I de to foregående studiene har vi tatt for oss de seks første av de i alt sju endetids plager. Disse skal ramme denne verden og dens beboere i tur og orden, men ikke dem som Gud regner som himmelrikets borgere. Guds løfte til dem er ― slik vi har sett i Åp 3:10:
«Fordi du har tatt vare på ord om å , vil jeg deg den av som skal komme over for å som bor på jorden.»
Disse menneskene er blitt preget av den ånd som kom til uttrykk i Filadelfia menigheten. De er å finne blant de 144000 som har fått Guds segl i pannen og som derfor blir spart for de omfattende ødeleggelsene som basunene varsler. De er å finne i den uttallige skaren som Johannes så stående vel framme i Guds tronsal. Det var om dem Johannes fikk opplyst det vi tidligere leste i Åp 7:14 :
«… Dette er som kommer den store , og som har vasket sine og gjort dem i Lammets .»
Det er for å gi flere detaljer om disse menneskene ― Filadelfia folket, og deres bakgrunn samt erfaring at det 10. kapittel er skutt inn (som et «parentes» ― om du vil) mellom den 6. og 7. basun. Den første delen av kapittel 11. følger også med, (se v. 1-13). Men her blir et par andre maktfaktorer introdusert som har vært med på å sette sitt preg på dem som kommer til å bli rammet av de sju siste plagene som basunene varsler. Det finnes flere slike «parenteser» i Åpenbaringens bok hvor Johannes ble gitt flere detaljer om ting som har med hovedemnet å gjøre.
1. Hvordan blir dette «innskutte parentes» introdusert for Johannes i Åp 10:1 ?
Svar: «Jeg så en annen, mektig engel stige ned fra himmelen. Han var kledd i en og hadde regnbuen om sitt hode, og ansiktet var som og føttene som ildsøyler.»
Merk! Den siste engelen Johannes hadde sett i sitt syn om den 5. og 6 basun, var «avgrunnens engel,» se Åp 9:11 . Det er han som skal sørge for den pine og død som disse basunene handler om. Så forskjellig denne engelen er som her blir introdusert!
2. Hva fikk Johannes se i hånden til denne mektige engelen som steg ned fra himmelen? Åp 10:2-3
Svar: «I hånden holdt han en bok. Han satte sin høyre fot på havet og den venstre på jorden og med kraftig røst, som når en løve brøler. Da han hadde , lød fra de sju .»
Merk! Omstendighetene omkring denne lille boken som var oppslått, minner om en bok nevnt mot slutten av Daniels bok. Ikke fordi den også var oppslått, men fordi den var lukket eller «forseglet» slik vi ser i Dan 12:4 :
«Men du, Daniel, må ordene og . Mange skal fare omkring, og kunnskapen skal .»
Dette er det eneste stedet i Bibelen hvor en bok blir omtalt som skulle være forseglet inntil et punkt i historien da forseglingstiden skulle oppheves og kunnskapen om den skulle øke. Det er gode grunner til å tro at det var denne lille boken Johannes så oppslått i engelens hånd. Hva denne boken gjaldt ser vi i Dan 10:1.14.20 :
I det tredje året Kyros var konge i Persia, fikk , som hadde fått navnet Beltsasar, en . Åpenbaringen er , og den varsler tider. Han merket seg og gav akt på .(v. 14) Nå er jeg kommet for å la deg få vite som skal i de . For dette er enda et som gjelder .(v. 20) Men jeg skal fortelle deg som er skrevet i
«Åpenbaringen» som Daniel fikk, og som var nedtegnet i «Sannhetens bok,» dreide seg om «tunge tider.» Denne boken røpte «hva som skulle skje» med Daniels folk ― og ikke minst med hans åndelige landsmenn i «de siste dager.» Vil du lese mer om disse detaljene, anbefales kurset: «Daniels Bok i Fokus.»
