3. Et tungetaleproblem i Korint

tungeSist gang så vi på flere eksempler fra Bibelen der tungetale-prinsippet ble tatt i bruk, både av Gud og av djevelen. Satan ga slangen en overnaturlig evne til å tale. Hensikten var å lokke Adam og Eva til å være ulydige mot Gud. Det virket. Ved Babels tårn brukte Gud tungetale-prinsippet som et effektivt middel til å spre menneskene til forskjellige deler av kloden. Slik ble nasjonaliteter og tungemål til.

Gud gav profeten Bileams esel en overnaturlig evne til å «tale.» På den måten klarte han å stanse profeten i hans «galskap.» På Pinsedagen og videre i aposteltidens kristne menighet, ble tungetalen gitt til Jesu vitner som et verktøy. De fikk plutselig nye språk i sin makt. Dette ble til stor hjelp for dem når de skulle forkynne evangeliet for folkeslagene som hadde vokst fram i kjølvannet av Guds språkinngrep ved Babels tårn. Folk hørte disiplenes budskap og forstod det som ble sagt fordi formidlingen av evangeliet skjedde på deres eget morsmål. Menigheten vokste og spredte seg utover jorden — takket være Den Hellige Ånds gaver. I alle disse tilfellene dreide tungetalen seg om å løse et kommunikasjonsproblem på en praktisk, men overnaturlig måte.

1. Hvilken grunn har vi til å anta at det i bibelhistorien har forekommet mer enn én form for tungetale? 1 Kor 12:10

Svar: «og en kraft til å gjøre mektige gjerninger. En den å tale , en annen å , en får av , en annen av tungetale.»

Merk! Når Bibelen sier at det finnes ulike slag av tungetale, må vi regne med at det finnes mer enn én form for tungetale. Det er mye som tyder på at det fantes to (2) hovedformer. Hver av dem hadde sin bestemte plass og bruksområde. Derfor kommer vi ikke utenom hensikten med de to formene for tungetale når vi skal avgjøre hvilken form som blir omtalt.

TUNGETALE SOM PROFETISK TALE

2. Vi repeterer litt mer fra det forrige studiet. Hvordan omtaler apostelen Peter den form for tungetale som fant sted på Pinsedagen? Apg 2:16-18

Svar: «Men skjer det som profeten Joel talte om: I de dager skal det skje, sier : Jeg vil utøse min over alle . Sønner og døtre hos dere skal tale ord, de unge menn skal ha , og de gamle blant dere ha . Selv over mine treller og trellkvinner vil jeg i de dager utøse av min , og de skal tale

Merk! Som teksten vi nettopp leste i Apostlenes gjerninger viser, var hensikten med tungetalen på pinsedagen å tale profetisk. Det kan en også gjøre på ens eget morsmål. Når et menneske blir drevet av Guds Ånd (se løftet i Mark 13:11) til å tale profetisk, betyr det at han taler på Guds vegne. Når et medmenneske blir trøstet eller formant til å omvende seg av en annen, er dette det samme som å tale på Guds vegne. Slikt blir å regne som profetisk tale, for dette var hovedhensikten med profetenes budskap. Med det som hendte på pinsedagen utvidet Gud menighetens språkregister slik at forkynnelsen kunne skje i mye større utstrekning enn det som var tilfelle før pinsedagen.

Disiplene får den Hellige åndDet som hendte på pinsedagen var et tilfelle av profetisk tungetale ― fordi evnen de fikk til å tale fremmede språk ble gitt dem på en overnaturlig måte. Nådegaven var permanent og klar til bruk når en selv måtte ha trang til å bruke det. Denne forklaringen kan sammenlignes med det som skjedde ved Babels tårn. Det opprinnelige inngrep som plantet det nye språket i tungen, var tungetale ― fordi det hendte på overnaturlig vis. Etter hvert som tiden gikk ble jo språket de hadde fått av Gud brukt til daglig. En tenkte derfor kanskje mindre på den overnaturlige opprinnelsen, og det nye språket ble i ettertid sett på som et vanlig morsmål.

