Johannes, apostelen som Jesus «hadde kjær» var blitt en gammel mann. Ofte hadde han nok lengtet tilbake til sin ungdoms tid da han vandret fra sted til sted sammen med Jesus Kristus, sin mester og gode venn. Fullstendig ufrivillig havnet han på øya Patmos som ligger ca. 60 kilometer utenfor vestkysten av dagens Tyrkia. Her skulle han komme til å skrive en bok, samt sju korte brev til sju forskjellige menigheter. Hvordan han innledet sin hilsen til disse menighetene ser vi her i Åp 1:4-5 :
«Johannes hilser de sju menigheter i provinsen Asia: være med dere og fra som og som og som , og fra de som står for hans trone, og fra , det troverdige , den av de og herren over konger. Han som og har fridd oss fra våre med sitt , og som har gjort oss til et , til for Gud, sin Far ― ham tilhører æren og i all . Amen.»
Kanskje Johannes tenkte tilbake på noen av de scener som ble vist ham fra Guds tronsal i himmelen. Etter alt det han hadde sett der, hilste han sine lesere med nåde og fred fra den allmektige og evige Gud, samt fra de sju ånder (også kalt engler) som står for hans trone. Han hadde sett hvordan fire av disse englene holdt omfattende krigsvinder tilbake fra jorden, se Åp 7:1 . Han hadde hørt tre av dem gi hvert sitt alvorlige budskap om hvor nødvendig det er å velge å stå på rett side i den avgjørende striden mellom godt og ondt, ― og hva som skal til for å gjøre det. Se Åp 14:6-12 Han hadde hørt disse sju englene blåse i hver sin basun og sett hva det signaliserte. Se Åp 8:2 – Åp 11:19 . Han så også at hver av dem tømte sin skål med forferdelige plager (også kalt Guds vrede) ut over jorden. Se Åp 15: Åp 16: . Likevel forstod Johannes at himmelens beboere ønsker menneskeheten: nåde og fred!
1. Johannes minnet menighetene om at Jesus Kristus ønsket dem akkurat det samme, nemlig: nåde og fred. Han måtte bare enda én gang hilse og si at Jesus som er «herren over jordens konger,» faktisk også «elsker oss.» a) Hva har Jesus sagt om sin kjærlighet til oss? Joh 15:9 b) Hvordan skulle Guds kjærlighet til oss komme til uttrykk, i følge Jesus’ samtale med Nikodemus mange år tidligere? Joh 3:14-17
Svar a): « Faderen har meg, har . i min !»
Svar b): «Og Moses slangen i ørkenen, slik skal også , [løfte opp: Det greske ord i grunnteksten betyr både løfte opp (korsfeste) og opphøye. Se Joh 8:28 ; Joh 12:32-33 ] for at som på , skal ha . For så har Gud verden at han gav sin , den enbårne, for at den som på ham, ikke skal gå , men ha . Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å verden, men for at verden skulle bli ved ham.»
Merk! Johannes husket hva Jesus hadde sagt om sin kjærlighet til oss kort tid før han beviste det ved å dø på korset. Han husket også godt hva han hadde fått til på den måten: Han «har fridd oss fra våre synder med sitt blod.» Men resultatet av hans offer sluttet ikke med det. Han beskrev Jesus som «den førstefødte av de døde.» Det betyr ikke at Jesus var den første i historien til å stå opp fra de døde, men den fremste i betydning, slik vi ser i Kol 1:18 :
«han er for , som er kirken. Han er , den av de , så han i ett og alt kan være den .»
Hvis ikke Jesus hadde stått opp fra de døde, hadde vi mennesker vært fortapt. Se 1 Kor 15:17-18 . Dvs.: Vi hadde forblitt døde ― uten noe håp om en oppstandelse fra de døde til et evig liv! Derfor blir Jesus beskrevet som førstegrøden av dem som står opp ― slik vi ser i 1 Kor 15:20-23 :
«Men nå er Kristus fra de , som av dem som er . Fordi kom ved menneske, er også de dødes kommet ved menneske. For likesom alle på grunn av Adam, skal alle få ved . Men og en i sin : er den , de som hører Kristus til, han .»
Dette var begivenheten Johannes så fram til: Oppstandelsen fra de døde ved Jesu gjenkomst!
