8. Det virkelige Israels hovedstad

24-13En vesentlig detalj blir ofte skjøvet til side i kjølvannet av staten Israels opprettelse i 1948 – ikke minst innen kristne kretser, men også blant jøder. Det er riktig at Gud lovte Abraham et geografisk område i Midtøsten som han skulle få til odel og eie. Guds løfter om dette så vi innledningsvis til dette seminaret. Men Abraham fikk se noe mer: – Et sted, som hele hans ætt en gang skal føres til:

Hebr 11:8-10
«I tro var Abraham lydig da han ble kalt, så han drog ut til et land som han skulle få til odel og eie. Han drog av sted uten å vite hvor han kom hen. I tro levde han som innflytter i det landet Gud hadde lovt ham. Han bodde i telt sammen med Isak og Jakob, som var medarvinger til det samme løftet. For han ventet på byen med de faste grunnvoller, den som har Gud til byggmester og skaper.»

Mest av alt ventet Abraham på oppfyllelsen av det løfte Gud hadde gitt ham. Oppfyllelsen av dette løfte viser seg å være en spesiell «by» som vi skal ta for oss i dette studiet.

1. Dette er en by som er satt fullstendig i skyggen i forhold til den oppmerksomhet vår tids Jerusalem får. Slik var det ikke før:

Hebr 11:13-14 og Hebr 11:16
«I tro døde alle disse [tros heltene] uten å ha vunnet det som var lovt. De bare så det [byen med de faste grunnvoller som har Gud til byggmester og skaper] langt borte og hilste det, og de bekjente at de var fremmede og utlendinger på jorden. Når de taler slik, viser de klart at de søker et fedreland. …Men nå er det et bedre land de lengter etter: et himmelsk. Derfor skammer ikke Gud seg over dem, men kaller seg deres Gud; for en by har han gjort ferdig for dem.»

Byen som både Abraham og Bibelens troshelter så fram til å komme til er beskrevet som «himmelsk.» Den er så enorm i størrelse og utstrekning (som vi skal se senere i dette studiet) at den faktisk kvalifiserer til å bli betegnet som et land – «et bedre land.»

2. Denne himmelske byen ble ansett for å være deres egentlige «fedreland» som de lengtet etter å få komme til. Denne byen blir navngitt i Bibelens siste bok. Den skal ikke alltid være i himmelen:

Åp 21:2
«Og jeg så den hellige by, det nye Jerusalem, stige ned fra himmelen, fra Gud, gjort i stand og pyntet som en brud for sin brudgom.»

Det var denne byen Jesus siktet til da han uttalte følgende løfte om et sted han skulle gjøre i stand:

Joh 14:1-3
«La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg! I min Fars hus er det
mange rom. Var det ikke slik, hadde jeg sagt dere det. For jeg går for å gjøre i stand et sted for dere. Og når jeg er gått bort og har gjort i stand et sted for dere, vil jeg komme tilbake og ta dere til meg, så dere skal være der jeg er.»

3. Abraham og trosheltene er ikke kommet til denne byen enda – fordi Gud hadde noe bedre i tanke:

Hebr 11:37
«Noen ble steinet og pint, saget i stykker eller drept med sverd. Andre måtte gå omkring i saueskinn og geiteskinn, de [trosheltene] led nød, hadde det vondt og fikk hard medfart. De var for gode for denne verden. De flakket omkring i øde trakter og på fjell og holdt til i huler og grotter. Alle disse fikk godt vitnesbyrd for sin tro, men de oppnådde ikke å få det som var lovt. For Gud hadde for vår skyld noe bedre i tanke; de skulle ikke nå fullendelsen uten oss.»

Det hender ikke så sjelden at beskrivelsen som vi finner i Jesaja kapittel 60 blir brukt som en skildring av hvordan det en gang skal bli i Staten Israels hovedstad, Jerusalem.

4. Nå skal vi se litt nærmere på dette kapitlet for å se om en slik forståelse er korrekt.

Jes 60:1-3
«Reis deg i stråleglans! For nå kommer ditt lys, Herrens herlighet går opp over deg. Se, mørke dekker jorden, det er stummende mørkt over folkene. Men over deg stråler Herren fram, hans herlighet åpenbares over deg. Mot ditt lys skal folkeslag vandre, konger skal gå mot din solrenningsglans.»