3. Hvordan ble det nok en gang understreket overfor Daniel at detaljer i denne lille boken ikke skulle bli forstått før «endetiden» kom? Dan 12:7-9
Svar: «Mannen som var kledd i lin, og som over vannet i elven, løftet høyre og venstre hånd mot himmelen, og jeg hørte at han sverget ved Den Evige: ‘ og og en . Når det makt er helt , på alt dette.’ Jeg hørte det, men forstod det og spurte: ‘Herre, hva på dette?’ Da sa han til meg: ‘Gå bort, Daniel, for skal være og .»
Merk! Uttrykket: «Én tid og tider og en halv tid.» er også nevnt i en annen en profeti som Daniel referer til i Dan 7:25-26 :
«Han skal tale mot Den Høyeste og fare fram mot Den Høyestes . Han skal sette seg fore å og , og de skal overgis i hans makt og og en . skal bli satt. skal tas ham; det skal bli og for .»
Det var ved utløpet av denne tidsperioden (én tid og tider og en halv tid) at endetiden skulle begynne. Da skulle de deler av Daniels bok, ― Sannhetens bok som var forseglet, bli åpnet slik at det skulle bli forstått på en måte som var umulig før dette. Vi skal komme tilbake til denne «én tid og tider og en halv tid» perioden senere i dette studiet. Det hele skulle ende med at en despotisk og Gud-fiendtlig makt skulle bli ødelagt og tilintetgjort. De plagene vi har lest om handler om begynnelsen til den ødeleggelsesprosessen. Legg dessuten merke til at «Daniels folk» består av dem som kalles «det hellige folk,» «de hellige» og «Den Høyestes hellige.» De innbefatter følgelig mennesker fra alle nasjoner, stammer, tungemål og folk.
4. Da Johannes så engelen med boken fikk han også høre røster fra «de sju tordner.» Vet vi noe om hva disse tordner sa? Åp 10:4
Svar: «Etter at de hadde talt, ville jeg til å ; men jeg hørte en røst fra himmelen som sa: ‘Sett for det som ble sagt av de sju tordener, skriv det ned!»
Merk! Det er ingenting i Åpenbaringens bok som tyder på at Johannes noen gang røpte hva de sju tordner faktisk sa. Dette dreide seg sannsynligvis om «inside information» og som fortsatt er «forseglet.»
5. Hvilken informasjon angående Gud og om tid fikk Johannes som ikke var forseglet? Åp 10:5-6
Svar: «Og som jeg hadde sett stå på havet og på jorden, løftet sin høyre hånd mot himmelen og sverget ved som lever i all evighet, som og og og alt som er i dem: .»
Merk! Her blir det nok en gang understreket at Gud er evig og at han er himmelens og jordens Skaper. Det er mye som tyder på at det sist nevnte er et stykke særlig viktig informasjon i forbindelse med de siste scener av denne verdens historie. Mennesker vil da stort sett forkaste Gud som sin Skaper. ― (Ikke minst i tilbedelses sammenheng der Guds Sabbat inngår som et synlig tegn på ens tro på Gud som Skaper). Dette mye på grunn av den negative innflytelse de to makter nevnt innledningsvis i Åpenbaringens 11. kapittel utøver. Men Filadelfia folket er et unntak! De er et «hellig folk» som viser at de tror det Jeremia en gang sa om Skaperen. Se Jer 32:17-19 :
«Å, Herre min Gud, du har og med din store og din utstrakte arm. ting er for deg. Du viser i tusen ledd og lar for fedrenes synd deres etterkommere. Du store, veldige Gud, som har navnet Herren, Allhærs Gud! er du i råd og mektig i gjerning. Du har øynene åpne for , så du hver mann etter hans , etter frukten av hans gjerninger.»
«Tiden er ute,» hadde engelen sagt. Tiden som engelen sa var ute, kan referere til tiden da den lille boken skulle være forseglet. Det var i alle fall slik Filadelfia folket i den tverrkirkelige Adventbevegelsen i begynnelsen og midt på 1800 tallet tolket det. Men de trodde dessuten at tiden for denne verdens historie også var ute.
