Frafallsmakten kom på banen og introduserte sin egen versjon av profetiene i Daniel og Åpenbaringen. Paven blir ofte titulert som «Guds Sønns Vikar.»
10. Vårt neste spørsmål blir: Hvem har «Guds Sønns Vikar» utpekt som oppfyllelsen av frafallskoalisjonen forutsagt i Dan 8:23-25?
Svar: «Ved av deres herredømme, når brottsmennene har fylt syndens mål, skal det stå fram en med hardt ansikt og glatt tunge. Han skal få stor makt, men ikke ved kraft. Han skal gjøre uhyggelig skade og ha og i det han tar seg fore. Han skal gjøre ende på mektige menn og folket av de . Fordi han er klok, skal hans ferd lykkes for ham. Han skal være i og utrydde mange når de minst venter det. Han skal reise seg over høvdingene og bli , men ikke ved .»
Merk! Pavemakten vil forståelig nok nødig at disse og andre relaterte vers i Daniels bok, skal anvendes på seg selv. Derfor har den trykket et annet alternaiv til sitt bryst, nemlig den syriske kong Antiokius IV Epifanes (175 – 164 e.Kr.). Dette på grunn av en bok skrevet i Israel i mellom testamentlig tid: Makkabeerboken. Der blir det hevdet at Antiokius satte opp «den ødeleggende styggedom» på Guds alter som stod foran helligdommen i Jerusalem.
11. Hva er hovedproblemet med å velge en konge som levde i tiden før Kristus som oppfyllelsen av denne ødeleggende maktfaktor? Matt 24:15-16
Svar: «Den ’, som profeten har talt om, da stå på det hellige sted — forstå det, den som leser! dere ser det, må de som er i Judea, flykte opp i fjellene.»
Merk! Den største betenkeligheten med å betrakte kong Antiokius IV Epifanes som oppfyllelsen av «den ødeleggende styggedom,» er at Jesus ikke anså ham som den Daniel hadde talt om i denne forbindelse! I følge Jesus lå oppfyllelsen av denne profetien fortsatt i framtiden. Når Makkabeerboken kommer i konflikt med en så klar uttalelse fra Jesus om dette emnet, burde en hver kristen anse denne boken som ikke-inspirert av Den Hellige Ånd. På protestantisk hold har man tatt konsekvensen av dette og utelukket boken fra de Hellige Skrifter, dvs. Bibelen. Men slik er det ikke i den katolske versjonen av Bibelen ― hvor boken er tatt med. Det er uhyre betenkelig at Makkabeerbokens tolkning av profetien likevel har sneket seg inn i fotnotene i flere protestantiske oversettelser av Bibelen på tross av Jesu tolkning! (Se for eksempel fotnotene til Dan 8:23 og Dan 11:21).
12. Det var kanskje ikke så underlig at Makkabeerbokens forfatter anså Antiokius Epifanes som en oppfyllelse av Daniels forutsigelser.
På veien hjem etter å ha tatt Egypt, angrep Antiokius Epifanes Jerusalem hvor han gikk inn i templet og stjal de hellige kar og helligdommens inventar. Alt gull og sølv på veggene ble skrapt av. Mange måtte bøte med livet. To år senere kom tyrannen tilbake og overfalt byen på nytt. Murene ble revet ned og husene brent. Mange ble bortført. Makkabeerboken forteller videre at helligdommen ble etterlatt øde som en ørken, at festdagene ble til sørgedager og sabbatene til en skam.
Antiokius Epifanes avskaffet alle nasjonale lover og fester. Han tillot kun én religion. Zevs ble utnevnt til den eneste gud som kunne tilbes. Kongen krevde videre at alle byene i Juda skulle følge hedenske skikker. Helligdommens brennoffer, syndoffer, og matoffer skulle innstilles. Sabbaten skulle avskaffes og i templet ble avgudsbilder satt opp. Svin og andre urene dyr ble innført som offerdyr. Mosebøkene og andre hellige skrifter ble brent. De som oppbevarte disse bøkene eller fortsatte å holde Guds bud ble henrettet. Da en stor gruppe flyktet opp i fjellene ble de brutalt slaktet på en Sabbat. De ville heller dø enn forsvare seg på Guds hellige hviledag.
ANTIOKIUS IV EPIFANES OPPFYLLER IKKE ALLE SPESIFIKASJONER
13. Antiokius IV Epifanes oppfylte likevel ikke alle de kriteriene som Daniels bok spesifiserer. Hva sier Daniel angående hvor lang tid det skulle gå før helligdommen skulle få sin rett? Dan 8:14
Svar: «Han sa til meg: ‘Inntil det er gått kvelder og morgener. Da skal helligdommen få sin .»