Legg merke til hvordan denne «deg» beskrives videre i dette kapitlet:

Jes 60:14
«… De skal kalle deg Herrens by, Sion, som tilhører Israels Hellige.»

020Her ser vi at det er «Herrens by» som omtales, men er det dermed sagt at denne byen er identisk med vår tids Jerusalem? Legg merke til hva de første kristne ble henvist til å se fram til:

Hebr 12:22
«Nei, dere er kommet til fjellet Sion, til den levende Guds by, det himmelske Jerusalem, til ti tusener av engler, til en høytidssamling.»

5. Beskrivelsen i Hebr 12:22 passer som hånd i hanske til den vi finner i Jes 60:1-3 og Jes 60:14. Her er det tydeligvis ikke snakk om vår tids Jerusalem, men om det himmelske Jerusalem som en gang skal komme ned fra himmelen til denne jord. Vi går litt videre i Jes 60:4 for å finne ut hvem «sønnene og døtrene» til denne byen er:

Jes 60:4
«Løft dine øyne og se deg om! De samler seg alle og kommer til deg. Dine sønner kommer langt bortefra, dine døtre blir båret på armen.»

Hvem samler disse «sønnene og døtrene» seg hos før de kommer til Det nye Jerusalem?

Jes 11:10
«Den dagen skal folkeslag søke til renningen fra Isais rot. [Jesus] Han skal stå som folkenes samlingsmerke, og hans bolig skal være full av herlighet.»

Jesus er samlingsmerket vi alle skal samles til. Han informerte selv om hvem som skal samle dem til hans bolig – og når:

Matt 13:30.37-39
«La dem begge vokse der sammen til høsten kommer. Og når det er tid for innhøsting, skal jeg si til høstfolkene: Sank først ugresset og bind det i bunter for å brenne det, og så skal dere samle hveten i låven min… Han svarte: «Den som sår det gode kornet, er Menneskesønnen. Åkeren er verden. Det gode kornet er de som hører riket til, [jøder + ikke-jøder som tror på Jesus som deres frelser] ugresset er de som hører den onde til. [Jøder + ikke-jøder som ikke vil tro på Jesus] Fienden som sådde ugresset, er djevelen. Høsten er verdens ende, høstfolkene er englene.»

Det står i Jes 60:4 at sønnene og døtrene (troende mennesker fra alle folkeslag) kommer til byen «langt bortefra.» Det er ingen overdrivelse! De kommer jo fra «åkeren» som er denne verden!

6. Hvis troende mennesker fra alle folkeslag er byens sønner og døtre, da må jo byen være enten deres far eller mor – dessuten må det være en «ektemake» med i bildet. La oss se hvordan dette stemmer med vårt utgangspunkt!

Jes 60:4
«Løft dine øyne og se deg om! De samler seg alle og kommer til deg. Dine sønner kommer langt bortefra, dine døtre blir båret på armen.»

DET NYE JERUSALEM ― VÅR MOR ELLER FAR?

Åp 21:9-10
«En av de sju englene som hadde de sju skålene, fylt av de sju siste plager, kom bort til meg og sa: «Kom, jeg vil vise deg bruden, Lammets hustru.» I Ånden førte han meg opp på et stort og høyt fjell og viste meg den hellige by Jerusalem. Den kom ned fra himmelen, fra Gud.»

LEE5341En brud og hustru er som kjent en kvinne. Derfor betegnes denne byen som en mor. Lammet, byens ektemann, er Jesus. Han ble introdusert som et lam av døperen Johannes: «Da så han Jesus gå forbi og sa: «Se, der er Guds lam.» (Joh 1:36) Samtidig er byen hans bolig, eller som Jesaja sier om stedet: «…Hans bolig skal være full av herlighet.» (Jes 11:10)

7. At Det nye Jerusalem faktisk blir betegnet som mor til alle troende, ser vi her:

Gal 4:24-26
«I dette ligger en dypere mening. De to kvinnene står for to pakter. Den ene, Hagar, er pakten fra fjellet Sinai; hennes barn fødes til trelldom. Navnet Hagar står for fjellet Sinai i Arabia, og Hagar svarer til det nåværende Jerusalem, som lever i trelldom med sine barn. Men det Jerusalem som er der oppe, er fritt, og det er vår mor. …»

De første kristnes oppmerksomhet ble konsekvent ledet bort fra det nåværende Jerusalem til den som er i himmelen! De hadde ingen forventninger til en eneste by her på jorden ― heller ikke til dagens Jerusalem!