6. Hvor i tiden trodde egentlig Adventbevegelsens folk (som var besjelet av Filadelfia ånd) at de befant seg? Åp 10:7
Svar: «Men når den engel lar sin basun lyde, i dager skal Guds hemmelige plan være , slik som han kunngjorde for sine tjenere profetene.»
Merk! Ja, det var det de trodde: At de var på terskelen av tiden da den sjuende engel skulle la sin basun lyde ― som et signal om at Guds hemmelige plan endelig var fullført. De var overbevist om dette pga. en lang tidsprofeti i Dan 8:13-14.26 som de hadde studert både grundig og lenge. De var ikke i tvil om at den lange profetiske tiden der hvert døgn av de 2300 nevnt i profetien svarte til 2300 år og at disse utløp i 1844. Da mente de at «tiden var ute» for den menneskelige rase her på jorden. De trodde at tiden var kommet da Jesus skulle opprette sitt evige rike som profeten Daniel hadde opplyst kong Nebukadnesar om i Dan 2:44 :
«Men på da disse kongene , skal himmelens et som i går til . Det riket skal ikke gå over til noe folk. Det skal og gjøre på alle de andre rikene, men selv skal det i .»
Men de ble skuffet. Jesus kom ikke tilbake for å hente sine slik de hadde forventet. Forventningen hadde vært så god og «smakt» så «søtt!» Skuffelsen da han ikke kom var derimot forferdelig bitter og vanskelig å svelge.
7. Filadelfia folkets forventning og bitre skuffelse var ikke en overraskelse for himmelens Gud. På hvilken måte kan en si at Johannes ble gjort oppmerksom på nettopp denne utviklingen? Åp 10:8-10
Svar: «Den jeg hadde hørt fra himmelen, talte igjen til meg: ‘Gå bort og få den av engelens hånd, han som står på havet og på jorden.’ Da gikk jeg bort til engelen og bad ham gi meg den boken. Han sa til meg: ‘Ta og den! Den vil kjennes i din , men som i .’ Så tok jeg den lille av engelens hånd og den, og i smakte den som honning; men da jeg hadde den, kjente jeg at den i min .»
Merk! En bedre beskrivelse av Filadelfia folkets søte forventning og påfølgende bitre skuffelse skal en lete lenge etter! «Spisingen» av nettopp Daniels bok var den direkte årsak til deres forventning og forkynnelse om at verdens ende var nær. De kunne si som Jeremia i Jer 15:16 :
«Jeg fant dine og , de var til for meg. Og det var en for mitt at ditt navn er nevnt over meg, Herre, Allhærs Gud.»
De kjente en ubeskrivelig glede av den åndelige næring de hadde fått fra den lille åpne boken. Men da skuffelsen var et faktum, var dette en erfaring som «sved!» Men de skulle ikke gi opp håpet av den grunn! Det er som om Johannes har opplevd deres forventning og skuffelse. Nå skal han få del i Adventfolkets videre mandat. De skulle fortsette i den samme Filadelfia ånd.
8. Hvordan kommer Adventfolkets videre rolle til uttrykk i det som ble sagt til Johannes? Åp 10:11
Svar: «Da ble det sagt til meg: ‘ skal du tale , og og , og mange .»
Merk! Det er ikke noen hyggelig oppgave å tale mot folk, nasjoner, tungemål og mot mange
konger! Dette kan også være noe av grunnen til at Adventfolkets Filadelfia ånd gradvis endret seg til å bli som den ånd som gjorde seg gjeldende i Laodikea — som vi husker er fullstendig uholdbart! Før skuffelsen den 22. oktober 1844, hadde Adventbevegelsens folk talt profetisk mot Tyrkia. Den 11. august 1840 gikk det muslimske Tyrkia med på å bli beskyttet av Europas forente makter og godkjente således de kristne nasjoner som sine formyndere. Denne begivenheten kom ikke overraskende på dem i Adventbevegelsen ― som med rette så på Tyrkia som fiendtlig innstilt overfor kristendommen.