2. Johannes sa også at Jesus «har gjort oss til et kongerike, til prester for Gud, sin Far ― ham tilhører æren og makten i all evighet. Amen.» a) Hvilket folk hadde Gud gitt en lignende betegnelse mange år i forveien? 2. Mos 19:5-6 b) Hvordan omtalte apostelen Peter dette spesielle riket som Johannes refererte til, og hvordan beskrev han dets oppgave? 1 Pet 2:9-10
Svar a): « dere nå vil lytte til mine ord og min , skal dere være min framfor alle folk; for hele jorden er min. skal være et av og et for meg. Dette er de ord du skal tale til .»
Svar b): «Men er en utvalgt slekt, et , et , et folk som er Guds , for at , han som kalte dere til sitt var , er hadde fått barmhjertighet, har dere .»
Merk! Gud brukte den samme betegnelsen på israelittene ved utgangen fra Egypt som Johannes gjorde i sin hilsen til de sju menighetene. Forskjellen er at menighetene som Johannes skrev dette til, bestod for det meste av ikke-jøder. Det «kongelige presteskap» Peter skrev til besto kun av ikke-jøder. Gud har den samme omsorg og de samme forventninger til troende ikke-jøder som til troende jøder. Sammen utgjør de et «kongerike av prester.»
HAN KOMMER MED SKYENE
3. Hvilken storslått begivenhet minner Johannes de sju menighetene om etter å ha understreket deres ansvar og håp i lys av Jesu død og oppstandelse? Åp 1:7
Svar: «, han i ! skal , også som har ham, og alle skal bryte ut i over . Ja, sannelig, amen!»
Merk! Dette ligner beskrivelsen Jesus ga om sin gjenkomst, slik den er gjengitt i Matt 24:30-31:
«Da skal vise seg på , og på skal bryte ut i , og skal på himmelens med stor og . Når basunen lyder, skal han sende ut sine , og skal hans fra de fire verdenshjørner, fra ene til den .»
Det sier seg selv at «de utvalgte» som englene «skal samle» er ikke regnet blant dem som «bryter ut i klagerop når de ser Menneskesønnen komme på himmelens skyer med stor makt og herlighet.» Det store flertallet ― de som bare er «opptatt av jordiske ting,» (og som Johannes derfor kaller «jordens folk»), kommer til å reagere slik. Men de som tilhører Guds rike regnes ikke som «jordens folk.» De har jo sin borgerrett en helt annen plass, slik vi leser i Fil 3:18-21 :
«Jeg har sagt det ofte og må si det med tårer at det er som lever som av . De i , de har magen til gud og setter sin ære i det som er en for , og de er av ting. Men har vår i , og vi Herren, Jesus Kristus, som . Han skal vårt svake og så det blir det han har i . For han har makt til å underlegge seg alt.»
4. Hvilken anbefaling er verd å ta med seg på vår pilegrimsferd til Guds rike når en ikke ønsker å bli regnet blant dem som kalles: «Jordens folk»? Kol 3:4-6
Svar: «Men , , seg, skal også dere i med . Så la da i dere : , , , ondt og , som ikke er annet enn . Det er som gjør at Guds rammer de .»
Merk! Jordens folk lever i umoral osv. ― som om dette livet på jorden er det eneste som finnes. Men disse vers minner oss om at dette livet ikke er det eneste. I alle fall ikke for dem som har gjort Jesu liv ― hans måte å være på, som til sitt eksempel. Når Jesus åpenbarer seg for å hente sitt folk hjem til sitt evige rike, da skal de som har gjort ham til «sitt liv» åpenbares (bli synlig) sammen med ham. Dette skjer ved Jesu gjenkomst. Ikke før.
5. Vi leste under pkt. 3, at de som «gjennomboret» Jesus kommer til å være blant dem som bryter ut i klagerop når de ser ham komme på himmelens skyer. Blir dette storslåtte syn en uventet overraskelse for Israels åndelige ledere som fikk Jesus dømt til døden? Mark 14:60-64
Svar: «Da reiste seg, steg fram og spurte Jesus: ‘Har du ikke noe å si til det de deg for?’ Men han og svarte ikke ord. Igjen spurte : ‘Er du , Den Høylovedes ?’ svarte: ‘ er . Og skal få sitte ved høyre hånd og med .’ sin og sa: ‘Hva skal vi nå ? Dere har . dere? til .»