Hebr 13:14
«For her på jorden har vi ingen by som består, men vi lengter etter den som skal komme.»

Hvordan kunne de første kristne være så sikker på at det skulle bli nytteløst å ha noen forhåpninger til det daværende Jerusalem — og ikke minst til templet der?

8. Svaret på dette finner vi i noe Jesus sa angående templets videre skjebne:

Matt 24:1-2
«Jesus forlot nå templet. Da han var på vei ut, kom disiplene til ham og pekte på tempelbygningene. Men han sa: «Ser dere alt dette? Sannelig, jeg sier dere: Her skal ikke bli stein tilbake på stein; alt skal rives ned.»

Templet brenner2Det gikk som Jesus sa – i år 70 e.Kr. Innvendig var templets veggpaneler overtrukket med gull. Da templet ble stukket i brann, smeltet alt dette gullet og rant ned mellom sprekkene i broleggingen. For å få tak i det verdifulle gullet, brøt romerne opp alle steinene på hele tempelplassen. Når de var ferdig med jobben, var det ikke stein tilbake på stein; alt var revet ned. Det var ikke første gang at templet var blitt jevnet med jorden.

9. Vi har tidligere sett at babylonerne rev ned templet som ble bygget i kong Salomos regjeringstid. Det var forutsagt at dette kom til å skje. Men det var også forutsagt at templet skulle bygges opp igjen etter det babylonske fangenskap:

Jes 44:28
«Om Kyros sier jeg: «Han er min hyrde, han skal fullføre alt det jeg vil; han skal si om Jerusalem: Byen skal bygges! og om templet: Det skal bli grunnlagt på ny!»

En lignende befaling om å gjenreise templet etter ødeleggelsen i år 70 er ikke blitt gitt av Gud. Man kan søke gjennom hele Det nye testamente uten å finne en slik forutsigelse/befaling. Det hender at enkelte henviser til profetien om det nye templet hos profeten Esekiel, kapittel 40 – 48.

10. Esekiel virket som profet under det babylonske fangenskap. Salomos tempel var da i ruiner. Templet han forutså var i all sannsynlighet den som ble bygget etter det babylonske fangenskap. Han skriver nemlig om en mengde ofringer som skulle gjennomføres ved dette templet. Nettopp derfor må det ha siktet til tiden før Jesus kom og gjorde en effektiv slutt på alle ofringer ved det ene offer han bar fram på Golgata en gang for alle:

Hebr 10:4-10
«For blodet av okser og bukker kan umulig ta bort synder. Derfor sier Kristus ved sitt komme til verden: Slaktoffer og gave ville du ikke ha, men et legeme gjorde du i stand til meg; brennoffer og syndoffer brydde du deg ikke om. Da sa jeg: Se, her kommer jeg for å gjøre din vilje, Gud. I bokrullen er det skrevet om meg. Først sier han: «Slaktoffer og gaver, brennoffer og syndoffer ville du ikke ha og brydde du deg ikke om,» enda det er slike offer som bæres fram etter loven. Deretter sier han: «Se, her kommer jeg for å gjøre din vilje.» Han opphever altså det som først er nevnt, for å la det andre gjelde. I kraft av denne vilje er vi blitt helliget ved at Jesu Kristi legeme ble ofret én gang for alle.»

Legg merke til hva Jesus sa angående sitt offer for menneskehetens skyld som viser at det kvalifiserer som «et frivillig offer:»

Joh 10:18
«Ingen har tatt mitt liv; jeg gir det frivillig, for jeg har makt til å gi mitt liv og makt
til å ta det igjen. Dette er det oppdrag jeg har fått av min Far.»

11. Vi skal nå tilbake til det Jerusalem som beskrives som «vår mor:»

Gal 4:26-27
«Men det Jerusalem som er der oppe, er fritt, og det er vår mor. For det står skrevet [Jes 54:1 siteres]: Gled deg, du ufruktbare, som ikke fødte, bryt ut i jubel, du som ikke hadde veer. For hun som lever alene, har flere barn enn hun som har mann.»