I 1838 hadde nemlig en av Adventbevegelsens predikanter, Josiah Litch forutsagt at det tyrkiske riket stod for fall en gang i august 1840. Noen få dager i forveien opplyste han at den nøyaktige datoen da dette skulle skje, var den 11. august. Forutsigelsen stemte på en prikk! Det kan synes merkelig at Josiah Litch klarte å beregne dette ut i fra de detaljer som er gitt i den 5. og 6. basun! Men det gjorde han ― og det gjorde et kolossalt inntrykk! Dette var en medvirkende årsak til at man var overbevist om at den sjuende engelens basun var ved å lyde. Men det var også et par andre grunner til dette som vi finner beskrevet i Åp 11:1-13 .
PAVEMAKTEN GÅR LØS PÅ TO VITNER
9. Hva fikk Johannes beskjed om å gjøre videre etter den søte/bitre erfaringen som følge av at den lille boken ble spist? Åp 11:1
Svar: «Jeg fikk nå et rør til å med, det var som en stav, og det ble sagt til meg: ‘Reis deg og Guds og og dem som der!»
Merk! Johannes skjønte nok fort at det ikke var Guds tempel og alteret i Jerusalem som dette siktet til. Alt dette hadde jo romerne lagt i grus ca. 30 år tidligere da de ødela både byen og helligdommen der i år 70 e.Kr. Adventbevegelsens folk anså derfor templet for å være et bilde på jorden som skulle brennes opp med ild ved Jesu gjenkomst. Det var ikke før etter den bitre skuffelsen i oktober 1844, at det gikk opp for noen av dem at de hadde tatt feil. Templet som det her var tale om, måtte være helligdommen i himmelen som Åpenbaringens bok nevner ved flere anledninger. De forstod ganske snart at «de som tilber der» ikke er der fysisk ennå, men at deres tilbedelse og tro dreier seg om det som skjer der oppe på deres vegne. De skjønte at deres tilbedelse måtte preges av at Jesus var deres offerlam, øversteprest og advokat i den himmelske rett. De gledet seg over at han faktisk «går i forbønn for oss.» Se Rom 8:34 . Johannes fikk beskjed om å ta mål av denne helligdommen og dem som tilbad der. Han skulle altså undersøke hvor omfattende tilbedelsen ved denne helligdommen var.
10. Hva skulle Johannes ikke bry seg med å «måle» i denne forbindelse — og hvorfor? Åp 11:2
Svar: «Men skal du ta med, skal du ; for er til , og skal den under i måneder.»
Merk! De 42 måneder som nevnes i denne forbindelse, er identisk med: «Én tid og tider og en halv tid» perioden som vi la merke til under punkt 3. Vi skal snart komme tilbake til dette. Det faktum at noen holdt til i forgården utenfor templet er i seg selv en antyding om at de ikke ble med inn til det som skjer på deres vegne i selve templet. Deres «forgård-tilbedelse» holdt altså ikke mål og skulle derfor ikke måles. Profeten Esekiel ble en gang vist en type tilbedelse i templets forgård. Se Esek 8:15-16 :
«Ser du, ?’ sa han til meg. ‘Men du skal få se som er enn denne.’ Så førte han meg til den indre i Herrens . Og der, til Herrens , mellom forhallen og alteret, stod omkring tjuefem med Herrens og ansiktet vendt mot øst. De seg mot og .»
Pavemaktens innføring av «solens ærverdige dag,» (søndag) som hviledag, har sine røtter i oldtidens soldyrkelse. Deres gudsdyrkelse kan således sammenlignes med den type tilbedelse Jesus omtalte i Mark 7:6-9 :
«Da sa Jesus: ‘Jesaja profeterte rett om dere – slik det står skrevet: Dette folk meg med , men er langt fra meg. De meg , for det de lærer, er . Dere bryr dere ikke om og holder fast på overtatt fra .’ Og han sa til dem: ‘Ja, dere får det fint til! Dere , så dere kan følge .»