Merk! Ingen har fått denne tidsperioden på nesten 7 år (hvis regnet om til bokstavlige år) til å stemme overens med det som skjedde med helligdommen under Antiokius Epifanes. Fra han satte opp avgudsbildet i templet og fram til dets gjeninnvielse, gikk det 3 år og 10 dager.
14. Hvordan beskrives veksten til denne ødeleggende makten? Dan 8:9
Svar: «Fra ett av dem skjøt det fram et lite horn. Det seg og , mot og mot og mot det landet.»
Merk! Det var forgjengeren til Antiokius IV som gjorde de store erobringene – ikke minst mot øst. Men under Antiokius IV Epifanes gjorde disse områdene opprør. Han prøvde å slå ned på dette de siste to årene av sitt liv ― uten noe særlig hell. Riket ble faktisk mindre i løpet av hans regjeringstid. Han la riktignok Egypt (sør) under seg, men ble tvunget av romerne til å gi det fra seg. Han kunne ikke «vokse seg større» ved å ta Israel, (det fagre landet) for nasjonen var allerede underlagt hans herredømme. Tvert i mot. Riket hans ble enda mindre da han også måtte gi Israel fra seg! Det er ikke historisk korrekt å hevde at «han vokste seg større og større.» Han døde faktisk på veien hjem etter et feilslått felttog mot perserne tidlig på året 163 f.Kr.
15. Hva sa Daniel angående fremgangen til ødeleggelsesmakten? Dan 8:12
Svar: «Det reiste seg Gud og opprettet en gudsdyrkelse i med det daglige [offer]. kastet sannheten til jorden og hadde i det tok seg fore.»
Merk! Som vi nettopp har merket oss, kan det rett og slett ikke stemme at Antiokius Epifanes «hadde fremgang i alt han tok seg fore.» En stund kunne det nok virke som han kunne gjøre akkurat som han selv ville, men så var det tilbakegang på absolutt alle fronter.
16. Hvor i rekken av regenter etter firedelingen av det hellenistiske rike skulle denne onde koalisjonen begynne å utkrystallisere seg? Dan 8:22-23
Svar: «…det skal oppstå fire kongeriker av hans folk, men de skal ikke ha samme kraft som han. av deres , når brottsmennene har fylt , skal det stå fram en konge med hardt ansikt og glatt tunge.»
Merk! Dette kjennetegnet passer dårlig på Antiokius Epifanes. Han var nemlig den åttende i en rekke på 20 konger i det selevkiske dynastiet. Hans regjeringstid: 175 – 164 f.Kr. var således omtrent midt i (― ikke «ved slutten») av dette dynastiets regjeringsperiode som varte fra 311 til 64 f.Kr. Brottsmennene som nevnes i vers 23 kan vise til det åndelige frafallet i Israel. Noe Jesus sa var ved å kulminere da romerne rådde grunnen. Dette ser vi i Matt 23:29-33 :
« dere, og fariseere! Dere ! Dere bygger gravsteder for og utsmykker gravmælene for hellige menn, og sier: Hadde levd i våre fedres dager, ville vi ikke ha vært med på å . Altså er dere selv vitner om at dere er barn av dem som profetene. Fortsett da det fedrene begynte, er . Slanger og ormeyngel! Hvordan kan dere å bli dømt til ?»
17. Hvilken tidsepoke ville en til slutt komme til i forbindelse med denne maktens endelige og avgjørende skjebne? Dan 8:17 og Dan 8:24.
…Hør, menneske! For synet gjelder .(v. 24) Han skal få stor makt, men ikke ved egen kraft. Han skal gjøre uhyggelig skade i det han tar seg fore…
Merk! Det var sikkert mange som både trodde og håpet på at de var kommet til «endetiden» da Antiokius Epifanes herjet som verst. De ble i så fall skuffet, for de tok grundig feil. Han spilte ingen stor rolle i verdenshistorien. De få årene han var ved makten var ille og ødeleggende nok for jødene. Men hans «fremgang og hell» kan trygt betegnes som kortvarig.
Teologer har gitt doktrinen om Antiokius IV Epifanes som «den ødeleggende styggedom» i Daniels bok betegnelsen: «Preterisme.» Dette uttrykket representerer Pavemaktens forsøk på å vende oppmerksomheten bort fra seg selv ved å gi profetien en tidligere oppfyllelse enn den Jesus gav. Derav prefikset «Pre» som betyr: «Før.» Preterismen ble en del av pavemaktens ballast som en reaksjon på reformasjonens påstand om at romerkirken var en vesentlig del av «den ødeleggende styggedom.»