I Hebr 11:8 leste vi om «byen … som har Gud til byggmester og skaper.» Jesaja fortsetter i vers 4 med å si noe lignende om den mor han begynte å beskrive i:

Jes 54:5
«For han som skapte deg, er din ektemann, Herren, Allhærs Gud, er hans navn. Israels Hellige er din forløser, han som kalles hele jordens Gud.»

12. Det verset vi nå skal ta for oss blir ofte henvist til i forbindelse med at jøder fra alle verdens land blir fløyet inn til Israel for at de skal bosette seg der – .

AirlinersJes 60:8
«Hvem er disse som driver hit lik skyer, flyr som duer til sine dueslag?»

Mange mener at denne profetien sikter til vår tid, siden det har ikke vært mulig å fly før i moderne tid. Men er det virkelig slik å forstå at denne profetien sikter til jødenes tilbakevending til Israel ved hjelp av jet maskiner – eller finnes det en bedre bibelsk forklaring?

13. La oss se litt nærmere på teksten vi nettopp leste i lys av det vi allerede har sett, nemlig at det her dreier seg om Det nye Jerusalem:

24-52Jes 60:8
«Hvem er disse som driver hit lik skyer, flyr som duer til sine dueslag?»

Skyer er nevnt mange steder i Bibelen i forbindelse med Jesu gjenkomst, en begivenhet som vil sørge for at alle troende mennesker blir tatt med til Det nye Jerusalem, til stedet der Gud bor:

1 Tess 4:16-17
«For når befalingen lyder, og det høres et rop fra overengelen og støt i Guds basun, da skal Herren selv stige ned fra himmelen. Og de som døde i troen på Kristus, skal først stå opp. Deretter skal vi som er blitt tilbake og fremdeles lever, sammen med dem bli rykket opp i skyene, i luften, for å møte Herren [Folkeslagenes samlingsmerke – Jes 11:10]. Og så skal vi være sammen med Herren for alltid.»

14. Det er ikke tvil om at de som tror på Jesus som Messias skal komme til Det nye Jerusalem luftveien! Jesu gjenkomst vil dessuten sørge for at troende og ikke-troende da kommer til å bli skilt fra hverandre:

Matt 25:31-32
«Men når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sitte på sin trone i herlighet, og alle folkeslag skal samles foran ham. Han skal skille dem fra hverandre, som en gjeter skiller sauene fra geitene.»
Ingen «stabukk» får bli med på denne turen til Det nye Jerusalem! Mennesker som lar seg lede av sin egen vilje heller enn Guds veier, tjener ikke på sitt valg i det lange løp.

15. Troende mennesker har sin borgerrett et annet sted enn i et jordisk land ― det gjelder ikke minst jøder som velger å tro på Jesus som Herre og Messias:
Fil 3:20-21

PEOPLE3«Men vi har vår borgerrett i himmelen, og derfra venter vi Herren, Jesus Kristus, som frelser. Han skal forvandle vårt svake og forgjengelige legeme så det blir likt det legeme han har i herligheten. For han har makt til å underlegge seg alt.»

Jes 33:24
«Ingen borger skal si: «Jeg er syk.» De som bor der, har fått sine synder tilgitt.»

Vi har sett at hele menneskeheten vil bli delt i to deler ved Jesu gjenkomst – symbolisert ved «sauer» – de som hører Guds rike til (jøder + ikke-jøder) på den ene siden og «geiter» – de som hører den Onde til (jøder + ikke-jøder) på den andre siden.

16. Hittil har vi sett at «sauene» blir tatt med til hovedstaden i Guds rike, nemlig til Det nye Jerusalem i himmelen hvor vi allerede nå har vår borgerrett. Nå skal vi se hvordan det går med «geitene» ved samme anledning:

Sal 97:1-5
«Herren er konge! Jorden skal juble, kyster og øyer skal glede seg. Sky og skodde er omkring ham, rett og rettferd er hans trones grunnvoll. Ild går foran ham, den fortærer hans fiender [geitene] rundt omkring. Hans lynglimt lyser opp jordens krets, jorden ser det og skjelver. Fjellene smelter som voks for Herren, for ham som er herre over hele jorden.»