De som med bedre vitende og vilje tilber med en slik ballast, kan nok regne seg selv som «ekte vare.» Men i Guds øyne er de ikke annet enn «hedninger.» De er «hyklere» og dyrker Gud forgjeves — det vil si til ingen nytte.
11. Vi skal nå se nærmere på «den hellige by» (med tilhørende helligdom) som skulle tråkkes under fot av «hedningene» i 42 måneder. Hva hadde profeten Daniel å si om nettopp en slik utvikling og prosess? Dan 8:11-13
Svar: «Selv mot over hæren brisket det seg. Det tok fra ham det daglige offer, og stedet hvor hans står, ble . Det seg mot og en i med det daglige offer. Hornet kastet til og hadde i det tok seg fore. Så hørte jeg en av de hellige tale, og en annen hellig spurte ham som talte: ‘ gjelder synet om det offer og den synd, og skal og bli til å ?»
Merk! Det går fram av sammenhengen at «sannheten,» «gudsdyrkelsen» og «helligdommen» hører sammen. Samlet skulle de kastes til jorden av en fiendtlig makt ― for så å bli tråkket ned. Helligdomstjenesten var noe som pågikk daglig. Sentralt i Gudsdyrkelsen var Paktskisten som inneholdt de 10 bud. Røkelsen fra Røkofferalteret, Skuebrødet på Skuebrødsbordet og lampene på Gull-lysestaken hadde også hver sin symbolske betydning. Sannheten representert ved disse ting skulle det nye hornet som Daniel så, kaste til jorden. En gudsdyrkelse skulle etableres som gikk på tvers av det som daglig ble symbolisert i Guds helligdom. Dette nye hornet var i siste instans Pavemakten. For en grundigere og mer inngående studie av hva
denne frafallsmakten skulle rasere, anbefales Studiene 7 – 9 i kurset: «Daniels Bok i Fokus.»
Den tiden da Pavemakten skulle bruke sitt herredømme til å tråkke helligdom og gudsdyrkelse ned, ble oppgitt å være 42 måneder i Åp 11:2 . Dette er som nevnt den samme tidsperioden som blir omtalt som: «Én tid [ett år] og tider [to år] og en halv tid [et halvt år]» i Dan 7:25 og Dan 12:7 . I Bibelen (der hver måned består av 30 dager), tilsvarer 42 måneder 1.260 dager ― eller 3½ år. I profetisk tid (der en dag svarer til ett år), vil dette følgelig dreie seg om en tidsperiode på 1.260 år.
Men passer en 1.260 års tidsramme inn i pavemaktens historie? Det juridisk aksepterte tidspunkt da pavemakten ble anerkjent som suveren var i 538 e.Kr. Da trådte keiser Justinians lovgivning i kraft som sa at biskopen i Rom, dvs. paven, skulle være overhodet for alle kirker. Han skulle definere all doktrine, og være «alle kjetteres dugelige refser.» Så får vi spørre hvor lenge paven fikk være det! The Encyclopedia Americana. 1941 ed. gir følgende svar: «I året 1798 gjorde han [Napoleons general, Berthier] sitt inntog i Roma. Han avskaffet det pavelige regimet og innsatte et sekulært styresett.» Trekker du 538 fra 1798 hva blir da differansen? Jo, svaret er 1.260 år ― akkurat som profetiene foreskriver!
12. I den profetiske tiden á 1.260 dager der én dag svarer til ett år (1.260 år) med frafall, skulle «to vitner» være i aksjon. Men ― under hvilke forhold? Åp 11:3-4
Svar: «Men jeg vil sette mine , kledd i av sekk, til å i dager.’ Dette er de to og de to som står foran jordens .»
Merk! Han som er denne jordens egentlige herre, er Jesus. I denne lange 1.260 års perioden skulle han ha to vitner som skulle være kledd i sørgetøy av sekk. Det betyr at de skulle utføre sitt profetiske arbeid under sørgelige og vanskelige kår. Jesus fortalte selv om sine vitner i Joh 5:39 :
«Dere gransker , fordi dere mener at dere har i dem – og nettopp om !»