Merk! Jesus mente alvor da han lovte dem som «fant ham skyldig til å dø» at de skulle «få se ham sitte ved Kraftens (Gud Faders) høyre hånd og komme med himmelens skyer.» Da må de nødvendigvis stå opp fra de døde for å kunne bivåne denne begivenheten. De glemte nok aldri at Jesus sa dette. Det gjorde tydeligvis inntrykk på øverstepresten. Han gjorde noe ulovlig ved å flerre sin embetskappe da han hørte hva Jesus sa. At dette var forbudt, ser vi i 3. Mos 21:10 :
«Den som er blant sine brødre og har fått salvingsoljen på sitt hode, er innsatt i embetet og i de , han skal ikke la håret henge fritt og sine .»
Under ingen omstendighet skulle en prest flerre sine klær. Det var nemlig dødsstraff for slikt. Se 3. Mos 10:6 :
«…Dere skal ikke la håret henge fritt og . For da kommer til å , og Herren blir på hele menigheten…»
6. Jesus brukte ofte utrykket: «Menneskesønnen» om seg selv, noe som fylte begeret til randen for presteskapet i Israel. Hva sier sammenhengen hos profeten Daniel hvor Jesus hadde hentet denne benevnelsen? Dan 7:13-14
Svar: «Videre så jeg i mine nattsyner: Se, med kom det en som var lik en . Han nærmet seg den gamle av dager og ble ført fram for ham. Han språk skal . Hans velde er , det .»
Merk! Ved bevisst å kalle seg selv for «Menneskesønnen,» identifiserte Jesus seg med den «menneskesønn» som Daniel hadde skrevet om, og som skulle få «herredømme, ære, rike,» osv. Dette var en uhemmet erklæring om hvem Jesus anså seg selv for å være. Da han dessuten hevdet at han skulle komme på himmelens skyer, slik Daniel også hadde sagt at menneskesønnen kom til å gjøre, fikk Israels prester mer enn nok. Det var da «alle fant ham skyldig til å dø.» De forkastet ham og viste det ved å få ham dømt til døden og korsfestet.
7. Når vi nå er inne på at Jesus ble forkastet som Messias av Israels åndelige ledere da de fikk ham korsfestet, kommer vi inn på et viktig aspekt ved Jesu gjenkomst. Det vi har sett så langt angående Jesu høyst synlige gjenkomst ― da han kommer for å samle sine utvalgte (av mange kalt: «Bruden»), kan kanskje virke forvirrende på noen. En populær oppfatning blant mange, går nemlig ut på at det aller første vi har i vente hva Jesu gjenkomst angår, er: «Bortrykkelsen.» Dette er en begivenhet som mange mener kommer til å være usynlig for det menneskelige øye. Jesus satte disse tingene i perspektiv da han fortalte om rekkefølgen angående hva vi har i vente. ― Hans utgangspunkt var at han skulle bli forkastet som Messias. Hva skulle så skje? Luk 17:22-25
Svar: «Til sa han: Det kommer en tid da dere skal lengte etter å få se en av dager, men ikke få oppleve det. Folk skal si til dere: ‘ , eller: han’. Men ! når det blinker himmelbryn til himmelbryn det være når sin dag. og denne slekt.»
Merk! Det eneste Jesus nevner her med hensyn til sin gjenkomst, er at han ― Menneskesønnen, «kommer til syne på sin dag.» Men først måtte han «lide mye og bli forkastet.» Dette er begivenhetenes rekkefølge: 1) Lidelse og forkastelse. 2) Så kommer Menneskesønnen til syne på sin dag. Ikke ett ord om forkastelse etterfulgt av en usynlig gjenkomst! Vi finner nøyaktig samme rekkefølge beskrevet like klart og tydelig i det som står skrevet i Hebr 9:27-28 :
«Likeså visst som det er menneskenes lodd å og siden komme for dommen, slik er også Kristus 1) én gang [forkastet] for å ta bort manges synder, og skal til , ikke for syndens skyld, men å som på ham.»