«Geitene» blir fortært av ild som «ugresset» i Jesu lignelse i Matt 13:. Det blir dessuten kraftige jordskjelv og vulkan utbrudd. Effekten av dette leser vi om hos profeten Jeremia:

Jer 4:23-26
«Jeg så på jorden — den var øde og tom, og på himmelen — dens lys var borte. Jeg så på fjellene — de skalv, og alle haugene bevet. Jeg så — det fantes ikke et menneske, [sauene er da i himmelen, geitene er fortært av ild] og alle fugler under himmelen var fløyet. Jeg så — det fruktbare land var blitt ørken, og alle byene var revet ned. Det var Herren som hadde gjort det i sin brennende vrede.»

SATAN BUNDET I 1000 ÅR

17. Jorden som er blitt til en avgrunn – øde og tom – blir samtidig et fengsel for Guds erkefiende:

Åp 20:2-3
«Han grep draken, den gamle slange, som er djevelen og Satan, og bandt ham for tusen år. Han kastet ham i avgrunnen, låste igjen og satte segl over, så han ikke lenger skulle forføre folkene, ikke før de tusen år var gått. Etter den tid skal han slippes løs for en kort stund.»

Det er opplagt at Satan ikke kan forføre folkene i denne 1000 års perioden. Alle som hører Gud til er i himmelen og de ugudelige er fortært av ilden. Av sitatene i illustrasjonen nedenfor, ser vi at 1000 års perioden innledes med en oppstandelse fra de døde for Guds folk. Den avsluttes med en oppstandelse fra de døde for dem som har valgt å stå på Satans side.

Åp 20:7-8
«Når de tusen år er til ende, skal Satan slippes løs fra sitt fengsel. Han skal dra ut og forføre folkene [som da er stått opp fra de døde] … og samle dem til strid, utallige som havets sand.»

ap_20_4_618. På dette tidspunkt er Det nye Jerusalem, i Åp 20:9 omtalt som «de helliges leir» blitt flyttet ned til denne jorden på en plett som blir på samme sted som det nåværende Jerusalem:

Sak 14:3-4
«Herren selv skal dra ut og stride mot disse folkene som på stridens dag, den dagen han gikk til kamp. Den dagen skal han stå med føttene på Oljeberget, som ligger rett øst for Jerusalem. Og Oljeberget skal dele seg i to fra øst til vest, så det danner seg en bred dal. Den ene halvparten av fjellet trekker seg mot nord og den andre mot sør.»

DET NYE JERUSALEM

19. Denne enorme dalen skal «fylles» med Det nye Jerusalem som vi ser av følgende Bibelsitater:

Sak 14:5-7
«Dalen ved mitt fjell skal fylles, for dalen mellom fjellene skal nå like til Asal. Og dere skal flykte som dere flyktet for jordskjelvet i de dager Ussia var konge i Juda. Da skal Herren min Gud komme, og alle hellige være med ham. Den dagen skal det skje at lyset forsvinner, og de herlige himmellysene slokner. Så skal det bli en eneste dag — Herren kjenner den — og ikke dag som veksler med natt; ved kveldstid skal det være lyst.»

Åp 21:10
«I Ånden førte han meg opp på et stort og høyt fjell og viste meg den hellige by Jerusalem. Den kom ned fra himmelen, fra Gud.»

Åp 21:23
«Og byen trenger ikke lys fra sol eller måne, for Guds herlighet lyser over den, og Lammet er dens lys.»

Åp 22:5
«Natt skal ikke være mer, og de skal ikke ha bruk for lys av lampe eller av sol, for Gud Herren skal lyse over dem. Og de skal herske i all evighet.»

20. Denne byen har et flateinnhold som langt overgår området dekket av dagens eller oldtidens Israel:

Åp 21:16-17
«Byen dannet en firkant, hvor lengden og bredden var like store. Med stangen målte han byen: Den var 12000 stadier [1 stadie = 185 meter. Dvs. 185 meter x 12000 stadier = 2220 km.] lang og like bred og høy. Han målte også bymuren: Den var 144 alen høy etter menneskers mål, som også er englenes mål.»