Bibelen, representert ved 1) Det gamle testamentet og 2) Det nye testamentet, vitner begge om Jesus. Men i løpet av de 1.260 år da Pavemakten rådde grunnen, skulle de utføre sin profetiske vitnetjeneste kledd i sørgetøy. Og slik var det! I denne tiden var det strengt forbudt for vanlige folk å eie en Bibel eller å lese i den. Middelalderkirken betraktet begge deler som en særdeles straffbar handling. Den første Bibelen Martin Luther så, var lenket til en vegg i et kloster. Det var kun kirkens menn som fikk lov til å lese i Bibelen, men den måtte forståes i tråd med Kirkens tolkning. Mikroskopiske deler av Guds Ord nådde omsider fram til den vanlige kvinne/mann, fra kirkens talerstol ― på latin, et språk de færreste av dem forstod.
13. Disse to vitnene blir betegnet som en kombinasjon av to oliventrær som står i forbindelse med to lysestaker. a) Hva blir Guds Ord sammenlignet med som minner oss om lysestake funksjonen? Sal 119:105 b) Hvem er kilden til denne funksjonen?
Svar a): « er en for min fot og et på min sti.»
Svar b): «Derfor står også _________________ desto fastere for oss. Dette ord bør dere ha for øye, for det er lik en _____________ som ___________ på et mørkt sted, inntil dagen gryr og morgenstjernen går opp i deres hjerter. _______ dere må framfor alt vite at en ikke kan tyde noe profetord i Skriften på egen hånd. For aldri er noen ____________ båret fram fordi et menneske ville det; men ___________ av Den Hellige _______ talte mennesker ord fra Gud.»
Merk! Lysestakefunksjonen er å gi lys. Slik er det også med Guds Ord. Vi leste nettopp at den er som et lys og en lykt for oss mennesker. Dette gjelder i særdeleshet dens profetiske funksjon som sies å være «lik en lampe som lyser på et mørkt sted.» Framtiden hadde vært mørk for oss ― hadde det ikke vært for profetordet! Kilden til Bibelens lys er Den Hellige Ånd, som ble symbolisert med oliventrær. På Johannes’ tid ble olivenolje fra oliventrær brukt som lampeolje. Det var oljen som ga næring til lyset i lampene.
14. Hva ble sagt om disse vitnenes, dvs. Guds profetords virkekraft i Åp 11:5-6
Svar: «Og er det noen som vil dem, går det ut av munnen på dem og gjør på deres . Ja, om noen vil skade dem, slik skal han ! De har makt til å himmelen, så det ikke faller regn i den tiden de er ; og de har over og kan gjøre det til , og til å slå med alle slags , så ofte vil.»
Merk! Dette er enda en av grunnene til at denne informasjonen nevnes som en parentes i basunenes sammenheng. Det er fordi mennesker forkaster Det gamle og nye testamentets vitnesbyrd om Jesus, at plagene nevnt i basunene kommer til å ramme dem. Guds Ord har makt over alt som heter makter, myndigheter og krefter. Plagene kommer til å ramme hardt og nådeløst fordi Gud har talt og tillater at dette skjer. Hensikten med Guds Ord er å fortelle hvordan vi kan bli frelst — og hva som fører til at mennesker går fortapt. Jesus ga uttrykk for den største synd da han sa det vi leser i Joh 16:8-9 :
«Og når han [Den Hellige Ånd] kommer, skal han gå i rette med og vise den hva som er synd, rett og dom: er at de på .»
Det lønner seg ikke å spille Guds Ord utover sidelinjen til fordel for egne forskrifter og bud!
ATEISMEN FØRER KRIG MOT DE TO VITNENE OG DREPER DEM
15. Hva skulle skje med de to vitnene når de hadde avlagt sitt vitnesbyrd kledd i sørgetøy av sekk? Åp 11:7
Svar: «Men når de har fullført sitt , da skal som stiger opp fra , føre mot dem, over dem og dem.»