JESU GJENKOMST ― BÅDE FRELSER OG DREPER MENNESKER
8. Et skriftsted som siteres kun delvis som et eksempel på et usynlig Jesu komme, (der noen blir tatt med og andre etterlates levende), er følgende vers i Luk 17:34-36 :
Sitat: «Jeg sier dere: Den natten skal det ligge to i samme seng; den blir , den . To kvinner skal male på samme kvern; den blir tatt , den andre blir . To menn skal være ute på marken; den blir , den andre .»
Merk! Man antar visst at de «andre» som «blir tilbake,» blir etterlatt i levende live. Men ved å lese det neste verset, kan man i det minste begynne å lure på om det kan være en korrekt tolkning! Legg merke til hva Jesus svarer på disiplenes spørsmål om «hvor.» Se Luk 17:37 :
«Disiplene tok da til orde og spurte: ‘, Herre?’ svarte: ‘ er, vil .»
9. Jesus svarte litt kryptisk på disiplenes spørsmål om «Hvor, Herre.» Vi kan stille oss spørsmålene: Svarte han på hvor de som skulle tas med skulle tas til. ― Eller svarte han kanskje på hvor det skulle bli av dem som ble tilbake? Nøkkelen til å forstå hva han mente med svaret sitt, må nødvendigvis ligge i hva et åtsel er! Hvordan vil du beskrive et åtsel? Er det noe som er levende? ― Eller beskriver det noe som er dødt?
Ditt Svar:
Merk! Et åtsel er selvfølgelig noe som er dødt, ― noe gribber gjerne spiser. Jesus kunne umulig hatt de som «blir tatt med» i tanke da han sa dette. De skal han jo ta med seg levende til sitt rike ― stedet han nå «gjør i stand» til dem. Se Joh 14:1-3 . Nei, han må ha hatt de som «blir tilbake» i tanke da han nevnte åtsel som er i ferd med å bli til føde for gribber. Det kan følgelig kun bety én ting: De som ikke blir tatt med, dør som et resultat av hans synlige gjenkomst som er det neste som skal skje etter at han først ble forkastet. En slik tolkning føyer seg også inn i den øvrige sammenheng der Jesus viser til et par paralleller.
9. Hvilke to eksempler fra det gamle testamentet, sammenligner Jesus sitt komme med der noen blir berget (blir frelst) og andre omkommer (blir til åtsel)? Luk 17:26-30
Svar: «Og det til i dager, skal det . De spiste og drakk, giftet seg og ble giftet bort, like til den dag da gikk i arken. kom og gjorde på alle. Eller det i : De spiste og drakk, de kjøpte og solgte, plantet og bygde. den dagen Lot gikk av , regnet det og fra himmelen skal den seg.»
Merk! Jesus trekker klare paralleller til vannflommen på Noahs tid som gjorde ende på dem alle (― unntatt dem som ble frelst fordi de hadde søkt ly inne i arken i tide). Dessuten til Sodomas ødeleggelse hvor ilden gjorde ende på dem alle (― unntatt Lot og hans to døtre som kom seg ut av den dødsdømte byen i tide). Hva mener Jesus når han sier: «Slik skal det også gå den dagen Menneskesønnen åpenbarer seg» ― ? Tenk over det: Betyr ikke dette at noen blir frelst når han kommer (fordi de har vendt om i tide), og videre at de øvrige blir drept? Hvordan kan hans komme være «hemmelig og usynlig» når det sies at han «åpenbarer» seg?
10. Hittil har Johannes skrevet sin egen lille hilsen/trosbekjennelse til de sju menighetene. Deretter får Gud slippe til med sin erklæring. Hva sier han ved denne anledning? Åp 1:8
Svar: «Jeg er og , sier , han som og som og som , Den .»
Merk! «Alfa og Omega» er henholdsvis den første og den siste bokstaven i det greske alfabet. Gud er den første og den siste og alt inni mellom. Han er, var og blir til evig tid. Ingen kan sidestilles med ham! Dette var ikke Johannes i tvil om. Har Gud den samme plass i ditt liv?
GRUNNEN TIL AT JOHANNES HAVNET PÅ ØYA PATMOS
11. Hvilken grunn gir Johannes for at han var kommet til Patmos øya? Åp 1:9
Svar: «Jeg, Johannes, som er deres og har med dere i og og i , jeg var på øya Patmos. Dit var jeg kommet på av og om .»