3. Hvor mange kunne tale profetisk i Korint menigheten? 1 Kor 14:31

Svar: «For dere kan , men om gangen, slik at kan og alle motta

Merk! Alle som tilhørte menigheten i Korint, kunne tale profetisk. Noen hadde lært språket de talte på den naturlige måten i oppveksten. Andre kan ha tilegnet seg et eller flere språk senere i livet. Men noen hadde også fått et eller flere språk i gave på en overnaturlig måte. Bakgrunnen for hvordan de hadde fått språket i sin makt spilte ingen rolle! Når et medlem i menigheten brukte et eller annet språk som det kunne i den hensikt å advare, formane eller undervise andre om Gud og om det han har sagt i sitt ord, var dette profetisk tale. De talte da på Guds vegne — slik profetene gjorde.

4. a) Er evnen og viljen til å bruke et språk til å tale profetisk til andre mennesker en medfødt evne? 1 Kor 14:1 b) Hva er hensikten med profetisk tale? 1 Kor 14:3-4

Svar a): « etter kjærligheten, etter mest etter å tale

Svar b): «Men den som , taler for menneske, til . og

Merk! Det er en gave fra Guds Ånd både å ville og å kunne bygge opp menigheten med det en sier og gjør. Å tale profetisk, for å advare eller gi trøst og oppbyggelse til andre, er i seg selv en gave som blir gitt av Den Hellige Ånd. Se 1 Kor 12:1 og 1 Kor 12:7-8. En må «jage» og «strebe» etter å få denne gaven. Gud gjorde denne gaven betydningsfull. Han utrustet noen av sine tjenere med tungemål slik at de kunne gi oppbyggelse til enda flere.

5. Hva skulle korinter menigheten legge vinn på, ― og hva skulle de ikke hindre? 1 Kor 14:39

Svar: «Dere skal altså legge på å , mine brødre, og ikke hindre

Merk! Menigheten i Korint ble pålagt å legge vinn på å tale profetisk, fordi de var blitt mer opptatt av en annen form for tungetale. Dette førte til at Paulus ble både urolig og bekymret for menighetens åndelige ve og vel. Hans bekymring kommer tydelig til uttrykk i 2 Kor 11:2-4:

063«For jeg har en brennende for dere, egen omsorg. Jeg har forlovet dere med , og bare med ham, for å føre dere til ham som en jomfru. jeg er at med sin , skal også deres tanker bli ført på , fra den og hengivenhet til . For dere det svært så at noen kommer og en enn den har forkynt, eller når dere en enn dere har , eller et enn det dere tatt imot.»

Paulus skrev at han var redd for at menigheten i Korint hadde kontakt med «en annen ånd.» Det var altså ting som foregikk der som ga ham en mistanke om at Satan hadde fått innpass hos dem. ― Ikke minst gjennom den form for tungetale som ble praktisert der. Han forsøkte å få dem til å tenke nøyere igjennom hva de holdt på med. De favoriserte en form for tungetale som manglet den «profetiske» (på-Guds-vegne) dimensjonen.

6. Hvordan mente Paulus at en ikke-troende person i aposteltiden kunne komme til å reagere dersom han fikk høre sann profetisk tale i menigheten? 1 Kor 14:24-25

Svar: «Men hvis en av disse kommer inn og alle , da vil han kjenne seg og dømt av alle; hans tanker kommer for dagen. Han vil med mot , Gud og : ‘ er sannelig blant !’»