Sak 14:10
«Hele landet skal bli som Araba-sletten, fra Geba til Rimmon, sør for Jerusalem. Men byen skal ligge høyt på sitt sted…»

21. Kampen om Det nye Jerusalem (som skal ligge høyt i terrenget) blir kortvarig, for da vil Gud en gang for alle gjøre kort prosess:

Åp 20:9
«De drog opp på jordens høyslette og omringet de helliges leir og den elskede by. Men ild falt ned fra himmelen og fortærte dem.»

Mal 4:1.3
«Se, dagen kommer, den brenner som en ovn. Alle frekke og ugudelige skal da være som halm, og dagen som kommer, skal brenne dem opp, sier Herren, Allhærs Gud, så verken rot eller gren blir igjen. … Da skal dere tråkke de ugudelige ned, de skal være som støv under sålene deres den dagen jeg gjør mitt verk, sier Herren, Allhærs Gud.»

Åp 21:8
«Men de feige, de vantro og vanhellige, de som myrder og som driver hor, trollmenn og avgudsdyrkere og alle løgnere, deres plass skal være i sjøen som brenner med ild og svovel. Det er den annen død.»

Når synd og syndere, død, lidelse, smerte, sorg og nød er utslettet for evig og alltid, da vil Gud gjenskape denne kloden slik den var da han skapte den i begynnelsen.

22. Da vil det evige løfte til Abraham og hele hans ætt gå i oppfyllelse fullt og helt. Hovedstaden blir Det nye Jerusalem:

JESUSI1Jes 65:17-19
«Se, jeg skaper en ny himmel og en ny jord. Ingen skal minnes det som var, ingen skal tenke på det mer. Ja, gled og fryd dere til evig tid over det som jeg skaper! For jeg skaper Jerusalem om til en jublende by, og de som bor der, vil jeg gjøre til et lykkelig folk. Jeg vil fryde meg over Jerusalem og glede meg over mitt folk. Aldri mer skal det høres gråt eller klageskrik i byen.»

Åp 21:1 og Åp 21:5
«Og jeg så en ny himmel og en ny jord, for den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer. … Han som sitter på tronen, sa da til meg: «Se, jeg gjør alle ting nye.» Og han la til: «Skriv det ned, for dette er pålitelige og sanne ord.»

Sak 14:9
«Da skal Herren være konge over hele jorden. Den dagen skal Herren være én og hans navn det eneste.»

Åp 22:4
«De skal se Guds åsyn, og hans navn skal være på deres panner.»

Sak 14:8-9
«Den dagen skal det skje at det renner levende vann ut fra Jerusalem, den ene halvpart til havet i øst, den andre halvpart til havet i vest. Slik skal det være både sommer og vinter. Da skal Herren være konge over hele jorden. Den dagen skal Herren være én og hans navn det eneste.»

Åp 22:1-2
«Engelen viste meg nå en elv med livets vann, klar som krystall. Den springer ut fra Guds og Lammets trone. Midt mellom byens gate og elven står livets tre, fritt til begge sider. Det bærer frukt tolv ganger og gir sin frukt hver måned. Og bladene på treet er til legedom for folkene.»

Jes 33:20-21
«Se på Sion, byen der vi feirer våre høytider! Dine øyne skal skue Jerusalem, det trygge sted, et telt som ikke flyttes, med plugger som ikke rykkes opp, og snorer som aldri slites av. For der er Herren, den veldige, med oss. Der skal brede elver strømme fram; men på dem skal ingen båter gå, ingen mektige skuter seile.»

23. Vi går nå tilbake til Jesaja 60 for å se hvordan det vi alt har sett blir knyttet sammen med det som står der og til enda flere detaljer om Det nye Jerusalem:

Jes 60:17-18
«Jeg bringer deg gull istedenfor kobber og sølv istedenfor jern; jeg gir deg kobber istedenfor tre og jern istedenfor stein. Jeg lar freden rå over deg og rettferdigheten styre hos deg. Ingen skal høre mer om vold i ditt land, om herjing og ødeleggelse innenfor dine grenser. Du skal kalle dine murer Frelse og dine porter Lovsang.»

Åp 21:3-4 og Åp 21:21
«Fra tronen hørte jeg en høy røst som sa: «Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem. Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som før var, er borte… De tolv portene var tolv perler, hver port laget av en eneste perle. Gaten i byen var av rent gull, gjennomsiktig som glass.»

