6. «Til ordet og til vitnesbyrdet»

072Vi er nå kommet til veis ende i dette kurset: «Tegn og Under i Fokus.» Vi har sett nærmere på hvilken rolle tegn og under vil spille i det vi nærmer oss slutten på denne verdens historie. Det hadde vært en fordel om du tok deg tid til å repetere innholdet i studiehefte nr. 2. før du tar fatt på dette studieheftet.

Mange synes det er vanskelig å sjeldne mellom det ekte og det falske. Det var sikkert en av grunnene til at Jesus påpekte nødvendigheten av å våke og være på vakt til en hver tid. Hvis alt skulle være like lett å avsløre, hadde han neppe sagt dette. Vi trenger Guds hjelp og hans hjelpemidler for å kunne lykkes! La oss ta fatt på dette studiet med en bønn til Gud om at hans Hellige Ånd må gi oss innsikt som er i tråd med Hans Ord!

1. Forrige gang la vi merke til et viktig prinsipp som vi skal utdype litt mer i dette studiehefte. Hvilket Gudgitt prinsipp var det? Jes 8:20

Svar: «Til og til . Samtykker de ikke i dette, det folk som ikke har av dag, …»

Merk! Vi må samtykke i å ha «Ordet og Vitnesbyrdet» i våre tanker. Det er dette vi må styre i henhold til når vi skal velge å si «ja» eller «nei» til de forslag eller fristelser som melder seg. Dette er et meget viktig og avgjørende prinsipp som vi må lære å følge hvis vi ønsker å bli stående på Guds side. Betydningen av uttrykket: «til ordet,» burde være greit å forstå. Ikke nok med at Bibelen kalles Guds Ord ⎯ Jesus personifiserte Guds ord. Dette ser vi i Joh 1:1-3, Joh 1:9 og Joh 1:14 :

«I begynnelsen var . var hos Gud, og var . Han var i begynnelsen hos Gud. er blitt ved ; uten ham er ikke blitt til av som er til. (v. 9): Det sanne , som for , kom nå til verden. (v. 14): Og ble og tok bolig iblant oss, og vi så hans , den herlighet som den har fra sin Far, full av og

Merk! Vi ser av dette at Jesus kom for å gjøre Guds ord synlig for oss mennesker. Gjennom ham ble Guds nåde for oss mennesker åpenbart. Hans ord, liv og tjeneste er vårt lys. Legg også merke til at han er vår skaper. Vi skal snart se nærmere på et minnesmerke som Gud har gitt oss for å understreke nettopp dette.

2. Vi skal nå se nærmere på «vitnesbyrdet» som profeten Jesaja nevnte. Hvor ble Vitnesbyrdet oppbevart den gang? 1 Kong 8:20-21

Svar: «Nå har Herren det ordet han talte. Jeg har fulgt etter min far David og har tatt sete på Israels trone, slik har , og jeg har bygd dette for navnet til Herren, Israels Gud. har jeg stelt til et sted for , og er om den Herren sluttet med våre fedre da han førte dem ut av

Merk! «Vitnesbyrdet om den pakten» som Herren hadde sluttet med Israels menighet, se 1 Kong 8:14 , var det synlige bevisetat pakten var blitt opprettet mellom Gud og hans menighet. Vitnesbyrdet lå i selve paktskisten.

3. a) Var det mye annet i denne paktskisten? 2 Krøn 5:10 b) Hvilket annet kjent uttrykk ble brukt for å klargjøre hva vitnesbyrdet i paktskisten dreide seg om? 5. Mos 10:1-5

imageSvar a): «I fantes det noe enn de som Moses hadde lagt der ved Horeb, den gang sluttet med da de drog ut av

Svar b): «Den gang sa til meg: ‘Hogg til , maken til de , og kom opp på fjellet til meg. Lag deg også en av tre. Så skal på disse som på de , de som du , og du skal .’ Jeg laget da en av akasietre, hogg til to steintavler, til de forrige, og gikk opp på fjellet med tavlene i hånden. de ord på tavlene som første gang, de som han hadde for dere på fjellet, ut av ilden, den dagen dere var samlet. Og dem til meg. Så vendte jeg meg og gikk ned fra fjellet. la jeg den jeg hadde laget, og ble de , slik hadde meg.»