Merk! Det var det samme om medlemmene i Korint menigheten hadde fått, eller lært seg et eller flere språk: De skulle legge vinn på å bruke sine språkkunnskaper til å tale profetisk. På den måten ville mennesker få nytte og hjelp av det som ble forkynt. For menigheten skulle dette være et «tegn» på at Gud var med dem for å nå andre mennesker utad gjennom deres medvirkning. Eller som Paulus sa det: «…Men den profetiske tale er et tegn for de troende, ikke for de vantro.» Se 1 Kor 14:22.

«HEMMELIGHETS TUNGETALE» ― VED ÅNDEN

Hittil har vi sett hvordan Bibelen omtaler den ene form for tungetale. Den ble brukt til å tale profetisk slik det skjedde på Pinsedagen. Men dette er neppe den type tungetale Paulus refererte til da han skrev til menigheten i Korint om å «tale i tunger.» Som nevnt er det mye som tyder på at dette dreide seg om en annen type tungetale. Den appellerte mye sterkere til menigheten i Korint, ― men den kom til uttrykk på en måte som gjorde Paulus svært urolig.

7. Hvordan beskrev Paulus det å bruke tungen til å «tale i tunger» i motsetning til den som ble gitt for å tale profetisk?  1 Kor 14:2-4

Svar: «For den som taler i , taler for , men for Gud. kan ham, han taler ved . Men den som , taler for , til , og . Den som i , seg , men den som taler profetisk, bygger opp

Merk! I dette studiet skal vi kalle tungetalen på Pinsedagen for: «Profetisk tungetale,» og tungetalen som ble favorisert i Korint for: «Hemmelighets tungetale.» Sistnevnte var opprinnelig også et overnaturlig inngrep. Forskjellen lå i hva Gud ville med det. Ånden påvirket folk til å «tale hemmeligheter ved Anden,» men hvorfor? Kan det hende at han gjorde dette fordi han ville at de skulle forstå at budskapet de fikk ikke hadde sin opprinnelse i deres eget sinn? Et annet spørsmål vi kan stille oss i denne sammenheng er: Var det meningen at slike «hemmeligheter ved Ånden» skulle forbli uløselige hemmeligheter? Svaret på det spørsmålet må bli nei, slik vi ser i 1 Kor 14:5:

«Jeg skulle ønske at dere alle talte i tunger, men jeg vil at dere . For den som taler , er enn den som i , da ikke , så menigheten kan bli opp.»

Dette viser at «Hemmelighets tungetale» ble likestilt med «Profetisk tungetale» ― når den ble tydet eller oversatt slik at folk kunne forstå det som ble sagt og slik bli oppbygd av det.

8. Hva sa Paulus som tyder på at han til tider fikk «hemmelighets-stemplet» informasjon fra Gud? Ef 3:2-6

12-5Svar: «Dere har hørt om den har meg: å være en forvalter hos dere over den som ble for i en . Jeg har ovenfor skrevet ganske kort om dette, og når dere leser det, kan dere skjønne hvilken jeg har i Kristi . Den var gjort for menneskene i slekter, men er denne ved blitt for hans apostler og profeter: At også har fått del i ; de hører til det legeme og har del i løftet — i Kristus og i kraft av

Merk! Noen vil kanskje innvende at det neppe var flere hemmeligheter igjen å formidle etter at Jesus hadde sagt sitt. Men Jesus sa noe som viser at han ikke hadde sagt alt. Se Joh 16:12-14:   

«Ennå har jeg å si dere, men dere kan det . Men kommer, sannhetens , skal han dere til den sannhet. For han skal ikke tale ut fra seg selv, men det han hører, og dere det som skal . Han skal forherlige , for han skal ta av det som er , og det for dere.»