Jes 60:19
«Da trenger du ikke mer solens lys om dagen, eller månens lys om natten. For Herren skal være ditt lys for evig, din Gud skal være din herlighet.»

Åp 21:22-23
«Noe tempel så jeg ikke i byen, for Gud Herren, Den Allmektige, og Lammet er dens tempel. Og byen trenger ikke lys fra sol eller måne, for Guds herlighet lyser over den, og Lammet er dens lys.»

Jes 60:21
«I ditt folk skal det bare være rettferdige, de skal eie landet til evig tid. De er en plante i min hage, et verk jeg har gjort til min ære.»

Åp 21:27
«Men noe urent skal ikke komme inn, og ingen som farer med hedensk styggedom og løgn, men bare de som er innskrevet i livets bok hos Lammet.»

24-1124. Profeten Jesaja hadde mye mer å si om dette stedet og forholdene der både blant mennesker og dyr:

Jes 11:7
«Ku og bjørn går og beiter, deres unger roer seg i lag, og løven eter halm som oksen.»

Jes 65:25
«Ulven og lammet skal beite sammen, løven skal ete halm som oksen…Ingen skal skade eller ødelegge noe på hele mitt hellige fjell, sier Herren.»

Det evige liv skal bestå av mer enn sang og harpetoner!

Jes 65:21-22
«De skal bygge hus som de selv får bo i, plante vingårder og spise frukten selv. De skal ikke bygge så andre får bo, og ikke plante så andre får spise. De som hører til mitt folk, skal bli like gamle som trærne; de som jeg har utvalgt, skal få nyte frukten av sitt arbeid.»

25. Vi går nå tilbake til Jes 60:8 som vi har sett på tidligere. Det er ikke utenkelig at dette verset også beskriver det som vil bli en svært vanlig måte å ta seg fram til byen på, for Guds folk skal utvilsomt bosette seg over hele den nyskapte jord:

Jes 60:8
«Hvem er disse som driver hit lik skyer, flyr som duer til sine dueslag?»

Jes 58:14
«Da skal du ha din glede i Herren. Jeg lar deg dra fram over landets høyder, du får nyte arven etter Jakob, din far. Dette er ordet fra Herrens munn.»

Jes 66:22-23
«For likesom den nye himmel og den nye jord som jeg skaper, alltid skal bestå for mitt åsyn, slik skal deres ætt og navn bestå, sier Herren. På nymånedagen fra måned til måned, på sabbatsdagen fra uke til uke skal alle mennesker komme, bøye seg og tilbe for mitt åsyn, lyder ordet fra Herren.»

Slik blir byen beskrevet som troende jøder og ikke-jøder – hele Abrahams ætt – skal få komme til. Her får alle Guds løfter sin endelige og fulle oppfyllelse. Dagens Jerusalem vil aldri oppnå en slik status! Guds folk over hele den nyskapte jord skal dra – over landets høyder – til denne byen. (Da flyr man). Det skal de gjøre én gang hver uke på Sabbatsdagen, for å tilbe sin Gud og Skaper samt ved hver månedskifte – sannsynligvis for å spise av «livets tre» som i følge Esek 47:12 og Åp 22:2 «gir sin frukt hver måned.»

26. Vi avslutter dette studiet — og dette kurset, om hvilke gode planer Gud har for byen og dem som skal komme og bo der!

Jes 60:5.10
«Da skal du se det og stråle av glede, hjertet skal skjelve og vide seg ut. For havets rikdom strømmer imot deg, folkenes skatter kommer til deg. … Fremmede skal bygge dine murer, og deres konger skal tjene deg. I min harme har jeg slått deg, men i nåde er jeg barmhjertig mot deg.»

24-122eÅp 21:24-25
«Folkene skal vandre i lyset fra byen, og kongene på jorden skal føre sine rikdommer inn i den. Byens porter skal aldri stenges etter dagen, for der er ingen natt.»

Jes 55:8-9
«For mine tanker er ikke deres tanker, og deres veier er ikke mine veier, lyder ordet fra Herren. Som himmelen er høyere enn jorden, er mine veier høyere enn deres veier og mine tanker høyere enn deres tanker.»

Jer 29:11 «For jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, sier Herren, fredstanker og ikke ulykkestanker. Jeg vil gi dere fremtid og håp.»