Merk! Når profeten Jesaja henviste til «vitnesbyrdet,» mente han altså de to steintavlene med de ti bud som Gud hadde skrevet med sin egen finger. Dette er det eneste i Bibelen som Gud har skrevet. Våre liv skal rettes inn etter det som står skrevet der ⎯ slik hvert av disse budene kom til uttrykk i Jesu liv og lære. De to steintavlene var vitnesbyrdet om at Gud hadde både talt og skrevet. Selve ordlyden på steintavlene ble kalt De ti bud ⎯ og var en del av pakten. Se 5. Mos 4:13 :

«Han kunngjorde dere sin , som han dere å , de , og dem på

4. a) Hva sa døperen Johannes angående Jesus og viktigheten av å tro på hans vitnesbyrd? Joh 3:32-36 b) Hva sa Jesus om sitt vitnesbyrd slik det kom til uttrykk i hans livs gjerning? Joh 5:36

Svar: a) «Han (Jesus)  om det han har og , men ingen tar imot hans . Den som har tatt imot hans , har at Gud taler . Han som Gud har utsendt, taler fra , for Gud gir i fullt mål. Faderen elsker Sønnen, og alt har han gitt i hans hånd. Den som tror på , har . Den som er mot , skal se , men Guds blir over ham.»

Svar b): «Men har et enn det Johannes gav: de gjerninger Faderen har gitt meg å fullføre. De jeg , om at har sendt meg.»

Merk! Det store problemet, slik Johannes så det, var at folk flest den gang ikke anså Jesus for å være et troverdig vitne. De ville ikke godta Jesu vitnesbyrd i ord og gjerning som sant og rett, selv om han var inspirert av Guds Ånd. Dette førte til at de var ulydige mot Guds Sønn, og dette ville føre til at de ikke fikk del i det evige liv som han kom for å tilby dem.

INGENTING I DE TI BUD SKULLE FORANDRES

5. Jesus, hans ord, liv og gjerninger, er også et vitnesbyrd om at Gud har talt! Hva var hans vitnesbyrd angående ordlyden i pakten Guds lov slik den kommer til uttrykk i Bibelens ti bud? Skulle noe forandres der på noen måte? Matt 5:17-19

image0Svar: «Tro at er kommet for å eller profetene! Jeg er kommet for å oppheve, men for å . Sannelig, sier dere: Før himmel og jord , skal ikke den eller en i loven — før alt er skjedd. altså noen et av disse og dette, skal han for den i himmelriket. Men som og , han skal være i himmelriket.»

Merk! At Jesus hadde de ti bud i tanke da han sa dette, ser vi av de vers som følger. Der gjengir og utdyper han to av de 10 budene. Se Matt 5:21-32 . Det Jesus sa er ikke mindre aktuelt i lys av en profeti som vi finner hos profeten Daniel. Der leser vi om en makt som skulle «tenke på å forandre hellige tider og lov…» (Dan 7:25 ⎯ sitert fra 1930 Bibeloversettelsen). Dette skulle komme til å skje i forbindelse med det mørke frafall Paulus sa ville finne sted ⎯ innen Jesu gjenkomst ⎯ innen den kristne menighet. Vi var inne på dette i studiehefte nr. 2. i punkt 3 – 6. Vi så at spiren til dette frafallet var i utvikling på den tid da Paulus skrev sine brev.

6. Hva sa Jesus angående gudsdyrkelsen til dem som hadde annullert ett av budene ved å følge sine egne forskrifter og menneskebud? Mark 7:6-8

Svar: «Da sa : ‘Jesaja profeterte om dere hyklere — slik det står skrevet: Dette folk ærer meg med leppene, er fra meg. De meg , det de , er . Dere bryr dere om og holder fast på overtatt fra .’»

Merk! Slik er det også blitt i kjølvannet av det frafallet Paulus sa ville komme. Guds bud er blitt annullert, forandret og skjøvet til side ⎯ til fordel for menneskebud. Gud står ikke bak disse forandringene! For å kunne tro det må man lete etter et tydelig utsagn fra Gud selv om at han har foretatt disse endringene. Et slikt utsagn finnes ikke i hele Bibelen. ⎯ Men vi skal ikke utelukke at onde ånder vil fremskaffe «bevis.»