Kan det tenkes at Den Hellige Ånd åpenbarte og forkynte flere «hemmelige sannheter» til Paulus gjennom «Hemmelighets tungetalen?» Sett at han satt og tenkte eller funderte over noe i Skriften som han gjerne skulle ha fått svar på. Sett da at svaret ble kunngjort ved hjelp av «Hemmelighets tungetale:» Kanskje han da plutselig begynte å si noe på et språk som han i utgangspunktet ikke forstod noe av. Da skjønte han sikkert at dette ikke kom fra hans eget sinn. Men dette kan bare ha vært det første ledd i prosessen. Fortsettelsen kunne ha bestått av en bønn til Gud om å åpenbare for ham hva han nettopp hadde sagt. Han kunne ha bedt om en tydning slik at han kunne forstå meningen av det han hadde sagt.

9. Hva skrev Paulus til menigheten i Korint som viser at den som fikk «Hemmelighets tungetale» måtte be Gud om å få tyde det han hadde sagt? 1 Kor 14:13-15

12-108Svar: «Derfor som i , om å det han sier. For hvis jeg og da taler i , er det min som , men har noen av det. Hva så? vil med , men med , jeg vil lovsynge med , men med

Merk! Det var viktig for Paulus at det som i utgangspunktet ble gitt ved Ånden som en hemmelighet også skulle bli forstått ved forstanden. Derfor måtte den som talte i «Hemmelighets tungetale» også be om å kunne tyde det som var blitt kunngjort. Først da kunne han få nytte av det for sin egen ― og ikke minst for andres del.

10. Hvem sa Paulus at hemmelighets tungetale skulle være et tegn for? 1 Kor 14:22

Svar: «Derfor er et , for de , for som

Merk! «Hemmelighets tungetale» var et tegn for en ikke-troende om at menigheten innad hadde tilgang til «inside information,» dvs. detaljer som kun menigheten hadde tilgang til. Hva den hemmelige kommunikasjonen gikk ut på, kunne en ikke få greie på ― før innholdet av hemmelighets tungetalen ble oversatt til et språk som vedkommende forsto betydningen av. Da ville det bli omgjort til profetisk tale for ham, og han ville se hvor avslørt han var ― at til og med hans innerste tanker kom klart fram i dagen. Se 1 Kor 14:25 (NT 212).

11. a) Hva foretrakk Paulus at menigheten helst la vekt på med hensyn tungetale? 1 Kor 14:5-6 b) Hvilke andre ordninger la Paulus fram for menigheten for å sikre en rett framføring og tydning av hemmelighets tungetale? 1 Kor 14:27-30

Svar a): «Jeg skulle at dere alle talte i , men jeg vil heller at dere taler . For den som taler profetisk, er enn den som taler i tunger, da ikke det , så menigheten kan bli . Sett nå, brødre, at jeg kommer til dere og taler i . Hva har dere av , hvis jeg med det jeg sier gir dere , , eller

Svar b): «Taler noen i , skal det være enn eller i tre gang. De skal tale om gangen, og det være som . Hvis det er noen som kan , skal den som taler i , når menigheten er samlet. Han kan tale for seg og for Gud. eller kan tale , og de andre det de . Men hvis en annen får en mens han sitter der, skal den første

Merk! Paulus foretrakk «Profetisk tale» fram for «Hemmelighets tungetale» i menighets sammenheng. Å tale i munnen på hverandre var forbudt! Alt skulle tydes og bli forstått av alle som var til stede. Da måtte det oversettes til de nødvendige språk. Men en annen skulle også tyde det som ble sagt ― i tillegg til den som hadde bedt om å tyde det han selv hadde sagt. Det måtte altså både oversettes og bekreftes! Det kan hende at vedkommende skulle tjene som et «vitne» på at tydingen av tungetaleren var korrekt. «Etter to eller tre vitners utsagn skal en hver sak stå fast,» skrev Paulus i 2 Kor 13:1. De i forsamlingen skulle ha anledning til å «prøve alt» som ble sagt. Formålet med «prøvingen» var å analysere innholdet og meningen i budskapet formidlet ved «Hemmelighets tungetale.» Da først var det mulig å avgjøre hvilken overnaturlig åndsmakt «Hemmelighets tungetale» budskapet stammet fra. 