Merk! Da Johannes nærmet seg slutten av sitt liv, hadde menigheten kommet inn i en fase der dets medlemmer hadde tre ting felles: 1) Trengsel, 2) Guds rike, og 3) Håpet i Jesus Kristus. Det var begynt å bli vanskelig å være en kristen av grunner som vi skal komme nærmere inn på siden. Johannes ble forvist til Patmos fordi han var trofast og kompromissløs overfor Guds Ord. Mange av Ordets prinsipper var utsatt for harde angrep. Ikke minst på grunn av den romerske styresmakt som påbød keisertilbedelse. «Vitnesbyrdet om Jesus» var også en medvirkende årsak til hans ufrivillige opphold på Patmos. Uttrykket er en annen betegnelse på Bibelens profetiske skrifter, se Åp 19:10 . De profetiske skriftene som er inspirert av Den Hellige Ånd (som vi så sist), forteller (vitner) om Jesus og hans misjon i forkant. Vi skal også komme nærmere inn på dette emnet senere i kurset.
12. Hva kalte Johannes den dagen da Ånden kom over ham for å innfri Jesu løfte med hensyn til «den fulle sannhet,» og om «det som skal komme» som vi tok for oss sist? Åp 1:10
Svar: «På kom over meg, og jeg hørte en meg, med klang som en .»
Merk! Det er en kjent sak at dagen for Jesu gjenkomst blir i enkelte tilfelle referert til som «Herrens dag» i Bibelen. Men det kan ikke være snakk om den dagen i denne sammenheng.
Johannes (som var jøde) visste om en annen dag som har fått betegnelsen: «Herrens dag» i Bibelen. Du har kanskje hørt at dette må være søndag, ― dagen da Jesus stod opp fra de døde. Det var absolutt en minnerik dag, men vi mangler et bibelsk grunnlag for å hevde at Gud/Jesus kaller søndagen for: «Min dag.» Det sier han derimot om sabbatsdagen (lørdag) slik vi ser i Jes 58:13-14 :
«Hvis du holder foten tilbake på , så du ikke med ditt på , men kaller en og og en , hvis du den høyt i så du går dine veier, men fra og tomt , skal du ha din i Herren. … Dette er fra munn.»
13. Hva fikk Johannes øye på etter at Ånden hadde gitt ham instruks om å skrive denne profetiske boken med beskjed om å sende den til Efesos, Smyrna, Pergamon, Tyatira, Sardes, Filadelfia og Laodikea? Åp 1:12-16
Svar: «Jeg vendte meg for å se som til meg. Da så jeg av gull, og midt en som var lik en , kledd i fotsid og med et belte av om brystet. Hans hode og hår var som hvit eller som , og som flammende ; var som glødet i en ovn, og lød som bruset av veldige . I sin høyre holdt han sju , og fra hans munn gikk det ut et skarpt, tveegget sverd. Ansiktet var som , når den skinner i all sin kraft.»
Merk! Denne beskrivelsen minner oss om en scene tatt fra Herrens helligdom i himmelen. Dette fordi vi leser om sju lysestaker. En sjuarmet lysestake var litt av inventaret i den jordiske helligdom, slik vi ser i 2. Mos 37:17-24 . At den jordiske helligdom var en «etterligning og en skygge av det himmelske,» leser vi i Hebr 8:5 . Av sammenhengen forstår vi at det er Jesus som har tatt plass i den «sanne» helligdom som ikke bare er et bilde av den i himmelen, men den som er der. Det ser vi i Hebr 9:24 :
«For gikk inn i en som er gjort av og bare er et av den . Han gikk inn i selve ; nå skulle han for skyld tre fram for ansikt.»
14. Hva skulle lysestakene av gull og stjernene symbolisere? Åp 1:20
Svar: «Og dette er med de sju stjerner som du så i min høyre hånd, og de sju av gull: De sju er for de sju , og de sju er selv.»
Merk! Vårt neste studie skal ta for seg mer om hvem de syv englene for de sju menighetene kan ha vært. Vi skal også se nærmere på hvilke nøkler Jesus Kristus er i besittelse av.