Demoniske ånder hater Guds bud og alle som følger dem. Se Åp 12:17 . De hevder at de handler på Guds vegne når de gir overnaturlig kraft til tegn og under, samtidig som de påstår at Gud har forandret sin lov! Jesus måtte dø nettopp fordi den ikke kunne forandres! Gud har gitt sitt vitnesbyrd angående de ti buds gyldighet gjennom sin Sønn, Jesus. Hans ord og vitnesbyrd stemmer ikke med deres. Guds tilrettevisning er nå som før: «Til Ordet og til Vitnesbyrdet!» Hvilket ord, hvilket vitnesbyrd vil du tro på? Hvilket utsagn vil du rette ditt liv etter?

HVILEDAGS ENDRINGEN ET FRAFALL MED EGYPTISKE RØTTER

A1617. Thomas Morer skriver følgende i sin bok, «Dialogues on the Lord’s day» s. 22-23 at: «Man kan ikke nekte for at vi har lånt denne dagens (søndagens) navn fra de gamle grekere og romere, og vi innrømmer at de gamle egyptere tilbad solen, og at de helliget denne dagen til den (solen) som et evig minne om deres ærefrykt. Vi finner også at andre nasjoner på grunn av deres eksempel og innflytelse tilbad solen, og blant disse var til og med jødene.» Hva hadde Gud sagt til sin menighet for å hindre dem i å ta etter dette og derved gjøre seg skyldige i et slikt frafall? 5. Mos 4:19-20

Svar: «Og når løfter blikket mot himmelen og ser og og , hele hær, må la deg rive med, så bøyer deg og dem og dem. Alt dette har Herren din overlatt til alle folk under himmelen, men dere har tatt og ført av smelteovnen, av , at dere skal være , slik dere er i dag.»

Merk! Vi så sist at Gud ledet sin menighet ut av Egypt ⎯ og dermed bort fra dets falske «åndelighet.» Guds Sønn ble også kalt ut av Egypt. Se Matt 2:13-15 . Gud hadde ikke bare imot egypternes spiritistiske oppfatning av døden. Han tok også avstand fra soldyrkelsen som var kjernen i Egypts statsreligion. Truels Lund skrev følgende i «Daglig liv i Norden,» bind 13. s. 54 – 56: «I følge assyrisk-babylonsk oppfatning lå hovedvekten her nødvendigvis på tallet syv. Hele uken siktet inn mot den syvende dag, festdagen, hviledagen. I den(ne dagen) ble uken samlet opp. Der fant den (uken) sin avslutning. Sabbaten utledes både av «hvile» og av «syv.» Det motsatte var tilfelle for egypterne… For dem var tvert imot solguden alle tings begynnelse og opphav. ⎯  Solens dag, søndag, ble derfor festdagen for demHelligdagen ble forflyttet fra ukens siste til den første dag.» Søndag ble feiret som solens dag her i landet. Navnet: Søndag, kommer fra det norrønske «sunnudagr» ⎯ Solens dag.

8. Det Gud sa til sin menighet, ble ikke respektert. Menigheten innledet et frafall som fikk alvorlige konsekvenser for dem. Profeten Esekiel fikk en åpenbaring som gir et innblikk i hva som skjedde ved Jerusalems helligdom i forbindelse med Israels frafall. Hva beskriver han i Esek 8:15-16 ?

070Svar: «‘ du, menneske?’ sa han til meg. ‘ du skal få som er enn denne.’ førte han meg til den forgården i . Og , ved til , mellom forhallen og , stod omkring tjuefem menn med Herrens og vendt mot . De seg mot og tilbad

048Merk! I sin bok, «Hviledagen,» s. 25. sier C. Edwardsen: «Solen ble alltid tilbedt mot øst ⎯ idet man vendte seg mot den oppadgående sol. Derfor befalte Herren at tabernaklet skulle stå med forsiden mot øst, slik at når Israels menighet var forsamlet foran det måtte de vende ryggen til soldyrkelsen for å kunne tilbe (med ansiktet vendt) mot helligdommen.» At helligdommens forside skulle vende mot øst ser vi i 2. Mos 38:13 :

«Forsiden som  mot , var femti alen.»