18. Reformasjonen gikk et skritt videre. Man la nemlig merke til de slående likheter mellom det nye hornet på det fjerde dyrets hode i Daniel 7 og det nye hornet i Daniel 8. Videre ble det trukket paralleller fra disse to til det første dyret i Åpenbaringen 13. Dermed ble Pavemakten oppfyllelsen av alle tre! Hva hadde du vært fristet til å gjøre dersom du stod i Romerkirkens sko?
Merk! Avledningsmanøveren med hensyn til de to horn i Daniel 7. og 8. anså man for å være i boks i og med Preterismen. Men hva skulle man gjøre med hensyn til Det første dyret i Åpenbaringen 13. som reformasjonens menn hevdet også symboliserte Pavemakten? Her kunne man ikke henvise til Antiokius Epifanes som oppfyllelsen av profetien, for Åpenbaringens bok ble skrevet over 250 år etter hans død. Medlemstallet var ved å synke drastisk som et resultat av koblingen mellom Daniels bok og Åpenbaringen. Noe måtte gjøres, men hva? Svaret ble Futurismen!
19. En jesuitt prest: Francisco Ribera, klekket ut et konkurrerende system for å tolke «problem profetien» i Åpenbaringen. Han hevdet at det første dyret i Åpenbaringen 13. ikke hadde vært aktiv inntil da og var det heller ikke på daværende tidspunkt. Videre at den ikke kom til å bli aktiv på den profetiske arena før tidsalderens slutt. Han sa at jødene kollektivt kom til å vende om til å tro på Kristus som Messias ved «enden av tidsalderen» og utgjøre den lille rest omtalt i Åp 12:17 :
«Fylt av mot kvinnen gikk draken av sted for å føre mot de av hennes ætt, mot som følger og holder fast ved om . Og den stilte seg nå på stranden ved havet. Da så jeg et stige opp av havet. Det hadde ti horn og sju hoder og en krone på hvert horn. På hodene stod navn som var en mot .»
Merk! Avlednings manøveren sier at jøder ville være de eneste av Guds barn/folk som skal tørne sammen med det første og andre dyret i Åpenbaringen 13. Disse jødene ville i den Anledning — og da først få greie på hva «Dyrets merke» osv. dreier seg om. Ribera hevdet videre at Åpenbaringens kapitler: 4 – 18 egentlig ikke angår andre enn de jøder som skulle oppleve denne forferdelige trengselstiden ved slutten av verdens historien. Slik forsøkte Ribera å vende oppmerksomheten bort fra pavemakten som oppfyllelsen av det første dyret i Åpenbaringen 13 ― til noe ubestemt, ullent og ukjent som lå langt inn i framtiden. Derav uttrykket «Futurisme.»
RIBERAS FUTURISME FÅR STØTTE FRA UVENTET HOLD
20. På hvilken måte blir vi minnet om at frafallsmaktens ånd var i virksomhet allerede på Paulus sin tid? 2 Tess 2:3-8
Svar: «La dere på noe ! For må komme og Den komme til syne, han som i . Han er den som står imot og seg mot alt som og kalles gud. Ja, han tar sete i og gjør seg til gud. dere ikke at jeg dette da var dere? Dere vet også hva som igjen, slik at han først står fram når er inne. hemmelighet med sin , men han som ennå holder igjen, må bli tatt . Da skal Den komme til . Men den dagen Herren Jesus i sin herlighet, skal han ham med pusten fra sin munn og ham.»
Merk! Ribera fikk uventet støtte for sin futuristiske tolkning da en ung kvinne som het Margaret McDonald fikk en åpenbaring omkring året 1830. Hun var medlem av menigheten: The Church of The Bretheren, i Glasgow, Skottland. Margaret fortalte at Gud hadde vist henne at Kristus kunne komme når som helst og «bortrykke Bruden» (derav uttrykket Bortrykkelsen) før trengselstiden, nær slutten av jordens historie. Slik støttet hun, en protestant, den katolske jesuitten Riberas futuristiske teori! Både Preterismen og Futurismen er frafallmaktens forsøk på å kaste Lysestaken — Profetordets lys til jorden. Svært mange kristne har dessverre akseptert Preterismens og Futurismens katolske dogmer som sannhet.