ET EKSEMPEL PÅ HEMMELIGHETS TUNGETALE PRINSIPPET

BELSAS1A-filteredVi har et eksempel på Hemmelighets tungetale prinsippet i Daniels bok. Her blir hemmeligheten riktignok ikke uttalt i muntlig form med det første. I stedet ble den skrevet av en åndsmakt på en vegg i et slott. Budskapet måtte oversettes og tydes av profeten Daniel som leste den for kongen før han lot kongen få vite hva hemmeligheten skulle bety.

12. Hva holdt kong Belsasar på med, og hvorfor ble han så redd? Dan 5:1 og Dan 5:4-6

Svar: «Kong Belsasar holdt et stort for sine tusen stormenn og satt og sammen med dem … Mens de drakk av , de sine av gull og sølv, kobber og jern, tre og stein. I stund kom av en til , og de på den i kongens , midt imot lysestaken. som . Da ble han i ansiktet, og skremte han. Han ble i hoftene og i knærne.»

Merk! Kongen ble redd da han så hånden som skrev på veggen, og enda reddere da Babylons vismenn ikke kunne tyde skriften. Se Dan 5:8-9

«Alle kongens vismenn kom inn til ham. Men de greide å eller kongen hva den . ble kong Belsasar så at han , og hans stormenn stod helt

Hånden skrev en hemmelighet på veggen, og dette var et «tegn» som skremte kongen.

13. Etter hvert ble profeten Daniel budsendt. Han var en Guds profet. Kongen spurte ham om han kunne lese skriften på veggen, og tyde den mot at han fikk en rik belønning. Hva svarte Daniel da? Dan 5:17 og Dan 5:25-28

Svar: «Da tok til orde og sa til kongen: ‘Behold dine gaver , og gi dem til en ! Men på veggen skal for kongen og den . … Dette er det som ble : Mene, mene, tekel ufarsin. Og skal : Mene – ‘tellet’ har Gud ditt kongedømmes dager og gjort på det. Tekel – ‘’ er du på og funnet for . Peres – ‘’ er ditt rike og til mederne og

skift_veggenMerk! Hemmeligheten var et domsbudskap fra Gud rettet mot kongen. Han hadde utfordret den Levende Gud. Se Dan 5:18-24. For å høre sin dom var kongen nødt til å søke etter en som tjente Gud, — en som Gud ville kunngjøre hemmeligheten for. Hemmelighets tungetale var tuftet på det samme prinsippet. Folk skulle ikke være i tvil om at meldingen kom fra en åndsmakt. — De skulle forstå at dette ikke hadde sin opprinnelse hos den som talte. Kong Belsasar forstod fort at budskapet var overnaturlig og fra en kilde som verken han eller hans vismenn hadde kontakt med.

EN FARE MED HEMMELIGHETS TUNGETALEN

Det var likevel en fare forbundet med hemmelighets tungetale, særlig fordi den i utgangspunktet ikke var til å forstå. Dette gjorde den til noe som Satan meget lett kunne misbruke til sin fordel. — Særlig overfor slike som var mer opptatt (slik Eva var), av den overnaturlige opplevelsen, heller enn av hemmelighetens innhold, mening og betydning. Hvis vi er mer opptatt av opplevelsen enn av betydningen av det som blir sagt, er vi et lett bytte for vår erkefiende som setter alt inn på å forføre oss ved hjelp av sine falske «tegn og under.»