9. Søndag er den første dag i uken i følge Bibelen, [slik man ser i Luk 23:54-56; 24:1 ]. Den var altså «helliget» av egypterne til ære for solen. Den ble satt inn som en hviledag til ære for en av deres mangfoldige guder, nemlig solguden. Ved hvilken anledning ble Bibelens sjuende dag lørdag, lyst hellig? Hvorfor? 1. Mos 2:1-3

Svar: «Slik ble og med hele sin hær. Den dagen hadde hele sitt verk. Og den dagen etter at han hadde gjort dette. dagen og lyste . den etter det verk hadde gjort

Merk! Det er mange som hevder at lørdag som hviledag er en jødisk institusjon. Det stemmer ikke med det vi nettopp leste. Sabbaten ble innstiftet ved skapelsen fordi Gud hvilte den dagen etter at han hadde skapt. Guds hviledag ble til for alle mennesker. Mark 2:27-28

«Og Jesus sa til dem (Jødene): ‘ ble til for , ikke mennesket for skyld. er også over

Jøder er mennesker. Men de er ikke de eneste menneskene som var ment å få nyte godt av Guds omsorg! I boken «Higher Chriticism and the monuments,» s. 74, 75, sier Prof. A. H. Sayce: «Sabbatens hvile var en babylonsk, så vel som en hebraisk institusjon. Dens opprinnelse gikk tilbake (i tid) før de semittiske folks dager. Selve navnet Sabbat, som den var kjent som på hebraisk, var av babylonsk (språklig) opprinnelse. På kileskrift tavlene er sabattu beskrevet som en dag til hvile for sjelen.»

ET GUDDOMMELIG «TEGN» PÅ HELLIGGJØRELSE VRAKET

10. Ordet «hellig» brukes mye i Bibelen. Hvilken forklaring finner vi i 1 Krøn 24:5 angående hva dette begrepet dreier seg om?

Svar: «De inndelte dem ved loddkasting, begge to. For det fantes for det , for som med å ,…»

39-74Merk! Når Bibelen bruker uttrykket «hellig» om et eller annet, betyr dette at det er noe som har med Gud å gjøre. Hvis Gud for eksempel befinner seg på et sted, vil dette stedet omtales som hellig slik vi ser i 2. Mos 3:3-5 :

«Da tenkte Moses med seg selv: ‘Jeg vil og dette underfulle , at ikke brenner .’ Men da så at han kom borttil for å , ropte ut av : ‘Moses, !’ Og han svarte: ‘Ja, her er jeg.’ Da sa : ‘Kom ikke nærmere! Ta dine deg! For det du står på, er

Stedet som Moses stod på var hellig av den enkle grunn at Gud var der ― fysisk til stede.

11. Er «helliggjørelse» nødvendig i følge a) Hebr 12:14 b) 1 Kor 1:30-31 ?

Svar a): «Legg på å i med alle og etter , for skal se Herren.»

Svar b): «Dere er verk ved , han som er blitt vår visdom fra , vår , og , for at som seg, skal seg av , det står

Merk! Helliggjørelse er et ord i Bibelen som betegner en nødvendig prosess i et menneske som vil være et Guds barn. Uten Jesus Kristus hadde denne prosessen uteblitt. Da hadde vi heller ikke hatt sans for det Gud anser som viktig og hellig. Når helliggjørelsen settes i sving i et menneske blir det opptatt av det som er hellig. ⎯ Man blir opptatt av «det som har med Gud å gjøre.» Hans plan og vilje vil gjennomsyre våre ønsker, motiver, tanker, ord, og holdninger. Når alt dette får virke sammen, i og gjennom oss, vil det selvfølgelig påvirke våre handlinger, ⎯ vår livsførsel. Vi vil gjenspeile Guds karakter mer og mer. Helliggjørelse er ikke noe statisk som står stille. Det er dynamisk. Det er i bevegelse og vil stadig være i vekst så lenge vi lever.

12. Hvilket «tegn» har Gud gitt til fordel for alle mennesker for å minne oss om at han er ansvarlig for vår helliggjørelse? Esek 20:10-13  

Svar: «Så lot jeg dem dra og førte dem i ørkenen. gav dem forskrifter og kunngjorde for dem. Det som , skal . Jeg gav også ; skulle på pakten mellom og dem. skulle de at er som dem. Men Israels ætt var mot i ørkenen. De fulgte ikke forskrifter og — enda får de dem; og de stadig …»

047Merk! Frafallet som vi nettopp leste om mht. vrakingen av Guds hviledag, som er et «tegn» på at vår Gud er den som står for vår helliggjørelse, er blitt gjentatt. Igjen ble Guds hviledag byttet ut med den dagen som egypterne opprinnelig introduserte som hviledag til ære for solen. Fordi dette skjedde for ganske lenge siden i romerrikets og kristenhetens historie, er det forholdsvis få som protesterer på at forandringen holdes i hevd. I året 321 e.Kr. signerte romerrikets keiser Konstantin følgende søndagslovgivning: «…La magistratene og alle folk som bor i byene hvile på solens ærverdige dag, og la alle verksteder holde stengt…» G. P. Fisher skriver følgende i «History of the Christian Church,» 1900, s. 118: «søndagshelligholdelse ble gjort til en (kirkelig) lov av kirkemøtet i Laodikea…» (Ca. 337 e.Kr.). Søndagslovgivningen som ble vedtatt på kirkemøtet, påbød at alle kristne skulle arbeidelørdag og hvilesøndag.