Merk! Det skulle gå fra vondt til verre m.h.t. både Det nye og gamle testamentets profetiske vitnesbyrd om Jesus. Et dyr som steg opp av «avgrunnen» skulle gå til krig mot dem og drepe dem. Vi så at «avgrunnens engel» som vi leste om i forbindelse med den 5. basun er Satan. Han er inspirasjonskilden til dyret som steg opp av den samme avgrunn.
16. Hvilken «åndelighet» skulle føre til at de to vitnene skulle bli drept? Åp 11:8
Svar: « deres skal bli liggende på gaten i den store byen som talt kalles og , der hvor deres ble korsfestet.»
Merk! Avgrunnens åndelighet sammenlignes med den som kjennetegnet både Egypt og Sodoma. At Egypt nevnes i denne sammenheng, er ingen tilfeldighet. Egypt ble rammet av plager på samme måte som verdens folk skal rammes av de sju siste plager. De rammes fordi de forkaster den levende Gud og hans Ord. I det middelalderens tid var ved å renne ut av Guds timeglass, hadde svært mange i Frankrike gjort to ting: 1) De hadde avvist reformasjonen. Og: 2) De hadde fått middelalderens såkalte «kristendom» fullstendig opp i vrangstrupen. I sin uvitenhet var det mange som mer eller mindre la skylden for landets alvorlige problemer på de to vitnene: Guds Ord. De trodde at Bibelen var en medvirkende årsak til Kirkens korrupsjon og maktmisbruk. Det franske kongehus var så godt som eneveldig. Da påbudet om at Kirken og Kongehuset skulle sverge den nye statsorden troskap (der folket skulle styres av folket) ble avvist, var den franske revolusjon i gang. Dette førte til at geistlighetens og kongehusets hoder var blant de første til å fylle giljotinens kurver.
17. Hvordan kommer Sodomas og Egypts «åndelighet» til uttrykk i: a) 2 Pet 2:6-7 ; og b) 2. Mos 5:1-2 ?
Svar a): «Byene og Gomorra dømte han til og la dem i ; han gjorde dem til et avskrekkende eksempel for dem som senere ville leve et liv. Men han den uskyldige Lot, som led under det liv de menneskene der.»
Svar b): «Siden gikk Moses og Aron fram for og sa: ‘Så sier Herren, Israels Gud: La mitt fare, så de kan holde for meg i ørkenen!’ ‘ er ,’ spurte , ‘siden jeg skal ham og la folket fare? Jeg kjenner Herren og vil ikke la Israel fare.»
Merk! Sodomas og Egypts åndelighet var så absolutt til stede i den franske revolusjon. Umoral (Sodoma) ble satt i høysetet ― ikke minst da en umorask kvinne med pomp og prakt ble båret opp til høyalteret i Notre Dame-katedralen. Der ble hun utropt til «fornuftens gudinne,» og «tilbedt.» Guds eksistens ble benektet (Egypt). All form for kristen religion ble bannlyst og det ble innført en tidagers arbeidsuke. Hver tiende dag (sju dagers uken er jo et bibelsk produkt), ble feiret med profane fester og blasfemiske opptrinn. Kirker og templer ble stengt, og nasjonalforsamlingen la ned forbud mot all religiøs tilbedelse. I denne tiden var Bibelen bannlyst. Alle Bibler man kunne finne ble brent med stor glede og begeistring.
18. Hvor lenge skulle disse to vitner forbli drept ― tvunget til taushet? Åp 11:9-10
Svar: «Mennesker av folk og stammer og tungemål og skal se dem der i og en dag, og de skal ikke tillate noen å begrave dem. Og de som bor på jorden, skal og seg over deres skjebne og sende hverandre . For disse profetene hadde vært en stor for som bor på .»