14. Hvordan påpeker Paulus det tankeløse i å forkynne et budskap for mennesker i en forsamling som forblir uvitende om budskapets innhold, betydning og mening? 1 Kor 14:8-17

Svar: «Og gir et signal, hvem gjør seg da klar til kamp? er det også med dere: Bruker dere tungen til å tale , kan en da hva som blir ? Da snakker dere jo bare ut i ! Ingen vet hvor mange det finnes i , og har sin . Men dersom jeg , vil jeg være en for den som det, og han som , er for . er det også med dere. Når dere nå legger slik på åndsgavene, så å bli rike på gaver som tjener til å menigheten! Derfor den som taler i , om å han sier. For hvis jeg ber og da taler i , er det min som ber, men har ikke noen av det. Hva så? Jeg vil be med ånden, men med , jeg vil lovsynge med , men med . Hvis du holder takkebønn i din ånd, kan en som sitter der og ikke er med dette, si til din bønn? Han jo du sier. Du holder nok en takkebønn, men blir av det.»

Merk! Så lenge «Hemmelighets tungetale» ikke ble tydet og forstått som et vanlig språk, hadde ikke forstanden noe gagn eller utbytte av det ― og heller ikke menigheten. Paulus ville nødig si «Amen» til en bønn han ikke forstod betydningen av, for Amen betyr: «La det skje.»

15. a) Hva mente Paulus at folk ville tro om dem i Korint menigheten dersom de alle forkynte sine tungetale hemmeligheter i munnen på hverandre ― uten at disse ble tydet slik at det ble til profetisk tale som alle i forsamlingen kunne forstå? 1 Kor 14:23 b) Hvilken side ved Gud minnet han menigheten om? 1 Kor 14:33-40

Svar a): «Om nå menigheten kommer sammen, og taler i , og det så kommer inn noen som ikke er med dette eller ikke er , vil ikke si at er gått

Svar b): «For er Gud, men Gud…» (v. 40) «Men alt og for seg!»

tungeMerk! Det er ingen overdrivelse å si at mye av det som går under navnet: «Tungetale» innen karismatiske kretser i vår tid, ligner aller mest på  det man kan kalle «Korintisk Hemmelighets Tungetale.» Hele forsamlinger taler ofte «i tunger» samtidig og i munnen på hverandre — på ukjente «språk.» Mange reagerer på hvor uordentlig og kaotisk det hele virker. Det «ånder» verken av fred eller orden i en slik forbindelse. Hadde Paulus skrevet det samme til slike forsamlinger som han skrev til menigheten i Korint? Kan det tenkes at det er «en annen ånd» enn Guds Hellige Ånd som er virksom når det er slike tilstander som rår? Tenk om Satan er inspirasjonskilden til et budskap formidlet ved «Hemmelighets tungetale:» Hvordan kan forsamlingen vite for visst hvem utøveren blir drevet av hvis betydning av det som blir sagt forblir en gåtefull hemmelighet?

16. Til avslutning i dette kurset vil vi minne om oppfordringen gitt i 1 Joh 4:1:

«Mine kjære, enhver ! de er av ! For det er gått mange ut i verden.»

Merk! Innhold og betydningen av det som blir sagt kan ikke bli prøvd for sannhets verdi før en forstår klart og tydelig hva meldingen betyr. Du kan umulig vite om noe er sannhet eller loddrett løgn hvis du ikke forstår betydningen av det som blir sagt! Den sikreste måten å prøve om en åndsmakt er fra Gud, er å undersøke om det den sier stemmer overens med den kristne fasit ― nemlig Bibelen. Kurset: «Tegn og Under i Fokus» kan være til hjelp når det gjelder å etterkomme formaningen: «Prøv åndene om de er av Gud.»

Paulus skrev at han takket Gud for at han talte mer i tunger enn de fleste. Se 1 Kor 14:18. Om dette foregikk med menneskers eller med englers tunger ― englespråk, se 1 Kor 13:1, vet vi ikke. Hvis slikt skjer innen den tungetale som blir praktisert i dagens karismatiske miljøer, er det ikke mindre nødvendig å prøve alt som blir sagt. ― Det finnes jo også onde engler. De i Korint menigheten var så ivrige etter å få kontakt med ånder at de ble mindre og mindre nøye på hvilke ånder som virket i dem. Da er man et lett bytte for fienden.