13. Helliggjørelse er en prosess som vil vare ved inntil Jesus kommer igjen. Her vil også de profetiske ord i Åpenbaringens bok spille en viktig opplysende rolle. Hvordan kommer dette til uttrykk i Åp 22:10-12 ?

Svar: «Og han sa til meg: ‘Sett ikke segl for de ord i ! er . La den som gjør , fortsatt gjøre urett, og den urene fortsette i sin urenhet! La den som er , og den i . Se, kommer snart og har min , for å gjengjelde etter hans

Merk! Det er mange som mener at «barnetroen» er alt man behøver. Hadde man hatt den samme innstilling til det fysiske liv som man har til det åndelige, da hadde man sett mye rart! Vi forventer jo at barn skal vokse og bli modne kvinner og menn. Vi blir mildt sagt nervøse hvis våre barn forblir på barnestadiet — og med god grunn! Legg merke til hva Paulus skrev om nettopp dette i 1 Kor 13:11 :

«Da jeg var barn, talte jeg som et , jeg som et , jeg som et barn. Men da jeg ble , la jeg av det

Helliggjørelse dreier seg om åndelig næring som gir vekst og modenhet. Se 1 Kor 3:2

« gav jeg dere, ikke , for det kunne dere ikke tåle…»

SABBATEN ET HELLIG MINNE OM GUDS SKAPERMAKT

14. Det fjerde bud, (slik den er gjengitt i Bibelen), dreier seg om å helligholde Skaperens hviledag. Se 2. Mos 20:8-11

Svar: «Kom i hu, så du holder ! Seks dager skal du og gjøre din gjerning. Men den er Herren din . Da skal du gjøre noe arbeid, verken din sønn eller din datter, verken tjeneren eller tjenestekvinnen eller feet, eller innflytteren i dine byer. dager Herren , og og som er i ; men dagen . Herren hviledagen og

Merk! I begynnelsen av dette studiet så vi at alt er blitt skapt ved Ordet ⎯ Jesus Kristus.

15. a) Hvilken attest har Gud Fader gitt til Sønnen, Jesus, når det gjelder hans evne til å skape og til å skifte ut? Hebr 1:8-12 b) Hvorfor skal alt her på jorden skiftes ut av ham som i begynnelsen skapte det? Jes 24:5-6

 Svar a): «Men om sier : (v. 10): …Du, , i , og er et verk av . De skal gå til , men du forblir. De skal alle som en kledning; dem sammen som en kappe, de som . Men er den , dine år tar slutt.»

Svar b): «Jorden er blitt av dem som bor på den; for de har overtrådt , satt til side og brutt den . skal fortære …»

Kjære venn! Det lønner seg ikke å gi etter for onde makter som gjør Tegn og Under for å motvirke helliggjørelsen i våre liv! Her i tiden kan vi bli utmattet. Men vår Skaper kan gi ny styrke. Vi har en god og evig framtid i vente! Se Jes 40:25-26.28-31 :

100«Hvem vil dere ligne meg med, hvem er jeg lik?’ sier Den Hellige. Løft øynene mot det høye og se: Hvem var det som skapte disse? Han som mønstrer deres hær og fører dem ut og nevner alle ved navn. Hans kraft er så stor og hans styrke så veldig at ikke en av dem savnes… Vet du det ikke, har du ikke hørt det? Herren er den evige Gud som skapte den vide jord. Han blir ikke trett eller utmattet, uransakelig er hans forstand. Han gir den trette kraft, og den som ingen krefter har, gir han stor styrke. Gutter kan bli trette og slitne, unge menn kan snuble og falle. Men de som venter på Herren, får ny kraft; de løfter vingene som ørnen, de løper og blir ikke utmattet, de går og blir ikke trette.»