Merk! Revolusjonen med de profane festene og blasfemiske opptrinn nevnt overfor gikk ikke upåaktet hen. Den øvrige verden fulgte med og merket seg det som skjedde. Ikke minst de som hadde kommet til den nye verden på den andre siden av Atlanterhavet. Der skulle tanken om «et folkestyre for folket av folket» siden slå rot. Der ble Bibelen verdsatt fra første stund ― ikke minst når de fikk se hvordan ting utviklet seg i Frankrike. I Frankrike gledet mange seg til å begynne med over å ha blitt kvitt Boken som så mange hatet ― takket være Middelalderkirkens tyranni. Mange sendte hverandre gaver for å feire Bibelens skjebne. Men det var før Frankrike ble som rystet av et jordskjelv like til sine grunnvoller. Grusomme scener som knapt lar seg beskrive utspant seg i løpet av de «tre og en halv dag» (profetisk tid) dvs. tre og et halvt år som fulgte.
19. Hvordan skulle det gå med de to vitnene etter at de hadde blitt satt ut av spill i tre og et halvt år? Åp 11:11-13
Svar: «Men og en dag kom det fra Gud i dem; de seg og stod på sine føtter, og de som så dem, ble grepet av stor . Da hørte de en høy røst fra himmelen som sa til dem: ‘ hit!’ Og de til himmelen i en sky, midt for øynene på sine fiender. I samme stund kom det et stort jordskjelv. En tiendedel av byen sammen, sju tusen mennesker ble drept, og de som var igjen, ble forferdet og gav himmelens Gud .»
Merk! Etter terrorveldet som varte i 3½ år fra den 26. november 1793 og til den 17. juni 1797, skjønte den samme nasjonalforsamling som hadde bannlyst Bibelen i Frankrike, at dette ikke var veien å gå. De store lidelsene og ødeleggelsene som revolusjonsskjelvet hadde forårsaket førte til at mange ble forferdet. Nasjonalforsamlingen valgte å gi himmelens Gud ære da det ble vedtatt å heve sanksjonene mot Bibelen. Ikke én stemte imot. De innså nødvendigheten av å anerkjenne den moralske verdien i Guds Ord. Tiden som fulgte innledet Filadelfia menighetens ånd. Bibelen steg i sannhet opp til himmelen ved at den fikk en utbredelse som aldri før. Det britiske og utenlandske Bibelselskap ble stiftet i 1805. Den gang var Bibelen utgitt på 50 språk. Det amerikanske Bibelselskap ble opprettet i 1816. En forbedret boktrykkerkunst og økt mobilitet mellom nasjonene førte til at Bibler ble trykt, oversatt og sendt/tatt med til steder både fjern og nær. Misjonen for å gjøre hver nasjon, stamme, tungemål og folk kjent med Bibelens gode nyheter om Guds evige og rettferdige rike var for alvor i gang. I dag er Bibelen utgitt på ca. 2000 forskjellige språk og dialekter.
20. En dør var nå åpnet for Filadelfia folket å forkynne et budskap. Hva skulle mennesker i hver nasjon, stamme, tungemål og folk bli formant til å gjøre? Åp 14:7
Svar: «Han ropte med høy røst: ‘Frykt Gud og gi ham ! For nå er timen kommet da han skal holde dom. Tilbe som himmel og jord, hav og kilder!»
Merk! Revolusjonen i Frankrike markerte et skille i måten å tenke og resonere på. Individets rett til frihet kom i fokus. Ikke minst ved gaven som det franske folk ga til amerikanerne den 4. juli 1884: «The Statue of Liberty.» Verden begynte å våge å tenke i nye baner. Charles Darwin er et eksempel på dette. Han introduserte sin evolusjonsteori i 1859 i boken: «The Origin of Species by Means of natural Selection.» Dette har ført til at troen på Gud som Skaper er blitt så godt som borte for de fleste. Dette gjør forkynnelsen om Gud som vår Skaper desto mer aktuell. Vi nærmer oss tiden da Guds dom skal bli åpenbar gjennom de katastrofene som basunene varsler. Det parenteset som begynte i Åp 10:1 , blir avsluttet i Åp 11:13 . Den 6. basun avsluttes slik i Åp 11:14 :
«Det er nå . Men det tredje kommer .»
Vi skal komme tilbake til det tredje ve – den sjuende basun når vi tar for oss Åpenbaringen 16.